Bare sult i Norge – får ekspertene til å våkne

 
 

 


Av sivilagronom Jørgen Høgetveit, i www.Kommentar-Avisa.no – 03.05.10

 

Ekspertisen plager?

Når alle skjønner en ting, er det oftest for sent – og særlig gjelder det spesialutdannede eksperter med sin sektorforståelse av virkelighet og samfunnets behov og virkemåte fra det primære til det sekundære og tertiære av veier til næring og inntekt. Det er dramatisk rett det høyesterettsadvokat A. Nordhus ofte siterte i retten når ekspertene irriterte han: ”En ekspert er en mann som ikke tar feil i den minste detalj – på sin ville flukt uti de store villfarelser.”
Og mange av dem anser seg selv som så ferdigutdannet at de aldeles ikke er dannet, men ferdig, som en skrev i Vårt Land for noen år siden. Men makt har de – og de viser tydelig hva som bor i dem. De er ikke til å nå inn til med fakta og argumenter. Bondevett og ”comen sence” lytter man ikke til – enda de må bære dagens byrde og hete den dagen krisene setter inn for alvor. Endog en høyt aktet teolog på midten av 1800-tallet våget seg til å snakke om ”nødsprinsippet” overfor lekmannen som hadde tatt hele kampen for den kristne frihet i landet! Og den meget dyktige sivil agronom Trygve Haugeland – med innstilling til kongen for sine eksamener samt en rekke viktige toppverv – måtte finne seg i instruksjon og tilsidesettelse av folk som overhode ikke hadde peiling på hans fundamentale fagfelt. Man møter akkurat det samme i dag på dette helt fundamentale området for menneskelivet – hvordan jord, vann, planter og fotosyntesen og husdyr skal forvaltes for å skaffe mat, råstoffer og miljø for mennesket.

 

Sultedøden

I mens stuper millioner av menneskeliv ut i elendighet og til slutt i en alt for tidlig grav. Jeg har selv kjørt inn i slike landsbyer en morgen hvor de hadde kastet opp 23 steingraver etter dødens fangst på kort tid.

Man snakker så kjekt om å ”tenke globalt og handle lokalt”, men det blir stort sett med praten – mens er fortsetter å la skipskjølen pløye maten til Norge i økende grad (selvforsyning nå 35-40%) – mens bondestanden sultefôres og legges ned i tusentall hvert eneste år. Store beiteressurser i Norges utmark og jordbruksareal ligger brakk og uhøstet, mens livets store selvoppnevnte økologer og vernere leker seg med rovdyrene. Maten tappes fra de som kunne trenge det langt bedre – og vi gir dem kun litt nødhjelp når nøden er akutt, men det langsiktige arbeidet med å gjenreise skogene og miljøet for i det hele å kunne bo og drive et skikkelig jordbruk – blir ikke gjort.

 

Hva synes de om hjelpen?

Det er ikke det minste rart at sjefen for investeringene i Landbruksdep. i Etiopia uttaler følgende:

 ”Essays Kebede er investeringsdirektør i Etiopias landbruksdepartement. Han ser utlendingenes utnyttelse av jorden som landets eneste vei til modernisering, og gir uttrykk for en utbredt mistro til statsapparatet mot vestlige hjelpe- organisasjoner.” Videre sier han: ”Mange i den rike verden hadde vel foretrukket at vi fortsetter å være fattige og avhengige av velferd.”

Hvor skal de hente ressursene fra om ikke fra en skikkelig innsats for å reise et næringsliv fra naturgrunnlaget som kan skaffe dem mat og råstoffer og gi midler til skole- og helsevesen m.m.. Det tar selvsagt tid, men da må man begynne skikkelig som bl.a. H. Nielsen Hauge og hans folk gjorde med å få fart på det menneskene skal leve av. Han utga lærebok i landbruk og var i aller høyeste grad åndelig! Dette kan da ikke være vanskelig å forstå? Og det verste er at dette overfornevnte sitatet er han ganske sikkert ikke alene om i u-landene.

 

Verdenssamfunnet bryr seg ikke?

Verdenssamfunnet lovet seg selv for noen år siden at de skulle halvere sulten i verden fra ca 500 millioner til 250 millioner – isteden har sulten vokst til godt en milliard, og finanskrisa forsterker den ytterligere. Bistandsmidlene til landbruket i verden var på 17 % i 1980 og er sunket til 3,8 % i 2006! Det er verken åndelig eller humant – spør du meg.

 

Naturressursenes forvaltning av fundamental betydning

Statsminister Per Borten og Trygve Haugeland laget den første naturressursmeldingen for Norge i sekstiåra, fordi de sa det kunne bli ”skjebnesvangert” for et folk ikke å ha oversikt over sine naturressurser som kunne produsere mat og råstoffer fra fotosyntesen. De ville ha et Naturressursdepartement – men sosialistene gjorde det til et miljøverndepartement. Langt unna det fundamentalt rette: ”Protect and produce” – vern og produser.

Jeg har holdt øye med naturressursene i verden siden min meget dyktige professor Breirem på Ås (NLH, nå Universitet for miljø og biovitenskap) uttalte at ”vi ble vår jords vandaler”, las en rekke av bøkene til professor Borgstrøm om den synkende produktiviteten av de forskjellige naturressursene i verden og fulgte videre med i en god del av hva World Watch Institute skrev om jordens tilstand, osv, osv.

Og mine opplevelser i Tanzania, Etiopia og Mali satte en tykk strek under forståelsen av hva disse karene har prøvd å fortelle oss.

 

På den andre siden var det mest gledelig og oppbyggelige man har opplevd på dette området, da jeg av fagforeningen min fikk et stipend for å se på gjenreisningsarbeidet i Negevørkenen i midten av 80-åra. I mange dager reiste jeg rundt med folk fra deres Landbruksdepartement. Jødene møtte et smadret landskap av ørken og sump – og har i dag gjenreist det fra 3-4 % selvforsyning til over 90 % - samt reskoget landet slik at det gir nedbør og miljø. De har forstått at ”uten skog intet liv” for skogen har en rekke avgjørende funksjoner både for vannhusholdning, råstoffer og miljøet ellers. Endog i områder med ca 160 – 180 millimeter nedbør per år har de reist store skoger uten vanning! Men det man er interessert i om Israel, er stort sett alt det ”gale” de gjør, mens de kunne samarbeidet med dem for å løse verdens mest fundamentale problemer og nød om mat, vann og miljø for millioner av mennesker. Men her sendes det heller Wold fra Midtøsten til oss fra media dag ut og dag inn!

 

Massedøden fortsetter!

Det dør 25 000 hver dag av sult - 18 000 av dem er barn, men pytt, pytt det er ikke oss og våre barn det gjelder. Nei, ikke nå! Massevis er underernærte – men hva kommer det oss ved – vi er jo for mange likevel her i verden. Man sier selvsagt ikke dette direkte, men praksis viser hva man tenker.

I den meget omskrytte delelinjeavtalen ser man det igjen. Man bytter oljefat mot matfat i Barentshavet – og de langt mer langttenkende russere (de er sjakkspillere) er selvsagt mer opptatt av fisk til folket – enn en norsk ledelse med sine siviløkonomer som mener at mat er det nok av i EU, og bønder er stort sett bortkastet arbeidskraft og penger – les subsidier.

 

Ja, avtroppende ledelse i Landbruksdepartementet omtalte denne dramatiske nedbygging av landbruket - en suksesshistorie bare fordi det var produsert mer mat i Norge med mindre bønder. Men at mye av dette var oppnådd ved å sette vår beredskap i fare, avsette tusenvis av bønders kompetanse og produsere på importert kraftfòr og mat ble ikke omtalt. Jeg prøvde en gang å få ørens lyd for en artikkel som het: ”Kutt kraftfòr – ikke bønder”, men den bekom ikke landbrukspolitiske kretser vel. Og M. Norderhaug i World Watch Inst. ble i sin tid under en stor offentlig konferanse omtalt som ”dommedagsprofet” av den samme toppledelse i Landbruksdepartementet - hvilket jeg behørig kommenterte både da og i Nationen etterpå.

Det går noen grenser i å la dumskapen føre ordet og råde!

 

Bonde, husmor, kjøkkenbenk og livsforvaltning

Nei, bonden, husmoren og kjøkkenbenken står sannelig ikke høyt i kurs i dag – selv om det er de viktigste forvaltere vi har så lenge vi vandrer her på jorden. Og vår omsorg og medfølelse for verdens sultne millioner foregår stort sett på pratestadiet i forhold til våre enorme ressurser og muligheter. Garborg forstod - når han talte om at man kunne ha lommene fulle av penger, men tørste, fryse og sulte i hjel om det ikke var mat, drikke og klede å få. Helse og arbeidskraft får man ikke primært av helsevesenet, men av mat, klær og hus etc, som gir krefter og motstandskraft. Så må en ha ressurser til å beskytte seg mot smitte – og det meste av dette stammer fra den sosioøkonomiske utvikling som Norges historie forteller og bekreftes av både statsfysikus Meldby (Oslo) og dr. med (epedemiolog) Fostervold: Men kua glemmer fort at den har vært kalv!


Dostovjeskij - den store russiske forfatter ble aldri trett av å minne det russiske folk om at det russiske ord for bonde var avledet av kristen. Hva siktet det til? Selvsagt den som står i kontakt med himmelens og jordens skaper som har gitt oss jorden med ressurser som en bolig for oss og forvalteroppdraget over jorden. ”Da vi troløse ble mot himmelen – forrådte vi jorden” skrev Kjærup Bjørnebo en gang.

Når man ikke forstår dette, er det jeg sukker: ”Overfladiskhet er tidens svøpe, skoleflink og puggbelært, uten innsikt i Guds rike, uten innsikt vidt og fjernt.” Dostovjeskij var en forfatter som ”tenkte vidt og langt, ikke kort og trangt” som sektorspesialistene gjør det motsatte i dag til mer og mer spesialisert man blir.

 

Hvis du forstår alvoret – hva da?

Hvis du forstår alvoret i det verden og Norge står overfor med nedbygd landbruk, lite kornsiloer, minimalt forsvar osv – kan du begynne med å lese ”Topsoil and civilizations” V. G. Carter and T. Dahle, University of Oklahoma Press som forteller hvordan mennesket har stelt med det viktigste fundament for liv – jorda – gjennom alle tider. På sin ferd over jordens ansikt har de etterlatt seg ørkener i sine fotefar, sier de et sted. De eneste som har snudd denne uhyggelige utvikling, er jødene - sier denne bok. Så kan du fortsette med World Watchs Inst. sine store årlige rapporter, sjekke opp litt om den gryende fosforkrisa i verden, et grunnleggende planteproduksjonsmiddel.

”Nødens økologi. Afrikas krise” av Magnar Nordenhaug i World Watch Inst Norge er også vel verdt et studium. Ønsker noen flere henvisninger så er det nok å ta av. Litt finner du også om saken i www.Kommentar-Avisa.no blant våre flere tusen artikler. Gidder du ikke det - synes jeg et godt råd er det jeg las på et bilverksted for mange år siden: ”Hjelp meg til å holde min lukket, inntil jeg vet hva jeg snakker om”!


La meg slutte med følgende sitat:

”Kornmarkene seirer alltid over slagmarkene.” og fra Ordspråkene 28, 19 i Den hellige Skrift: ”Den som dyrker sin jord, får spise seg mett, mens den som jager etter tomhet, mettes med armod.”