Organisasjonenes vedtak om struktur og Kirken

 


Av Jørgen Høgetveit, i www.Kommentar-Avisa.no – 23.07.09

I sommermånedene setter nesten alle de store organisasjoner seg stevne hvor lekfolket møter til drøftinger og voteringer. Denne sommeren merker en seg særlig at Norsk Luthersk Misjonssamband (NLM), Indremisjonsforbundet og Normisjon har debattert og votert over store spørsmål for fremtiden.

En merker seg særlig NLMs omlegging av kretsstrukturen og forholdet til Den norske kirke (DNK). Vedtakene ble endring av kretsstrukturen, og forholdet til DNK ble foreløpig som før, på tross av at både gen.sek og Hovedstyrets (HS`s) flertall hadde gått inn for et nytt register for de utmeldte av DNK. I sistnevnte sak ville Generalforsamlingen (GS) ha mer tid for utredning.

Kretsstrukturen
At man drøfter kretsstrukturen, kan vel ha noe for seg i en åndelig nedgangstid med synkende medlemstall, inntekter og abonnenter på Utsyn. Muligens kan en spare noen kroner — noe en trekker sterkt i tvil når en ser hvordan det utvikler seg i andre organisasjoner som sentraliserer og rasjonaliserer. Stort sett blir det like mye, kanskje flere folk i administrasjonene og mindre tilhørighet for grasrota og dermed svekket oppslutning. Jeg er redd vi får samme utvikling her hvor bl.a. avstanden i kretsene blir for store.

En annen sak er at dette ikke er hovedsaken. Den er forkynnelsen og nådegavene. Det er her fokus skulle vært rettet — ikke på den utvendige strukturen slik som man også roter med i DNK. Svikten ligger i en svekket forkynnelse og færre forkynnere, mindre forankring i Guds Ord og bønn og arbeid for at Gud må oppreise nådegaver som blir hørt i folket. Man minnes igjen Hopes ord til de unge teologer: Ø. Andersen og Vågen. Han sa de kunne mye og talte godt, men ”det er så lite ånd med dykk”. Det svei selvsagt, men de tok i mot i ydmykhet og fikk utrette store ting i Guds rike. Hope ville dem vel. Det var ikke hardhet men kjærlighet. Han visste av egen erfaring at Gud kunne være barsk og gi ”blødende sår” for å fremme sitt rike, men RIKET voks.

Med de tusener av medlemmer som bl.a. i NLM burde det ikke være problemer med budsjettene. Det som er problemet er at hjertene ikke blir talt varme og trygge ut fra Guds Ord og dermed blir usikre og halvhjertede.

 

Forholdet til DNK
Når det gjelder forholdet til DNK hvor man håpet på et register for de som hadde meldt seg ut p.g.a. sin samvittighet, så skjønte tydeligvis ikke flertallet hvilken farlig sak dette var og er. Man behøver ikke videre utredning om dette forholdet om man hadde fulgt skikkelig med i hva DNK er i dag. DNK er ikke en sann Jesu Kristi representant og ”stillaset” er pill råttent og er under full nedrivning.

1. Læregrunnlaget er ødelagt i.o.m. ødelagt rettferdiggjørelseslære, selve diamanten og kjernen i vår ”evangelisk-lutherske tro”. Det er gjort gjennom avtalen

med katolikkene: ”Ny pave tror på ”vekst i nåden” (link innsatt av red.)

2. Kirkesynet som kommer til uttrykk i Porvooerklæringen hvor det bibelske syn er forlatt til

til fordel for at kirken er en institusjon med biskopen på toppen. Evangelisk-luthersk tro bekjenner at kirken er det usynlige samfunnet av de sant troende over den vide jord.

1. Leuenberg-Konkordien som er et endret syn på sakramentene. I Akademiet for Kristen Folkeopplysning har vi to solide hefter om disse tema skrevet av tidligere prost S. Henriksen.

2. Så er det liturgien hvor botstonen er borte, den ble fjernet for mange år siden, og syndsbekjennelsen er bunnfalsk.

3. Fader Vår i ny form lærer også galt.

4. Så har vi kristendomsfaget som er totalt ødelagt ut fra hva biskop Pettersen — før i IKO (SV) laget i stand sammen med Hernes og Lilletun. Mange av oss advarte ikke minst Lilletun. Men Gr.l. ble fraveket, foreldrenes frihet sveket, og da måtte resultatet havne i FN, og slutten ser vi nå i RLE-faget. Nå utdannes nyhedninger i den norske skole.

5. Så har man selvsagt resten av utviklingen med raseringen av Grunnloven og splittelsen stat/kirke slik at hele det Norske hus sitt frihetsfundament rives i løpet av få år. Og i tillegg kommer en hedensk lovgivning som har pågått i mange år — men som mange nekter å innse.

6. Og under hele denne forferdelige utviklingen i bibelsyn og bibeloversettelser og nå også nyredigering av salmeboka.

 

Selv om ingen vet hva Ludvig Hope ville ha sagt i dag om vår tilhørighet til DNK — så skal man ha solide argumenter ut fra Hopes teologi og skrifter for å overbevise meg om at han ikke ville ha kommet seg bort fra det råtne stillaset før organisasjonen gikk med i fallet. Mesteparten av argumentene for å være i DNK-sammenheng er nemlig borte — ikke minst utviklingen i skolen og kristendomsundervisningen der. Man har ingen nytte av DNK – den representerer tvert imot en stor fare for lekmannsarbeidet av medansvarlighet.

Dessuten tror jeg Hope ville ha blåst liv igjen i de gamle lekmannsmøtene hvor man tok opp tidens mest brennbare tema — som man knapt hørte et pip om på sommerens samlinger — og gitt sine kraftige bibelske kommentarer om disse tema. Han ville nok også våget å tale myndighetene til rette selv om det skulle bety at alle offentlige dører ble stengt for han, og vi alle henvist til bondens låver og stuer og private hjem for å høre Guds Ord.

Trist merket en seg også at mange unge familier nå ikke får den tilhørighet til en hjelpende hånd som de så sårt etterlyser. Jeg antar at vedtaket dessverre vil føre til mer splittelse — kanskje også avskalling - og ikke ro og samling som flertallet håper på.