Apostlenes kamp og forkynnelse - aktuelt for oss?

 

 

Av Jørgen Høgetveit, i www.Kommentar-Avisa.no – 25.10.10

 

Apostlene hadde møtt Jesus etter oppstandelsen, og nå var de overbevist ut fra det de hadde sett og hørt. Jesus hadde overvunnet døden. Han var den han sa han var. De andre hadde tatt forferdelig feil – og hans utvalgte hadde rett og var utsendt av Han. Her kan vi lese hva de forkynte og kampen deres med de åndelige og verdslige ledere. Her er det mye å lære til vår tids kamp.

 

Budskapet var Jesu navn og hans oppstandelse

Ap.gj. kp. 4: ”Men mens de talte til folket, kom prestene og høvedsmannen for tempelvakten og sadduseerne over dem; 2 de harmedes over at de lærte folket og forkynte i Jesus opstandelsen fra de døde, 3 og de la hånd på dem og satte dem i fengsel til den næste dag; for det var alt aften. 4 Men mange av dem som hadde hørt ordet, kom til troen, og tallet på mennene blev omkring fem tusen.

 

Så kommer myndighetene – uvitende som politikere

5 Dagen efter skjedde det da at deres rådsherrer og eldste og skriftlærde samlet sig i Jerusalem, 6 og med dem ypperstepresten Annas og Kaifas og Johannes og Aleksander og så mange som var av yppersteprestelig ætt, 7 og de stilte dem frem midt iblandt sig og spurte dem: Ved hvilken kraft eller ved hvilket navn gjorde I dette?

 

Frigjorte, frimodige lekfolk forkynner Sannheten

8 Da sa Peter til dem, fylt av den Hellige Ånd: I folkets rådsherrer og Israels eldste! 9 Når vi idag blir tatt i forhør for en velgjerning mot et sykt menneske, om hvad han er helbredet ved, 10 da være det vitterlig for eder alle og for hele Israels folk at ved Jesu Kristi, nasareerens navn, han som I korsfestet, han som Gud opvakte fra de døde, ved ham står denne helbredet for eders øine. 11 Han er den sten som blev forkastet av eder, I bygningsmenn, men som er blitt hjørnesten. 12 Og det er ikke frelse i nogen annen; for det er heller ikke noget annet navn under himmelen, gitt blandt mennesker, ved hvilket vi skal bli frelst.

 

Dette skjønte de ikke

13 Men da de så Peters og Johannes' frimodighet og fikk vite at de var ulærde og lege menn, undret de sig, og de kjente dem igjen, at de hadde vært med Jesus; 14 og da de så mannen stå ved deres side, han som var blitt helbredet, kunde de ikke si imot. 15 De bød dem da gå ut fra rådet, og de rådførte sig med hverandre og sa: 16 Hvad skal vi gjøre med disse mennesker? for at et vitterlig tegn er gjort ved dem, det er åpenbart for alle som bor i Jerusalem, og det kan vi ikke nekte.

 

Straffereaksjoner som ikke hjalp

17 Men forat det ikke skal utbrede sig mere blandt folket, så la oss alvorlig true dem til ikke mere å tale i dette navn til noget menneske! 18 Så kalte de dem inn og bød dem at de aldeles ikke skulde tale eller lære i Jesu navn. 19 Men Peter og Johannes svarte dem: Døm selv om det er rett i Guds øine å lyde eder mere enn Gud! 20 for vi kan ikke la være å tale om det som vi har sett og hørt. 21 De truet dem da enn mere, og så lot de dem gå, da de for folkets skyld ikke fant nogen råd til å straffe dem; for alle priste Gud for det som var skjedd; 22 for han var mere enn firti år gammel den mann som dette helbredelsestegn hadde hendt med. 23

 

Bønnemøte med kraft og tillit til Skaperen og det profetiske Ord

Herren er redningen – menneskefrykten forsvinner

Da de nu var løslatt, kom de til sine egne og fortalte dem alt det yppersteprestene og de eldste hadde sagt til dem. 24 Da de hørte det, løftet de samdrektig sin røst til Gud og sa: Herre! du som gjorde himmelen og jorden og havet og alt det som i dem er, 25 du som ved din tjener Davids munn sa: Hvorfor fnyste hedningene og grundet folkene på det som fåfengt er? 26 Jordens konger steg frem, og høvdingene samlet sig sammen mot Herren og mot hans salvede - 27 ja i sannhet, i denne by samlet de sig mot din hellige tjener Jesus, som du salvet, både Herodes og Pontius Pilatus med hedningene og Israels folk, 28 for å gjøre det som din hånd og ditt råd forut hadde besluttet skulde skje.

 

9 Og nu, Herre! hold øie med deres trusler, og gi dine tjenere å tale ditt ord med all frimodighet, 30 idet du rekker din hånd ut til helbredelse og til tegn og undergjerninger ved din hellige tjener Jesu navn.

 

Samdrektig bønn fra Salmene som de kunne utenatt – utløste himmelske krefter

31 Og da de hadde bedt, skalv det sted hvor de var samlet, og de blev alle fylt med den Hellige And, og de talte Guds ord med frimodighet. 32 Men hele flokken av dem som var kommet til troen, hadde ett hjerte og en sjel, og ikke en sa om noget av sitt gods at det var hans eget de hadde alt felles. 33 Og med stor kraft bar apostlene frem vidnesbyrdet om den Herre Jesu opstandelse, og det var stor nåde over dem alle. 34 For det var heller ikke nogen trengende iblandt dem; for alle som eide akrer eller hus, solgte dem og bar frem verdien av det de hadde solgt, 35 og la det for apostlenes føtter, og det blev delt ut til enhver efter som han hadde trang til. 36 Og Josef, som av apostlene hadde fått tilnavnet Barnabas, det er utlagt: formaningens sønn, en levitt, født på Kypern,37 som eide en aker, solgte den og bar frem pengene og la dem for apostlenes føtter.

 

I kp 5 får vi først høre om hvordan Ananias og hans kone løy for Gud og mennesker – Peter avslører dem og de faller begge døde om, og stor frykt kommer over alle som hørte dette, og apostlene forsatte sin frimodige gjerning i folket og for Det høye råd:

 

12 Men det blev gjort mange tegn og undergjerninger blandt folket ved apostlenes hender, og de holdt alle samdrektig til i Salomos buegang. 13 Av de andre vågde ingen å holde sig til dem; men folket priste dem; 14 og dess flere troende blev vunnet for Herren, menn og kvinner i hopetall, 15 så de endog bar de syke ut på gatene og la dem på senger og benker, forat endog bare skyggen av Peter kunde overskygge nogen av dem når han kom. 16 Ja, også fra de omliggende byer kom de sammen i mengde til Jerusalem og førte med sig syke og folk som var plaget av urene ånder, og de blev alle helbredet.

 

Nå ble myndighetene alarmert – de skulle jo ivareta folket mot romerne.

De finner tomt fengsel og apostlene i Tempelet med frimodig forkynnelse!

17 Da stod ypperstepresten op og alle de som holdt med ham, det var sadduseernes parti, og de blev fulle av nidkjærhet 18 og la hånd på apostlene og kastet dem i det offentlige fengsel. 19 Men en Herrens engel åpnet om natten fengslets dører og førte dem ut og sa: 20 Gå avsted, og stå frem og tal i templet alle dette livs ord for folket! 21 Da de hørte dette, gikk de mot dagningen inn i templet og lærte. Da nu ypperstepresten og hans følge kom, kalte de sammen rådet og alle Israels barns eldste, og sendte bud til fengslet for å hente dem. 22 Men de tjenere som kom dit, fant dem ikke i fengslet; de kom da tilbake og meldte: 23 Fengslet fant vi pålitelig lukket, og vaktmennene stod ved døren; men da vi lukket op, fant vi ingen der inne.

24 Da høvedsmannen for tempelvakten og yppersteprestene hørte disse ord, visste de ikke hvad de skulde tenke om dem, og hvad dette skulde bli til. 25 Da kom det en og meldte dem: Se, de menn som I kastet i fengsel, står i templet og lærer folket. 26 Da gikk høvedsmannen avsted med tjenerne og hentet dem, dog ikke med vold; for de fryktet for folket, at de skulde bli stenet.

 

Trues og piskes til taushet og tanker om nye drap?

Gamaliel be dem ta det med ro og tenke seg om.

 27 Og da de hadde hentet dem, stilte de dem for rådet, og ypperstepresten spurte dem og sa: 28 Vi bød eder strengt at I ikke skulde lære i dette navn, og nu har I fylt Jerusalem med eders lære og vil føre dette menneskes blod over oss!

29 Da svarte Peter og apostlene: En skal lyde Gud mere enn mennesker. 30 Våre fedres Gud opvakte Jesus, som I drepte ved å henge ham på et tre; 31 ham ophøiet Gud ved sin høire hånd til høvding og frelser, for å gi Israel omvendelse og syndenes forlatelse. 32 Og vi er hans vidner om disse ting, og likeså den Hellige Ånd, som Gud gav dem som lyder ham. 33 Da de hørte dette, skar det dem i hjertet, og de la råd op om å slå dem ihjel. 34

 

Men det stod op en fariseer i rådet ved navn Gamaliel, en lovlærer som var høit aktet av hele folket, og han bød å føre mennene ut et øieblikk, 35 og han sa til dem: Israelittiske menn! Se eder vel for hvad I gjør med disse mennesker! 36 For nogen tid siden fremstod Teudas, som sa sig å være noget, og omkring fire hundre menn slo sig sammen med ham; han blev drept, og alle de som lød ham, spredtes og blev til intet. 37 Efter ham fremstod Judas fra Galilea i skatteutskrivningens dager og forførte folket til å følge sig; også han omkom, og alle de som lød ham, blev spredt. 38 Og nu sier jeg eder: Hold eder fra disse menn og la dem være i fred! for er dette råd eller dette verk av mennesker, da skal det gå til grunne, 39 men er det av Gud, vil I ikke kunne ødelegge dem. Vokt eder at I ikke må finnes stridende mot Gud! 40 De lød ham da, og kalte apostlene inn igjen og lot dem hudstryke, og bød dem at de ikke skulde tale i Jesu navn, og så lot de dem gå. 41 Så gikk de da bort fra rådet, glade over at de var aktet verdige til å vanæres for det navns skyld; 42 og de holdt ikke op med å lære hver dag i templet og hjemme og å forkynne evangeliet om Kristus Jesus.