Nobelkomiteens nødrop fra Norge?

 

 

Av Jørgen Høgetveit, i www.Kommentar-Avisa.no – 19.10.09

 

Nobelkomiteen har gitt årets Nobelpris til president Obama. Dette har avfødt mange og til dels sterke og underlige kommentarer, noen positive og andre kraftig fordømmende.

Man merker seg først at komiteen selv går ut med – stikk i strid med alle regler for komiteen – at de har vært sterkt delt i drøftingene – men at Jagland og Rønbech – begge Ap – gikk sterkt inn for Obama og etter hvert fikk med seg de tre andre.

Vurderingene har gått i alle retninger, bl.a. at Jagland burde erklære seg inhabil i.o.m. at han nå har tiltrådt som leder av Europarådet, og at Obama har utrettet svært lite av det som reglene for Fredsprisen krever. Andre – bl.a. i USA – hevder at man fra før av hadde mindre og mindre respekt for Fredsprisen og syntes den var bortimot latterlig – men nå lyttet de til utdelingen med forakt. Al Gores tildeling var noe av grunnen – og nå kommer altså denne til Obama. Noen hevder igjen at svenskene burde overta denne utdelingen.

 

Lederen for Nobelkomiteen – Jagland selv – grunngir tildelingen slik i VG-nett 10.10.2009:

1. Obamas reise til Kairo hvor ”han lovet en ny begynnelse mellom USA og verdens muslimer”. Spør du meg, er dette ren illusjonspolitikk. Spør Bin Laden og Koranen.

2. Han fikk gjennom et FNs sikkerhetsråd ”der målet er å fjerne verdens atomvåpen”. Etter min mening burde de først stoppe Iran og N. Korea og sikre Pakistan fra å bli en atommakt i hendene på Bin Laden – før de avvikler sine egne.

3. ”Han oppretter diplomatisk kontakt med regimet i Iran”. Ja, slik opptrådt Chamberlain også før 2. v. k., og W. Churchill måtte redde stumpene. Hadde de handlet før – kunne veldige lidelser vært unngått og mye fred bevart.

4. ”Han grep fatt i Midtøsten konflikten fra første stund”. Ja, det er rett, men hvordan gjorde han det og hva blir resultatet? ”Guds øyensten” skal man behandle rettferdig. Har han gjort det?

5. ”Han har skrinlagt planene om et amerikansk rakettskjold i Sentral-Europa og derigjennom forbedret forholdet til Russland”. Kanskje det har noe for seg i forhold til Russland som har opplevd mye vondt fra Europa, men selv er de heller ikke noen smågutt i å plage andre nasjoner med Jerntepper, forfølgelse og kontroll gjennom ti-talls år. Spør bare polakkene – som russerne lot tyskerne knuse til grus – særlig Warszawa. (2 v. k. ble avsluttet med et nytt barbari i Polen – tyskernes angrep på Polen startet nemlig 2. v. k. Dette resultatet gjorde W. Churchill – den vestlige sivilisasjons redningsmann - fortvilet.

 

Men det Jagland ikke sier og knapt noen har påpekt, er at Jagland gjennom en kronikk i Aftenposten for en tid tilbake – og som vi har kommentert i NKA – er at Norges fredsarbeid rundt om i verden stort sett ligger i grus. Det siste er jo Solheims arbeid på Sri Lanka (Ceylon) som jo endte i blodbad. I den artikkelen bemerket vi at de norske fredsinitiativ – som liksom skulle bygge på arven etter Jørgen Løvland og Karlstadforliket med Sverige – ligger milelangt unna den ånd og kapasitet som hans folk var besjelet av. Det var muligens noe av årsaken til at Norge fikk denne delen av Nobelprisene som jo stammer fra den svenske dynamittkongen Alfred Nobel.


Men jeg vil anta at både Jagland og utenriksminister Støre er smertelig klar over at Norge er i en uhyre utsatt posisjon i den fremtid som ligger foran oss rent utenrikspolitisk. Det forteller ikke minst Støres hektiske arbeid med problemene på Nordkalotten – som nå Fogh Rasmussen – lederen av NATO – påpekte at ligger an til militære konfrontasjoner. Og da begynner det å lukte svidd rundt disse karene som skal ivareta Norges sikkerhet – særlig på bakgrunn av at Jagland altså erkjenner at fredsinitiativene av Ola Nordmann stort sett ligger i grus.
Bedre er det heller ikke med vår offentlige sivile innsats av u-hjelp. Mange offentlige rapporter slår det fast.

En spaltist – Peter Robinson - i forretningsbladet Forbes retter i flg NTB kraftig kritikk mot tildelingen og påpeker at Obama har ”utrettet svært lite i utenrikspolitikken.” Så reiser han de alvorlige påpekningene om ”at Europa har på et avgjørende punkt flyktet fra virkeligheten, i sitt syn på USA. Selv om USA har garantert for Europas sikkerhet i mer enn seks tiår – eller snarere fordi USA har gjort dette – ser Europa fortsatt på USA med en slags nedlatende velvilje.”

Videre sier han at komiteen mener at Obama har skapt ”et nytt klima i internasjonal politikk, som vekt på dialog, forhandlinger og internasjonale institusjoner.” Så avslutter han med: ”De fem norske komitèmedlemmene tror faktisk på alt dette tøvet”.

Han berører her et viktig poeng om realitetene om krig og fred og USA som verdensfredens vokter og vern mot diktaturene i mange, mange tiår. Dette våger selvsagt ikke Jagland å berøre i sin begrunnelse, men som den drevne diplomat han er, og med den prestisje han kan legge i vektskålen som stortingspresident og nå leder av Europarådet – får han medlemmene med seg og har posisjon nok til å konfrontere media både i innland og utland. Men han lurer nok ikke alle som vet at også i denne sammenheng så snakker man om makt og militærmakt og strategier, norske og europeiske interesser.

Jeg ser at noen også snakker om at Jagland ønsker å få stå fram for verdenspressen med Obama i Norge og sole seg i glansen.

Ja vel – kanskje det også – men her teller nok de harde realiteter mer. Norge er truet i Nord, og vi har ikke et eget forsvar vi kan stole på lenger. Vi har hatt russiske slagskip seilende mellom våre oljeplattformer så vi måtte innstille helikopterflygningene for en stund. Russiske bombefly har gjenopptatt de rutinemessige flygningene langs norskekysten – og en rekke faktorer peker på at Nordkalotten stiger i internasjonal betydning dag for dag. Oljen er sentral med 25 % av verdens kjente oljeresurser liggende under Barentshavet, sjøtransporten via Sibir åpner seg – og jernbanetrafikken fra Østen via Finland, Sverige til Norge øker kraftig m.m. Og da skjønner en at om Midt-Østen eksploderer og Suezkanalen blir stengt, og mye av oljen derifra avskjæres eller går opp i flammer (som S. Hussein prøvde seg på i Kuwait og J. Åp. kp. 18 taler om) da blir Norge viktig for stormaktene, og Norge meget utsatt.


Og spesielt utsatt er vi selvsagt p.g.a. av våre store folkesynder som har fått vokse seg mektig i folket og er kommet under kategorien ”når et land synder” ved at man avvikler vår gamle kristne lovgivning og innfører hedenske og ugudelige lover som strengt fordømmes i Bibelen – den vestlige sivilisasjons fundament. Obama gir også sin tilsutning til slike holdninger. Det kan selvsagt ikke gå godt – men svært ille. Haile Selassie gikk ned av Folkeforbundets talerstol i 1936 og sa ”i dag oss i morgen dere.”  Natanyahu sa noe av det samme fra FNs talerstol. De snakket sant!

 

Situasjonen for Norge skjønner Jagland og Støre rimelig bra - og jeg vil anta at de er heller urolige for det de skjønner. Da er Nobelprisen et gode man med stor internasjonal oppmerksomhet kan bruke for å trekke USA til seg. Og i tillegg har jo Obama den rette politiske – og annen farge o.a. som gjør han lett å selge i dette spillet om Norges og Nordens fremtid. Vi ser tegningen og synes ikke Nobelkomiteen skulle ha gjort dette. De skulle talt SANNHET og kjempet for SANNHETEN både innenlands og i internasjonale fora – da ville de sikret Norges fremtid. Å satse på allianser og menneskelig hjelp – mot SANNHETEN har aldri lykkes for noen.

Forkynnerne har nå en stor oppgave foran seg - og bønnefolket likeså!