Antikrists ånd: Guds hat, jødehat og kristendomshat

 

 

Av Jørgen Høgetveit, i www.Kommentar-Avisa.no – 04.06.10

 

Arthur Berg sa: Står vi sammen med jødene, vil vi seire sammen med dem. Men det er like klart at fortsetter vi på den vanvittige linjen til utenriksminister Støre og resten av den rød-grønne regjering med flere – vil vi høste forbannelse og ødeleggelse av egen nasjon. Guds Ord og løftene er helt klare på dette også – selv om de fleste nå heller vil tro på evolusjons-eventyr – enn en allmektig Gud som skaper og opprettholder av verden som reiser elementene mot de nasjoner som står Hans vilje og Hans folk i mot.

 

Jeg har min meget personlige opplevelser av Guds løfter og hva Han gjør med nasjoner som går mot Guds Ord. Ikke bare har jeg lest en god del historie i relasjon til hva Bibelen sier i profetiene, men jeg har også høyst personlige opplevelser om hva Gud gjør. Jeg landet på Bole flyplass i Etiopia den 12. september 1974 – samme dag de tok keiseren. Jeg var bare 36 år, men hadde ut fra slekt og arv blitt opptatt av profetiene. Jeg skulle være Development sec ved Syd-Synoden i Awasa i den etiopiske kirke. På mitt kontor ble jeg sittende ved en jødisk kontorpult. Den hadde NLM kjøpt i Addis Abeba da de hev ut jødene på grunn av arabisk oljeboikott i 1971. Nå var det hungerkatastrofe i Etiopia, og de trengte landbruksfolk som kunne hjelpe dem med planlegging, men jeg kunne ikke la være å forhøre meg om denne pulten – og gjorde meg mange underlige tanker om linjer og sammenhenger etter som tørken, revolusjonen og den røde terror skjøt fart. Det var en forferdelig tid i landet. Et gammelt mange tusenårig keiserdømme som aldri hadde vært noe koloniland, ortodoks orientert og den nasjon som har mest løfter i Bibelen etter Israel. Nå vred nasjonen seg i dødsangst.

 

En kveld las jeg Esaias kp. 43 – og det gjennomrystet meg – selv om det er gode personlige løfter – så var dette gitt til Israel og talte om Etiopia og Egypt med harde domsord. Les det selv her, og jeg skal forklare deg etterpå:

 

”1 Og nu, så sier Herren, som skapte dig, Jakob, og som dannet dig, Israel: Frykt ikke! Jeg har gjenløst dig, kalt dig ved navn, du er min. 2 Når du går gjennem vann, så er jeg med dig, og gjennem elver, så skal de ikke overskylle dig; når du går gjennem ild, skal du ikke svies, og luen skal ikke brenne dig; 3 for jeg er Herren din Gud, Israels Hellige, din frelser; jeg gir Egypten til løsepenger for dig, Etiopia og Seba gir jeg i ditt sted. 4 Fordi du er dyrebar i mine øine, fordi du er aktet høit og jeg elsker dig, så gir jeg mennesker i ditt sted og folkeslag i stedet for ditt liv. 5 Frykt ikke! Jeg er med dig. Fra Østen vil jeg la din ætt komme, og fra Vesten vil jeg samle dig. 6 Jeg vil si til Norden: Gi dem hit, og til Syden: Hold dem ikke tilbake, la mine sønner komme fra det fjerne og mine døtre fra jordens ende, 7 hver den som nevnes med mitt navn, og som jeg har skapt til min ære, som jeg har dannet og gjort. 8 For frem et blindt folk som dog har øine, og døve som dog har ører! 9 La alle hedningefolk samle sig, alle folkeferd komme sammen! Hvem blandt dem* er det som kunngjør slikt**? La dem si oss hvad de tidligere har spådd***! La dem stille sine vidner, så de kan få rett, la dem høre og si: Det er sannhet! 10 I er mine vidner, sier Herren, og min tjener, som jeg har utvalgt, forat I skal kjenne og tro mig og forstå at jeg er Gud*; før mig er ingen gud blitt til, og efter mig skal det ingen komme. 11 Jeg, jeg er Herren, og foruten mig er det ingen frelser. 12 Jeg har forkynt det og frelst, jeg har kunngjort det, og der var ingen fremmed gud blandt eder. I er mine vidner, sier Herren, og jeg er Gud. 13 Endog fra dag blev til, er jeg det, og det er ingen som redder av min hånd; jeg gjør en gjerning, og hvem gjør den ugjort? - -  14 Så sier Herren, eders gjenløser, Israels Hellige: For eders skyld sender jeg bud til Babel og lar dem alle sammen flykte nedover elven, jeg lar kaldeerne flykte på de skib som var deres lyst. 15 Jeg er Herren, eders Hellige, Israels skaper, eders konge. 16 Så sier Herren, som gjorde vei i havet og sti i mektige vann, 17 som lot vogner og hester, hær og krigsmakt dra ut - alle sammen ligger de der, de står ikke op, de er slukket, som en tande sluknet de - : 18 Kom ikke i hu de forrige ting, akt ikke på fortiden! 19 Se, jeg gjør noget nytt, nu skal det spire frem; skal I ikke opleve det? Ja, jeg vil gjøre vei i ørkenen, strømmer i ødemarken. 20 Markens ville dyr, sjakaler og strutser, skal ære mig fordi jeg gir vann i ørkenen, strømmer i ødemarken, så mitt folk, mine utvalgte, kan drikke. 21 Det folk jeg har dannet mig, skal forkynne min pris. 22 Men mig har du ikke påkalt; Jakob, så du gjorde dig møie for mig, Israel! 23 Du har ikke gitt mig dine brennoffers får og ikke æret mig med dine slaktoffer; jeg har ikke trettet dig med matoffer og ikke voldt dig møie med virak. 24 Du har ikke kjøpt mig Kalmus* for sølv og ikke mettet mig med dine slaktoffers fedme; du har bare trettet mig med dine synder, voldt mig møie med dine misgjerninger. 25 Jeg, jeg er den som utsletter dine misgjerninger for min skyld, og dine synder kommer jeg ikke i hu. 26 Minn mig*, la oss gå i rette med hverandre! Fortell du, så du kan få rett! 27 Din første far syndet, og dine talsmenn falt fra mig; 28 så vanhelliget jeg de hellige høvdinger og overgav Jakob til bann og Israel til spott.”

 

I en alt for lang artikkel – kan jeg likevel ikke legge ut alt – men noen pkt tar jeg med om hva Gud sier og hva Han gjorde:

1. Gud forsikrer dem om at de er Hans eiendomsfolk: ”du er min”.

2. Nå gir han folkeslag som etiopiere og egyptere til løsepenge for Sitt folk, jødene. Bare vent så skal du se Nilen tørker ut og egypterne bli spredd i Midt-Østen i 40 år. Åtti prosent av vannet til Nilen kommer fra Tanasjøen og Etiopias høyland.

3. Nå samler Han dem fra alle verdens fire hjørner. Hver eneste en: hver den som nevnes med mitt navn, og som jeg har skapt til min ære, som jeg har dannet og gjort”.

4. Nå står ingen makt i veien for Guds vilje: ”det er ingen som redder av min hånd; jeg gjør en gjerning, og hvem gjør den ugjort?”

5. Glem nå alt det forferdelige dere har vært gjennom i mange tusen år: ”Kom ikke i hu de forrige ting, akt ikke på fortiden! ”19 Se, jeg gjør noget nytt, nu skal det spire frem; skal I ikke oppleve det? Ja, jeg vil gjøre vei i ørkenen, strømmer i ødemarken.” Er det ikke skjedd?

6. Dere i nåtid kan bare stille vitner og se om dere kan fortelle noe tilsvarende hva Bibelen kan fortelle: ”La alle hedningefolk samle sig, alle folkeferd komme sammen! Hvem blandt dem* er det som kunngjør slikt**”?

 7. Ja, riktignok er jødene både blinde og døve for evangeliet i Jesus Kristus, men samles skal de til Hans ære og pris for Guds viljes skyld, for Hans æres skyld og fordi dette er Hans utvalgte folk som er elsket for fedrenes skyld: ”  21 Det folk jeg har dannet mig, skal forkynne min pris.” Gud frelste jo oss på samme måte som blind og døve for evangeliet, men ”Han søkte meg i nåde, - - Han fant meg syk og såret og bar meg hjem til Seg.” Nettopp slik frelses vi alle.

 

Etter å ha lest dette Guds Ord, hadde jeg en hellig stund i bønn, men hadde enda mer grunn til undring. Både min pult, og alle de forferdelige tingene som skjedde med revolusjon, blodbad og et høyt spenningsnivå med mange underlige opplevelser jeg hadde over hele Syd-Etiopia – for jeg reiste mye – flettet seg sammen. Og som tidligere politiker fikk jeg med meg mange detaljer både sentralt fra i Addis, fra BBC og rykter etc. etc. Vanskelig å sortere – men et visst helhetsbilde dannet seg etter hvert.

Ikke lenge etter at general Amdom Aman tok makten sammen med nestkommanderende Atanafu og tredjemann Mengistu Haile Mariam – ble det konfrontasjoner i Dergen om krig eller ikke krig i Eritrea. Aman tapte og samme natt kjørte Mengistu pansra kjøretøy inn i huset hans og drepte han der. Og så startet krigen i nord hvor falashaene – de etiopiske jøder - kom i mellom.

Da skjedde det – en dag i mai 1975 at Vårt Land droppet inn døra på Synodesenteret. Haddal skrev at nå hadde sjefsrabbiner Ovadia Josef godkjent de etiopiske jøder og i henhold til ”Law of return” gitt dem lov til å komme hjem til Israel etter ca 2 000 år. Det var vel rundt Ninives angrep mot 10-stammers riket ca. 750 f.Kr. de forsvant. Så begynte tilbakevendingen i store puljer – til ca. 180 000 nå er hjemme. Kun en liten rest konverterte jøder er tilbake – men de kommer de også – til Guds pris. Jødene ble fordrevet to ganger - og vender hjem to ganger – forutsagt i Bibelen. Ingen gjør den gjerning ugjort. Men Etiopia gikk fra ille til verre – med flere ganger 30 000 mann sendt til den sikre død i Eritrea, rød terror, tørke og sult omtrent hvert 10.ende år. Nå er de i stigende grad omgitt av aggressive muslimer som et ”landlocked land” uten adgang til havet og havner. Og profetiene sier at i endens tid skal de gå mot Israel i Goghæren (Esekiel 37-39) og møte Guds utslettsende allmakt.

 

Men hva med Norge oppi dette? Vi steller oss både på hjemmefronten og i utenrikspolitikken som om Gud ikke eksisterer – stikk i strid med Bibelen og hva fedrene forteller oss i historien, i fedrelandssangen, våre nasjonalsymboler og mot Guds eget folk: jødene. Det forkynner oss en ting midt oppi vår velstand og selvgodhet: Dom!
”Det er typisk norsk å være god” sa vår kvinnelige storskrytende Gro Harlem Brundtland. Og nylig hørte jeg en lokalpolitiker som i stridens hete forkynte at ”politikere alltid var mer fremsynt enn andre” – dette på tross av at han var valgt av folket. Og nå har vi en utenriksminister Støre – av et helt annet kaliber enn vår første utenriksminister fra nabogarden hjemme – Jørgen Løvland. Han regnet med Gud, tenkte bibelsk i sine taler og var livredd for å rane ære fra Gud. Han og hans menn bygde landet, mens disse Gudsfornektere som overhode ikke bryr seg om å være vitner for Skriften - men svikter Ordet og jødene – og sender folket og landet vårt like ut i ødeleggelse og ulykker.

Nå er det antikristens ånd med Guds hat, jødehat og kristendomshat som regjerer i maktens sentra i Norge. Det blir farlig både for dem og oss alle. Det bringer forbannelse over nasjonen og ikke velsignelse over folk og land om man er aldri så stor i retorikken!

 

Når mennesket reiser seg mot Gud – reiser Gud skaperverket mot mennesket” sa den kloke danske Skovgaard Petersen. Ludvik Hope sa i 1940: ”Like brått som uventa kom stormen over oss. No er me og kome under domen., og eg trur straffa vert hard og lang”. Jørgen Løvland sa i 1914 ved starten av 1. v.krig.: ”Gud hjelpe. Dei hev mista vitet og Vår Herre.”


I dag har vi enda større grunn til å rope om Guds hjelp med den ledelsen vi nå har – hvor det kun er en i posisjon – Kongen - som ber om å bevare Grunnlovens mest sentrale del: Grunnlovens § 2 og den ”evangelisk-lutherske religion” som statens offentlige religion, og de som bekjenner seg til den ere forpliktet at opdrage sin børn i samme.” Framfor alle ting – be for folket, Kongen og de i høy verdighet – så vi kan få bo i fred og fremme Hans Rike til Han kommer igjen og innsettes som hersker på Sion med en LOV og RETT som skaper fred i verden. (Mika 4.)