1842 til 2010 – hva nå?


Av Lars Arne Høgetveit
, i www.Kommentar-Avisa.no – 20.12.10

 

Møtefrihet for kristne har ikke vært en selvsagt ting i vårt land lenge. Først i 1842 ble den innbitte kampen mot Konventikkelplakaten (forordningen av 13. januar 1741) fra haugianerne og den like innbitte motstand fra alle biskoper, presteskapet ja det meste av embetsverket og Det teologiske fakultet m.fl. Det var haugianerne Notto Jørgensen Tvedt fra Evje – bror til Jørgen Løvlands mor, Tollef Olsen Backe fra Drammen og Ole Gabriel Ueland som samordnet sine forslag og krefter på Stortinget og nedkjempet den i tre påfølgende – nesten enstemmig Storting i 1842. Etter det fikk Guds Ord fritt løp og misjonsselskapene skjøt opp i tur og orden allerede med NMS i 1842. Før dette hadde man ikke kunne samles til kristne møter siden 1741, da man ikke fikk samles over et visst antall mennesker uten en prest tilstede. Staten ville ha kontroll på folket – de fikk ikke samles med full ytringsfrihet og åndsfrihet. I 2010 har Staten langt på vei ensrettet norsk skole – inn i humanismens åndstyrrani – der Jesus alene ikke skal danne basis for Opplæringslova – selv om Han er opprinnelsen til menneskeverdet også for humanister. Humanister kan takke folk som Ueland og Løvland for den nasjonale frihet, for eksempel Løvlands kamp i Karlstad i 1905.

Med dette bakteppe leser vi at for få dager siden la rektor Guro Rimstad i samråd med RE-leder Sissel Gro Johnson på Tjodalyng skole i Vestfold ned forbud for det kristne skolelaget til å bruke en gammel kantine til sine møter. Kantinen er ikke i bruk av skolen og grunnen til forbudet er kun innholdet i møtene som da holdes i skolens lokaler. Forbudet kom etter en klage fra en forelder som mente slike møter stred mot skolens formål – selv om det er frivillig å møte på disse møtene og skolens basis er ”evangelisk-luthersk” (jmfr Grunnlovens § 2). Skoleledelse sier at møtene kan virke segregerende og ekskluderende.

1. Altså kan slik lags-aktivitet drives på en norsk grunnskole i tråd med Grunnloven.
2. Kunnskapsdepartementet som er overordnet skolemyndighet sier at virksomhet som skolelag er ønskelig i den norske skolen.

Videre, fremdeles på prinsipielt grunnlag har ikke en norsk grunnskole mulighet til å nekte et slikt innhold om innholdet er i tråd med Grunnloven, den lov som skolen skal drives etter. Skolelagsleder Even Hellenes kan greit gå til rektor og vise til
Kunnskapsdepartementets utsagn om dette og gjerne nevne Norges basis lov Grunnloven. Vil man stenge skolelaget ute etter dette – så blir saken ytterligere alvorlig, da er det bevisst rein forfølgelse.

Så skal det også sies at dagens ”Lov om grunnskolen og den vidaregåande opplæringa (opplæringslova)” i sin formålsparagraf er i strid med Grunnloven der humanisme er sneket inn i lovteksten. Grunnlovens § 2 forteller oss følgende: ”Den evangelisk-lutherske Religion forbliver Statens offentlige Religion. De Indvaanere, der bekjende sig til den, ere forpligtede til at opdrage deres Børn i samme.” Staten, inkl dens skoler skal drives etter evangelisk-lutherske kriterier og de som ikke ønsker det kan selvsagt be om fritak, med foreldreretten som begrunnelse. Men for eksempel humanetikere kan altså ikke be skolen fjerne Jesus fra skolen, i form av morgensang, Fadervår, bordbønn etc.

Grunnloven er selvsagt basis for ”Opplæringslova”, men Opplæringslova slik den er nå har en trumfet igjennom i strid med Grunnloven, Grunnloven som er rett av første rang og som alle andre norske lover føyer seg etter og under. Der en i Opplæringslova har føyet inn ”humanismebegrepet” under § 1-1 har man underminert hele skolene verdigrunnlagt som skal være basert på Grunnlovens § 2. Humanisme er en åndsstrømning fra avgrunnen. Baseres hele vår tilværelse på mennesket alene (altså alt er relativt) så ender vi i undertrykkelse og krig. Se Europas historie i det 20 århundre! Man kan ikke knuse Gud som skapte Himmel og jord – like lite som tyngekraften kan oppheves. Men man kan ødelegge veldig raskt det som Ueland og Løvland bygget opp.
Dermed er vi midt oppe i en kamp fra humanismen mot norske verdier basert på vår hardt tilkjempede Grunnlov som har vist sin slitestyrke. Humanismen har vist sitt sanne jeg, med sitt ego i gjennom store ødeleggelser av både hjem og nasjon. Så viktig er saken i Tjodalyng!