”Skattebetalernes penger” og/eller statens penger

 

Av Jørgen Høgetveit, i www.Kommentar-Avisa.no – 13.10.09

I disse tider er dette spørsmål blitt brennhett som aldri før under den rød-grønne regjering – som i beste marxistiske stil sier de at produksjonsmidlene hører staten til – og i betydelig grad også barna, arbeidskrafta og pengene.

Dermed kan vi regne med at staten vil bruke sin makt til å skaffe seg total makt over både barna, naturressursene, arbeidskrafta og pengene. Og det som skjer videre, er at de deler det ut igjen til de som de er enig med. Og så går de imot enkeltmenneskets og familienes rett til sine ressurser for å ta vare på seg selv og barna slik som de vil. Det er en stygg utvikling som bare kan ende med forferdelse som vi ser det i totalitære stater – hvor man etter hvert fordeler fattigdommen.

Penger til Kontantstøtte, kristne friskoler, lotteri til misjonsarbeidet, dugnad, private gaver etc. blir strupet inn – og kanskje helt slutt på. Det ser vi allerede ved at flere skoler nå må si opp folk. Det kan bli slutt på mye kristent arbeid fordi man ikke våknet opp til rett forståelse av hvor viktig Grunnloven – særlig § 2 – var for en fri, rettferdig og velordnet stat.

Disse problemstillingene er oppe i DagenMagazinet i flere artikler på en interessant måte. Og det er avgjørende viktig at det blir gitt et riktig bibelsk svar på spørsmålet som taler sann rettferdighet.

Jeg sikter til fire artikler:

  1. ”Friskolene og ny regjering” (DagenMagazinet 23.09.09) hvor formann T. Flateby i Kr. Friskolers Forb. påpeker hvor svak støtten allerede er og at div. prisoppganger og manglende justeringer fra statens side fører til: ”en dramatisk situasjon på mange skoler”. Oppsigelsene har allerede begynt – derpå følger nedleggelsene.
  2. Så har vi en utmerket artikkel av Johan I Holm i DagenMagazinet 21.09.09 om ”Liberalismen – eiendom og skatt – hvor han på sin sedvanlig grundige måte utreder temaet om liberalisme fra det kristne England som hadde frihet balansert av gode og rette lover (bl.a. eiendomsretten) som ga mennesket optimal frihet og utfoldelsesmuligheter. Så avslutter han med følgende oppgjør med DagenMagazinets leder av 18.08.09: ”Skattebetalernes penger er en bibelfremmed tankeforestilling. Den burde ikke appellere til kristne velgere.” Holm svarer: ”Dette og annet i lederen må forvirre mang en ærlig forretningsmann og student i økonomi. Den respekterte norske professor og lærebokforfatter i rettsvitenskap og statsøkonomi T. H. Aschehoug (1822 – 1909) lærte at statens beskatningsrett er begrenset, nettopp fordi han hadde den private eiendomsrett som prinsipielt utgangpunkt. Altså trenger vi begrepet ”skattebetalernes penger.”
  3. Dette bekommer ikke DagenMagazinets red. helt vel, og 22.09.09 skriver de mot Holm følgende:

”Men i Matt 22.21 er det Jesus selv som holder skattens mynt i hånden og pålegger alle troende ”å gi keiserens det som keiserens er”. Penger som i følge Jesus tilhører keiseren, tilhører ikke lenger skattebetalerne. Eiendomsgenitiven i det uttrykket er derfor ikke bibelsk. Men Holm (og Aschehoug) har derimot rett i at det syvende bud setter vern rundt en viss basis av individuell eiendomsrett.” (uth. av undertegnede)

 

Dette er en grunnleggende debatt for hvordan enkeltindividet og familien skal overleve med sine ressurser på rett måte i en mer og mer urettferdig og hedensk stat som vil ha total makt.

For det første vil en mene at DagenMagazinet burde ha sitert Jesu Ord i sin helhet og satt de inn i sin hele kontekst. Datidens teologer var som sedvanlig ute i politisk ærend og ville sette Jesus opp mot romermakten. Da kommer svaret i sin helhet - i det Jesus viser til myntens bilde og påskrift: ”Gi da keiseren hva keiserens er, og Gud hva Guds er.” Man undres her om man kan tolke dette slik at alt av myntene hører keiseren til fordi de har keiserens bilde og påskrift. Dette må jo føre inn absurdum, fordi det ville bety at alle penger som er i privat eie, tilhører egentlig staten, og så deler de ut igjen med rund hånd etter som det passer dem. Det ville være totalt imot det kristne menneskesyn om oss som onde og den nødvendige maktfordeling på alle nivå. Men slik kan det ikke være. Jesus, måtte mene at keiseren skulle få det han hadde krav på – ikke mer.  At det skulle betales skatt, var greit, hvor mye ble ikke debattert med Jesus. Derfor sier bl.a. Øivind Andersen i ”Ved Kilden” at hvis en gir keiseren for mye, får Gud for lite og omvendt.” Det må være riktig, og da er man inne på Bibelens tenking om individ og eiendomsrett og statens og statens rett i henhold til for eks. Ap. gj. 17 og Rom 13. Staten er til for mennesket, ikke omvendt.

Og når staten har overtatt ”keiserens penger”, sin del av ”skattebetalernes penger”, skal den forvalte det etter rettferdige lover og regler slik at alle får det de trenger til og har krav på.  Og i et sant folkestyre har mindretallet en soleklar rett på sin rettferdige del. Og det finner man mye om i Bibelen og i Grunnloven. Staten i dag bruker ”keiserens penger” langt ut over det Grunnloven gir dem rett til - om det er aldri så humanitært – og de forsyner totalitære terrorister med milliardbeløp uten revisjon og uten noen som helst hjeml i lovverket. Slik skal ikke ”keiserens” penger forvaltes ut fra bibelsk tro og tenkning. USAs første president skal ha skrevet en hel bok om Bibelens økonomiske tenkning – hvor han bl.a. lovpriser det bibelske ”Jubelår” som et meget godt renovasjons og fornyelsessystem for folkets livsgrunnlag. Så Bibelen har mye den skal ha sagt også i denne sak, selv om jeg aldri hører det forkynt – bortsett fra litt overfladiske betraktninger om nettopp Matt. 22,21.

 

Makten, også pengene utgår fra ”Guds bolig” for menneskene – naturgrunnlaget som mennesket bruker sin arbeidskraft og skaperevner på. Dette er realverdier i motsetning til pengeverdier. Om disse skriver World Watch Inst. i  ”State of the World 1990”: ”Verdensøkonomien bygger på tre biologiske systemer: dyrket mark, skoger og beiteland. Bortsett fra fossilt brensel og mineraler gir de tre systemene alle råvarer industrien trenger. Og bortsett fra sjømat, bidrar de med all nødvendig mat. - Alle disse biologiske systemene har fotosyntesen til felles, plantenes evne til å bruke solenergi for å danne karbohydrater av vann og karbondioksid. Selv om man har anslått at 41% av den fotosyntetiske aktiviteten foregår i havet, er det de 59 landbaserte prosentene som danner grunnlaget for verdensøkonomien. Det er også tapet av fotosyntesen på land, forårsaket av miljøskader, som undergraver mange nasjonale økonomier.” Og: ”Når verdensøkonomiens jordbruksfundament svekkes, blir selve verdensøkonomien rammet. Faktisk ser jordbruket ut til å bli den sektor som først får merke hvordan de grunnleggende miljøskadene til syvende og sist vil forme den globale økonomiske utvikling.” Videre: ”Når man leser aviser, får man lett inntrykk av at endringer i økonomiske indikatorer som bruttonasjonalproduktet (BNP), rentenivå og råvarepriser gir nøkkelen til fremtiden. Men det er forandringer av det biologiske produkt som former sivilisasjonen.

Det er endringer i størrelsen på fotosyntesens produkt som i siste instans avgjør hvor mange av oss jorda kan fø på og hvilket forbruksnivå vi får.”  Husker noen at foran finanskrisa kom prisoppgang på mat og råstoffer – men det var gitt mange signaler lenge før!

Om disse realverdier har Bibelen og Grunnloven mye den skal ha sagt om bl.a. i Gr.l. §§ 101 (næringsfrihet), 105 (eiendomsrett) og 107 (Odelsretten som ikke må fjernes, for det er livsfarlig for et folk). De verdiskapende arealene/ verdiene skal være delt – for ellers er ikke makten delt som den skal være i et sant demokrati.

Da katolikkene rådde i landet fram til 1537 – da protestantene hev dem ut av Norge – hadde de grafset til seg ved sjelemesser etc 50-70 % av jordgodset i Norge. Nå ble arealene lagt under kronen – og etter hvert fordelt tilbake til slektene. Og i 1814 fikk vi så §§ 105 og ikke minst 107 Odelsloven som ikke ”må” fjernes slik at nye maktbastioner kan samles på statens eller nye baronier eller grevskaper etc kunne opprettes. Det ville man ikke ha - § 108.

Så ”keiseren” kan nok ikke forsyne seg uhemmet av mennesket og familien, som var før staten og gjøre som den vil – det viser ikke minst det som skjedde ved kong Salomos død. Da sønnen tok over og mot de gamles råd bød Israel verre beskatning enn faren hadde gitt dem – da sa hele tistammers rike: Vi har ingen del i David – så snudde de seg og gikk fra hele kongen og etablerte sitt tistammers rike med hovedstad m.m. – og splittelsen var et faktum.

I de gamle norske vikingeriker hadde man ting med lovsigesmannen, og gikk kongen (keiseren) ut over folkets gitte lover, slo de på skjoldene, og kongen måtte passe seg, ellers gikk det han ille.

Og i den eldgamle kamp mellom Guds rike og keiseren har det ofte vært slik at keiseren også ville være pave – og motsatt – altså at også denne grunnleggende maktfordeling ikke var på plass. Og Montesquieu sa at hvis maktfordelingen gikk tapt – var alt tapt. Dessverre gikk en god del av maktfordelingen tapt ved parlamentarismen i Norge. (all makt i denne sal) 

Dette fordi mennesket er ondt, og maktene må vokte og balansere hverandre. Derfor skal keiseren få skatt, men ikke mer enn det folket har bestemt er fellesskapets del etter lov og fordeles etter gode og rette lover.

Hvorfor dette går så galt for oss nå i Norge og Vesten - kommer av de underliggende store skader som er påført vårt folk av frafall fra visdommens og rettens Gud og forfallet som følger etter. ”Når et land synder”, dimmes lyset fra Guds Ord som er ”ljoset på Norges fjell”. Vi har ikke Bibel og Grunnlov til å se med lenger. Og Gud som skal være visdommen og styre i begge regimenter – men med forskjellige midler – viker og også Hans velsignelse. Så siger vi inn i mørke og ufrihet hvor keiseren får for mye og til slutt alt: totalitær styreform.

Men det betyr ikke at vi ikke skal kjempe imot og la være å fremholde hva Bibelen sier også på det samfunnsmessige området – om man for eks taler om Gr.l. og religionsufrihet aldri så mye og irriterer seg over Gr.l. § 2 o.a. lover med basis i kristenretten. Ingen nasjon har hatt slik rett og god frihet og orden som den kristne rettsstat. (Salme 147, 19 Han kunngjorde Jakob sitt ord, Israel sine bud og sine lover; 20 så har han ikke gjort mot noget hedningefolk, og lover* kjenner de ikke. Halleluja!)  Bare se hva som nå kommer når vi avvikler Gr.l. bit for bit og ikke er ”sannhetens støtter og grunnvoll” og ”lyset og saltet” i en ond og råtnende verden som vi alle er en del av.

Nei, hold Ordets LYS opp på alle livets områder så rettferdigheten og kjærligheten får gro – for blir den kold og uretten gror – hjelper det ingenting med den store kunnskapen. Da tar keiseren all makt og bruker den ødeleggende og enkeltmenneskets skaperkraft og arbeidslyst minker og til slutt fordeler vi sult og fattigdom. Bønn, grundig og frimodig forkynnelse av Ordet er vår eneste redning for tid og evighet.