Rovdrift, pest, forebyggelse og fremtid

 

Jørgen Høgetveit, i www.Kommentar-Avisa.no – 12.08.09

Den meget seriøse avisen Independent hadde en stor artikkel med overskriften ”Livstruende sykdom er prisen vi må betale for billig kjøtt” skrevet av Johann Hari. Så setter han fingeren rett på årsak og virkning: det ømme punkt: ”Et stadig økende antall vitenskapsmenn tror svineinfluensaen ikke kom ved en ulykke. Nei, de argumenterer med at denne globale pandemi og all død vi ser omkring oss – er et direkte resultat av vårt krav for billig kjøtt.”

Han påpeker først at virus alltid har vært og av og til muterer og feier gjennom menneskeheten. Det er u-unngåelig, sier han. Men det er ikke det som skjer nå. Nå har vi laget en kunstig måte for virusene til å øke farten på utviklingen og spredningen av dødelige virus.

Han får fram årsaken og virkning ved å kartlegge to svinefarmer, en liten med 20 dyr og en moderne mexicansk svinefarm med 950 000 dyr. For øvrig der elendigheten startet denne gangen.

I den første, sier han, og refererer til familie av han i Sveits, i Alpene. Om det dukket opp et farlig virus der – ville det møte kraftig motsand av svinets immunsystem. Der lever dyrene i frisk luft, maten de er vant til, uten stress og dermed store robuste muligheter til å bekjempe angrepet. Om viruset likevel fikk tak – ville det ikke komme langt – og bare 20 andre svin å spre seg til og mutere i før det møtte slutten på sin spredningsrute. Dermed ville det dø ut. Om det skulle komme videre på markedet – ville det fremdeles være til små besetninger. Dermed også små muligheter for utvikling som kunne nå mennesker.

Så kan vi sammenligne med hva som skjer ved fabrikk-farmer hvor de har kanskje 6000 svin som står snute til snute med lite plass, fødd på kunstig masse og oppe på gjødselbingen. Her har viruset en base for utvikling på tusener for infeksjon og reinfeksjon og få til en rekke rekombinasjoner. I tillegg lever dyrene stresset av ammoniakk fra gjødselkummen som svir i luftveiene som gjør det enda lettere for viruset å få tak. I tillegg er immunsystemet til dyrene i ”fritt fall” p.g.a. det konstante stresset de lever under og er dermed lettere å infisere. De lever i et miljø tykt av virus og eksponeres hver gang de puster inn.

Lederen for Off. landbruk og dyrehelse i USA sier: ”Slå sammen dette, og du har et perfekt stormiljø for disse superstammer av virus.” ”Hvis du ønsker å skape globale pandemier, så bygger du så mange slike fabrikker som mulig.”  At dette kom, overrasket ikke American Public Health Association – den eldste og største i verden – som hadde bedt om en stans i utbyggingen av slike farmer fordi de fryktet noe slikt ville skje. De mener at de synes at noe slikt måtte skje for at folk skulle forstå prisen for fabrikkdrift med husdyr. Dr Ellen Silbergeld er proff i miljømessig helsevitenskap ved John Hopkins University og konkludere med at det synes å være en link fra fabrikkene til denne nye type influensa som vi forventet.

Andre Univ. kjenner igjen dette viruset og dets familietre fra en svinefabrikk i North Carolina.

Der det siste viruset oppstod, var i Perote i Mexico hvor det er en stor industriell svineproduksjon med 950 000 dyr. Her farter det folk hele tiden og lite hindrer folk i å snappe opp patogener.

Mellom 1994 til 2001 har antall amerikanske svin som lever og dør i svinefabrikker gått opp fra 10 % til 72 % - og det er i denne tiden virusproblemene har kommet, men stabilt fra 1918 til da.

Og de spør: ”Hvor mye skade skal vi gjøre oss selv på grunn av billig kjøtt. Vi vet at fugleinfluensaviruset utviklet seg i hønsefarmer.” Og drift med masse antibiotika gir andre og vanskelige bakterier med stor resistens osv. ”Det er en forferdelig prosess.” ”Et hvert upassende bruk av antibiotika på dyr og i landbruket er potensielt en dødelig fullmakt til en fremtidig pasient.”

En parallellutvikling for utvikling av farlig virus – bl.a. utvikling og spredning av viruset som forårsaket spanskesyken som tok millioner av liv - finner vi omtalt i bladet ”Mat og Helse. Medisin og fysiologi” skriver om dette i mai 2009: ”Denne gangen endret en influensavirus seg til å bli en meget aggressiv (virulent) og lett overførbar til andre pga. forholdene på Vestfronten av Første Verdenskrig. Smittebærende influensapasienter ble jevnlig transportert inn i en rekke av tettpakkede grupper med mottakelige individer som ble fullstendig satt ut av spill av sin sykdom. Slike forhold skal i flg Ewald favorisere de variantene av influensaviruset som er mest aggressive og sykdomsfremkallende” - - ”I flg Ewald har verden ikke opplevd så gunstige betingelser for utviklingen av sterkt aggressive influensavirus siden 1918.” Parallellene til 1918 med millioner av nedslitte menn, stor transport osv. er slående i forhold til det vi nå har skrevet om fabrikkproduksjonen av svin og kylling.

Heftet om ”Stress” som man kan få kjøpt på apotekene forteller interessant om hvordan stresset nedsetter immunforsvaret vårt.

Avslutningsvis sier de at ”agribusinesses” er desperate for å fornekte dette. Deres bunnlinje” avhenger av videre drift, men ”billig kjøtt” synes å være en illusjon dersom man tar med sykdommer pandemier i regnestykket. Fortsetter dette slik, vil dette bare være begynnelsen på et århundre med stadige virusutbrudd. ”Vi må stanse disse virusfabrikkene – før de stenger flere menneskeliv.”

En del har i mange år talt mot stordriftens fordeler – agribusiness. I åttiåra fikk jeg  prof. E. Borgan hit til Setesdal, og han talte i to timer mot denne form for landbruk – delvis til stor ergrelse for stordriftstilhengerne. Han sa at vi ”ikke måtte tenke kort og trangt – men vidt og langt.” Selv skrev jeg en artikkel i den tiden som het: ”Billig mat til farlig pris.”

Fylkeslandbrukssjef Trygve Haugeland fra Lyngdal ble utnevnt av Per Borten til å lage Norges første Naturressursmelding som skulle munne ut i et Naturesurssdepartement – som Ap omgjorde til et Miljøverndep. Haugeland reiste rundt i verden og talte varmt for ”smådriftens fordeler” à la Japan og mot stordriften han så i USA. Han pekte på at Norge fra naturens hand også var mest småbruk, og at driften måtte tilpasses det, men ble selvsagt ikke hørt.

Nok en side ved det store forbruk av svin og kylling er også at de bruker ca ¼ del av kornet i verden og leverer bare ca 25 % av energien tilbake som mat for folk. Det er korn som fattigfolk kunne trenge og rikinger burde trappe ned av hensyn til helsa si. Dessuten skaper all denne åpne åkrer – med enorme erosjonsproblemer osv.

Enda et moment som denne rovdriften bør settes inn i, er at sentraliseringa og fabrikkdriften av husdyr (Slik drift av biologi, livet er forkastelig) er en del av det store spillet i globaliseringen av verden med transport av korn, fòr og mat verden rundt – som WTO-forhandlingene dreier seg om Finansfolk skjønner ikke biologi – men lekfolket aner mye av det, frykter det og protesterer høylydt mot disse overordnede politiske – for ikke å si babelske tanker – som truer vår felles fremtid med pengegalopper.

Til slutt bør en også sette det hele inn i en bibelsk sammenheng – hvor mennesket som før – har begitt seg inn i dansen rundt gullkalven, dyrker skaperverket framfor Skaperen og dropper den åndelige verden. Da kommer, sier Skriften, ”lønnen i hullet pung” (finanskrisen), rovdyrene, pesten, sulten og krigen. Bibelen forkynner det, Hans Nielsen Hauge, Jørgen Løvland og Ludvig Hope sa det. Kanskje vi skulle begynne å høre etter – så ikke dette blir begynnelsen på den store elendighet!ope sa det. Kanskje vi skulle begynne kanskje  

Et siste prinsipielt råd mot alle typer infeksjonssykdommer: øk kroppens motstandskraft maksimalt med skikkelig mat, nok mineraler og vitaminer og vann, nok søvn og hvile og frisk luft og mosjon samt riktig varmregulering ved ute og inneliv. Senk smittetrykket maksimalt ved god hygiene ved grundig gjennomtenking av smitteveier ute og inne. God håndvask, vask av dørklinker avstand til folk og minimalt med oppmøte på offentlig steder osv.

Vaksineringsprogrammet til myndighetene skal en holde et kritisk våkent øye med om man blir tilbudt den sikkerhet og kvalitet slik vaksine skal ha. Vi har flere eks. på tidligere at vaksiner har hatt bivirkninger som var ille. Se bl.a. oppslagene i Stavanger Aftenblad 7.8.09 om dette.

Det synes ikke som om man har gjennomtenkt at ved enførstevaksinering av helsepersonell – og det går galt – er vi enda verre ute med en dårlig vaksine og utslått helsepersonell!

Og helt til slutt - på den åndelige side: Løftene i Salme 91 er god å ta med seg i bønn!