Avskoging, flom og tørke – død og elendighet

 

 

Av sivilagronom Jørgen Høgetveit, i www.Kommentar-Avisa.no - 20.08.10 

 

Igjen og igjen kommer meldingene fra Kina, fra India, Pakistan, Kashmir og Afrika om kjempeflommer og tørke. Heller ikke USA og Europa er unntatt katastrofemeldinger om flom og store ødeleggelser. TimeMagazine skrev for noen år siden om Sahara som ”hoppet” over Middelhavet!

Hadde økonomer, teknokrater m.fl. villet lytte til folk som har forstand på naturressurser og forvaltning av dem – kunne man kanskje kommet i gang med å gjøre noe med årsakene og rette opp elendigheten. Men nei takk sann.


Igjen og igjen prøver vi å fremholde hva tidligere leder for World Watchs Institute i Norge, Magnar Norderhaug skrev i sin lille bok: ”Nødens ansikt”. Der skriver han: ”Grovt sett virker skog- og buskmarksområdene i Afrika som svamper. De sørger for at vann lagres og at opptil ¾ av nedbøren gradvis kan føres tilbake til atmosfæren som vanndamp. Skogsmark som ryddes, fører bare omkring ¼ av nedbøren tilbake som vanndamp til atmosfæren. Resten renner raskt vekk etter et regnfall, samtidig som mye av det livsviktige jordsmonnet følger med.”
M.a.o. er man inne i en ond sirkel til mer skog som hogges, beites og brennes bort. ”Uten skog intet liv”. En av standardbøkene om matjorda i verden ”Topsoil and civilzations” (Matjorda og sivilisasjonene) taler på mye samme måten når den forteller om skogen og matjorda og erosjonen i verden og konsekvensene av det. Og dette har bare øket på gjennom århundrene for nå å ramme millioner av mennesker og deres naturressurser i dag uten at noe adekvat blir gjort.

Og det er ikke bare atmosfæren som nyter godt av øket vanndamp via skogens fordamping, men vannet lagres en stund og bygger opp grunnvannsreservene – som synker dramatisk under de fleste store slettelandskap i dag. Selv har jeg sett dette i Mali. Og rigger man til pumpeutstyr for å utnytte grunnvannet - uten å restaurere skogene – er det ikke lenge før grunnvannet synker og skadene blir større enn før.

I Tanzania fikk vi beskjed om at hvis vi tok en rast nede ved et elveleie og det begynte å regne – måtte vi fjerne oss snarest mulig, ellers kunne vannmassen ta oss. Da kom flomveggen (flash-floods). I Etiopia så jeg en lastebil som hadde kjørt seg fast i forsøket på å komme over ei nesten tørr elv. De ga opp og forlot bilen. Om natten kom regnet. Da jeg passerte neste dag, stod bilen nedgravd i jord og sand langt nede i elveløpet.

 

At det skal være så ufattelig vanskelig å begripe at skogene må på plass igjen uansett hva det måtte koste, er ubegripelig. Når ¾ av det vannet som skulle vært holdt tilbake i naturen ikke blir det - og kanskje ytterlige regnvann blir konsentrert om nedbørrike områder p.g.a. forandring av luftstrømmene – er det innlysende at man får brutale flomvegger i elvene på opptil 8 m som i Somalia. Omoelven i Etiopia flommet også fra et avskoget landskap og tok 800 menneskeliv – kanskje flere. Og Pakistan er nå det verste eksempel i nyere tid. De eneste som har gjort noe med landet sitt av betydning for bærekraft, økonomi og miljø – er jødene som kom til et land av ørken og sump, men nå har plantet ca 250 millioner trær og fått bærekraften tilbake i landskapet! De kan det! Vil verden høre? Dette sier faglitteraturen, og jeg har sett det ved selvsyn etter flere dagers reise i 1985 med fagfolk fra Landbruksdepartementet i Israel.

Det er dog jordens natur-ressurser og fotosyntesen med en riktig og god forvaltning som ligger i bunnen av alle nasjoners liv og helse og økonomi og miljø.

 

Kina er det verste eksempel på hvordan man gjennom århundrene raserer skogene. Flommene og jordskredene øker – samt erosjonen. Verdifulle jordressurser forsvinner til havs – som vi ser det rundt nesten hele Middelhavet. Elvene renner ut mot slettelandet og erosjonsmassene fra avskogede områder avsettes i innsjøer og elveleier på sin vei mot havet. Elvebunnene stiger og det bygges diker – inntil bunnen ligger over landskapet rundt – som bl.a. i de store elvene i Kina. Så kommer stadig større flommer, mer erosjonsmasse, og dikene ryker og katastrofene er et faktum. Derfor også ”Tårenes flod” i stedet for ”Den gule flod” som er full av erosjonsmasser. I tillegg synker grunnvannet under Beijing med ca. ½ m til året og vinderosjonen fra avskogede områder legger tykke lang med løss og finsand inn over byen. Kanskje fokus i deres økonomi burde flyttes fra produksjon av masse unødvendige industrivarer – til rehabilitering av landskapene deres før de går under.

Men eksemplene kunne mangedobles fra de fleste kontinenter hvor andre ting som asfaltering og lukking av flomsystemer osv. kommer i tillegg og øker flomfarene.

Når skal stater og organisasjoner sette i gang å reskoge verden? La det være og millioner vil fortsatt drukne, og verden vil ikke ha ressurser lenger til å møte en stigende nøds enorme behov.