Dagenstrid igjen og igjen og igjen

 

 

Av Jørgen Høgetveit, i www.Kommentar-Avisa.no – 22.04.10

 

Dagen er igjen i krise. Tre redaktører er forsvunnet i kriser over noen titalls år. Nå har redaktør Hove meldt sin avgang etter en beveget generalforsamling hvor han ga uttrykk for så fundamental og samvittighetsbelastende uenighet med styreformann Lines – at han med hjemmel i Redaktørplakaten valgte å si opp. Av alle ting vil han tjenestegjøre i Den norske kirke!

Eneste trøst en har oppi alt bråket – som jeg minnet meg selv om i forrige strid - er at media og de store talerstolene må det være viktig for den onde å få makt over! Da blir det selvsagt bråk.

 

Undertegnede ønsker ikke å blande seg i nok en Dagenstrid – en fikk mer enn nok av usaklige angrep i den forrige – og nå er det endatil lite igjen å forsvare. Man har annet å gjøre - og tror ikke at man fremmer Guds rike på denne måten, men noen refleksjoner kan en jo gjøre seg. Jeg kommer tilbake til det passerte.

 

Gjennom fusjon mellom Dagen og Magazinet ga en lillefingeren til karismatikken og kraftig vranglære – noe avisen har båret mer og mer preg av. Man makter intet mot Sannheten – det har man nå fått kjenne. Det eneste en nå synes å kunne oppnå, er at den mer konservative red. Kleppa overtar– og på den måten kanskje skrubber noe på utviklingen – men det er muligens for sent. Noen ønsker og arbeider for det. Dagen er infiltrert med folk og store aksjeposter av karismatikere, skaden er stor og allerede gjort gjennom fusjonen og videre ettergivenhet – dessverre.

 

Det synes som om dette spesielt var vel planlagt også fra organisasjonenes side.

 

  1. Vi merket oss tidlig at Ottosen i NLM gikk inn i styret for Magazinet – som var startet av Livets Ord (Sverige) - uten at det kom noen reaksjon fra ledelsen i NLM. De er også en av de store aksjonærene i Dagen.
  2. Så startet Dagen samarbeidet om ”Velsignet helg” med Magazinet. Det syntes også å utvikle seg uten særlige innsigelser.
  3. Så står man etter hvert smilende fram og annonserer fusjon mellom Dagen og Magazinet – noe flere av oss registrerte med den største forundring – selv om man etter hvert hadde registrert en betydelig svikt på flere områder.
  4. Uten at en husker det med sikkerhet, så forekommer det meg at avtalen med Magazinet gikk ut på at man etter en tid skulle slette navnet Magazinet og integreres fullstendig i Dagen. Dette synes selvsagt ikke å skje – og det kunne en fortalt styret og redaktørene på forhånd – at å menge seg med disse vranglærende krefter – gjør at velsignelsen viker og kreftene får makt over Vestlands-Dagen, til stor sorg for mange. Uansett avtaler er det dette som er i ferd med å skje – etter en lang tids utvikling.

Jeg og min familie hadde en del aksjer i Dagen – men solgte oss ut for flere år siden – p.g.a. at en så en utvikling som en ikke likte, og det nyttet jo ikke å si noe.

  1. Men i denne prosessen hadde man følelsen av at red. Kleppa ble ”mobbet” og skjøvet noe i bakgrunnen for Selbekk som fikk en ganske fremtredende plass i Dagen – på tross av at han kom fra et bortimot konkursbo og med sin karismatiske bakgrunn. Jeg syntes også at han hadde en heller fomlet opptreden i Karikatursaken. Andre religioner gjør man stort sett ikke narr av – men møter med kritikk og argumentasjon. Det regnes ikke for kamp for ytringsfriheten – men dårlig folkeskikk å gjøre narr av andres religion. En merket seg også at man i et større oppslag avbildet Kleppa og Ekman (Livets Ord) og skrev om ”ekteskap” mellom lekman og Ekman – noe selvsagt Kleppa distanserte seg fra senere. Og når en først er inne på Ekman, så har en med sorg sett at han fikk slippe til med helsider positiv til katolisisme og ”Avtalen om rettferdiggjørelsen” – diamanten i vår evangelisk-lutherske tro – noe C. Fr. Wisløff m.fl. talte sterkt imot på seminarene til Akademiet for Kristen Folkeopplysning (AKF).
  2. Nok en grunn som peker i retning av at dette var vel planlagt, er at Selbekk i disse tider i Den norske kirke går hen og melder seg inn i den. Var det for å gjøre seg mer ”spiselig” for organisasjonene og Dagen styret, når evt en konflikt dukket opp og han kunne være aktuell kandidat som sjefsredaktør?
  3. Fra selve generalforsamlingen merket en seg at NLM og Indremisjonsforbundet var med på å velge inn i det nye styret Lines som formann og Vegar Kobberdal som nestformann. Sistnevnte var tidligere formann i styret for Magazinet.
  4. Lines hadde i flg Hove gått bak ryggen på Hove og signalisert at det skulle bli midler til en omlegging av Dagen om en kunne komme rundt Hove og hans fornyelse av Dagen – noe Lines avviste. Men etter avvisereferatene å dømme - ikke motsagt på en overbevisende måte. Hoves forslag til endring av avisen – hadde de lagt på ”vent”, mens Hove opplevde det som en avvisning.
  5. Den egentlige grunnen til sin avgang ville ikke Hove ut med til noen av avisene. Men han sa i allefall at det ikke hadde noe med karismatikken å gjøre – for de hadde tilsatt folk og hatt oppslag av den karakter. Da vet vi det, men hva var da hovedårsaken? I et oppslag sier Hove at ”konflikten har handlet om avisens grunnsyn.” Ytterligere detaljer får vi ikke.
  6. Kleppa er intervjuet om sin fremtid i Dagen – men svarer etter min mening noe ullent – og kan vel helst tolkes dit hen at om han ikke blir sjefsredaktør – trekker han seg. Da er Dagen etter min mening tapt, og veien er åpen for andre krefter og linje. Siden Ottosen også ble valgt inn i styret som ny – er organisasjonenes mann, og han tidligere er tatt inn i varmen av Selbekk i Magazinet – kan en vel regne med at han er Selbekks mann – om ikke noen har ambisjoner om å sette han inn som sjefsredaktør?

 

For mange år siden var vi en gjeng som gjerne ville hjelpe Dagen på fote sammen med de gamle vennene av Dagen: Erling Severinsen og Hummelsund – fordi det var det siste kristne daglige talerør i media vi hadde. Selv spurte jeg mine venner i AKF om jeg burde si meg villig til å være med i styringen av Dagen – noe de ivret for. Jeg sa meg villig til å være 1. varamann slik at jeg fikk dokumentene og kunne gi råd, men så trakk styreformannen Svindland og en til seg – og dermed var jeg i styret – og ble etter hvert involvert i stridigheter jeg ikke ønsket.

Det ble et voldsomt oppgjør hvor tre av oss: Per Brattgjerd, Axel Remme og jeg stort sett ikke tok til motmele i avisen mot alle angrepene i Dagens spalter, helsides underskriftskampanjer, trusselbrev i posten fra kristne brødre med noen Gudsord hektet på. Gamle kjenninger nektet endatil å hilse på en i Generalforsamlingen i Dagen. Jeg har knapt opplevd noe lignende gjennom mange år i politikken. Dundrende uenige – ja vel – men kan jo snakke sammen og ta en kopp kaffe! Og under gen. forsamlingen – trodde vi tre vi skulle få tid til å fortelle sannheten, men vi ble avspist med 5-10 min av ordstyrer Kleppa så vidt jeg husker. Vi har solid dokumentasjon på alt dette, samt to fyldige notater av tidligere prost Stein Henriksen om hva som utspant seg i denne striden. Den nesten eneste positive delen av striden var at Finn Jarle Sæle en god stund senere på lederplass ba oss tre om unnskyldning for det vi hadde fått gjennomgå.

Hove klistret i stridens hete mitt bilde i toppen av en side hvor våre tres lille redegjørelse stod – og festet meg sterkt til striden, hvilket ikke var rett. Og Lines – som jeg ringte en stund etter striden med ønske om at han ryddet opp i Dagens spalter, ble det ikke noe av. Vel, det er deres valg. De gjør som de vil og ikke vil – men det lønner seg aldri å la slik en urett ligge som en surdeig og gjære, om man forstår det eller ikke.

 

Så kom skismaet med en ny avis og synkende opplag for Dagen, og en senset en utvikling jeg aldeles ikke likte. Jeg og min familie – som altså hadde en god del aksjer i Dagen – bestemte oss derfor for å trekke oss helt ut og solgte aksjene. Vi brukte heller pengene på www.Kommentar-Avisa.no  o.a. Er man ikke interessert i annet enn arbeidskraft og pengene – er en selvsagt heller ikke interessert i å støtte organet. Og dette at Dagen skulle forkorte mine artikler uten å opplyse at de var forkortet av redaksjonen – noe enhver annen normal redaksjon gjør – gjorde at jeg kuttet artikler til Dagen for godt, men med tungt hjerte – for jeg hadde skrevet mye i Dagen, og før krigen min far likeså. Jeg mottok også en rekke hyggelige ”Dagens blomst” o.a. – så stoffet satte man tydeligvis pris på. Men nok er nok! Nå har en del av oss opparbeidet oss andre kanaler ut til kristen-norge hvor vi slipper uro, konflikter og dette vaset.

 

Nå er det storkonflikt igjen – og mye tyder på at det synger på siste verset for en avis på evangelisk-luthersk grunn – samtidig med at Den norske stat også snart forlater det ”evangelisk-lutherske” fundament – og med en kirke på like ville veier. Utviklingen har vi sett lenge i Dagens spalter – og rent ille ble det etter fusjonen med Magazinet. De trodde kanskje de var smarte ved å fusjonere med et bortimot konkursbo av et vranglærende media startet av ”Livets ord.” Men når man gir lillefingeren til den slags, får en fort merke at de tar makta – noe som avtegner seg rimelig klart etter sist generalforsamling.

Utviklingen en har merket seg, er at det er mange som er gitt spalteplass i Dagen o.a. som ingenting har å gjøre i en kristen avis. Verden har media nok! Kanskje det verste en har merket seg – bortsett fra Bentleyreportasjer etc., er altså Ulf Ekmanns innlegg bl.a. hvor han uttalte seg positivt til avtalen om rettferdiggjørelsen mellom den lutherske og katolske kirke.

 

Det ser ut som det sentrale mantra i Dagen har vært en meget vid tolkning av ”evangelisk” som nok har med viktige punkt, men midlene dåp og nattverd synes ikke å være med i denne definisjonen – i all fall ikke i mange spaltemeter utenom ledere – dermed flyter samarbeidet mer og mer ut i mange retninger. Andre hensyn teller selvsagt med i en redaksjon.

 

Mitt endelige tips om den videre utvikling er at disse to Bergensavisene: Dagen/Magazinet og Norge I Dag etter hvert vil fusjonere. Etter som de nærmer seg mer og mer under evt ledelse av Selbekk, går det den veien om ikke noe drastisk skjer. Sæle håpet nok å fusjonere med Magazinet i sin tid, men Dagen kom dem i forkjøpet. Sælegruppen har fremdeles betydelige aksjeposter i Dagen. I et slikt senario vil en anse det som rimelig sikkert at viktige deler av ”grunnfjellet” i Dagen sier opp – for så vidt samme utvikling som en ser i det liberaliserte Kr.F. Kanskje får vi et kortere eller lengre mellomspill med Kleppa i redaktørstolen og med store styringsproblemer – som kan føre fram til en endelig sammenslåing av rent overlevelsesbehov. Og Vårt Land har jo flere ganger tenkt fusjonstanker med Dagen. Mangt kan skje når basis fravikes.

Styremøtet 28. april vil vise hvilken vei avisen flagrer i tidsvinden, om det skjer i en mild bris – eller i en sønderrivende storm. Det kristne lekfolk venter i spenning!

 

Etterord: Norge og vårt folk er i dag inne i så avgjørende kamptider fra familiene, til menighet og samfunn, at enhver som ser det - og vil være hos Herren - må komme seg inn på klippegrunnen i en hel Bibel og fedrearven etter fedrene i Grunnloven (Hebreerbrevet 13) og kjempe derifra. Noe annet er nytteløst. Flertall eller mindretall spiller ingen rolle. Det som betyr noe er at Gud går med. (2. Krønikerne 14, 11. ”Da ropte Asa til sin Gud og sa: For deg gjør det ingen forskjell enten du hjelper den mektige eller den maktesløse. Hjelp oss Herre vår Gud! Til deg setter vi vår lit, og i ditt navn er vi gått ut mot denne store mengde. Herre, du er vår Gud; la ikke et menneske stå seg mot deg. Da lot Herren etiopierne bli slått,-”)