Misjon: forkynnelse, helse og mat

 

 

Av Jørgen Høgetveit, i www.Kommentar-Avisa.no – 18.11.09

 

Da Jesus vandret omkring her på jorden og forkynte i Israel, fortalte Han dem at Guds Rike var kommet nær og viste det i praksis. Det var et helt annet rike enn de maktens verdensriker som man vanligvis var opptatt av og støttet seg til. Han var opptatt med å fortelle menneskene om dette riket og hvordan de skulle komme dit ved å feste tillit til Han som var Sannheten, veien og livet. Han forkynte dette som et budskap fra Sin himmelske Far – at Han var sendt fordi Gud elsket således at Han var villig til å ofre Sin enbårne Sønn som offerlam – med klar henvisning til Israels mange hundreårige historie med offerlam og offerblod. Og Han gjennomførte dette helt uforståelige oppdrag for øynene på jødene, romerne og apostlene. De forstod ikke og trodde ikke – på tross av alt Han hadde vist dem av Guds Rikes krefter - før Han beviselig var stått opp igjen fra det døde og vist seg for en rekke av dem, ja mange hundre. Faktum var u-gjendrivelig. De så, visste og var overbeviste - og deres vitnesbyrd som er troens grunn - er den Sannhets grunn vi står på i vår tro og tillit. Det er tro bygget på sikker viten. Jeg vet på hvem jeg tror – det historiske vitnesbyrd er sikkert og fast om man ikke ønsker å tolke seg bort fra det ved å introdusere div ”surdeigsblandinger”. Det er man like dyktig til i dag som på fariseernes tid. NRK hadde endog en ”Mytekalender” og nå ”veileder” de oss ”Under den samme himmel”!

 

I tillegg har vi det profetiske ord som både i fortid og nåtid skjer som det forut er sagt og derfor styrker vår tro og tillit til Han som har sagt det og til Hans profeter. At Gud ikke er til – som man forkynner oss i dag – avviser vi med forakt – både for det som allerede er sagt – men også på basis av det ufattelige skaperverk som blir avdekket mer og mer både ved det vi ser rundt oss og det vitenskapen avdekker helt inn på det cellulære- og molekylære plan, nedover i sedimentene og utover i verdensrommet. Vi sanner at vi er ”uten unnskyldning” om vi fornekter at Gud er til og Hans vilje. (Rom. 1) Og endelig øker vår tro og tillit ettersom vi vandrer erfaringens vei sammen med Han. ”Ja, jeg har prøvet å tro på Jesus (Ordet), og jeg har funnet at det går an. Det ingen andre i verden kunne, det både ville og kunne Han.” For Han var og er intet umulig.

De kan fortelle meg eventyr og falske ”tankebygninger” så mye de måtte ønske – og deres ønsker er legio, vel underbygget av den onde selv – men vi tror dem ikke - for vi vet og har erfaret. De snakker ikke SANNHET – den som apostlene hadde hørt, sett og tatt på og vitnet om og var villige til å dø for. Man ofrer ikke livet for noe som ikke er SANT!

(Jesu programtale finner du i Esaias 61 og Luk 4,18:Herrens Ånd er over mig, fordi han salvet mig til å forkynne evangeliet for fattige; han har utsendt mig for å forkynne fanger at de skal få frihet, og blinde at de skal få syn, for å sette undertrykte i frihet, 19 for å forkynne et velbehagelig år fra Herren.”)

 

Men Jesus understreket Gud Rikes vilje og omsorg på flere måter enn å åpne og åpenbare frelsens vei for dem. Han var høyst jordnær til stede i Sitt Skaperverk. Han viste sin omsorgs makt og kjærlighet ved å ha omsorg for de fundamentale sider av menneskelivet som mat og helse. Og folket strømmet til Han med sine syke og lidende – og Han helbredet dem alle, står det mange steder. Jada, vi vet det også, at de kom og ville gjøre Han til konge fordi de fikk mat og helse, men han sluttet ikke med å hjelpe ”de lite troende” av den grunn.

Og når skarer av mennesker hadde vært hos Han noen dager – så sa Han til sine apostler: Gi I dem å ete. Selv om han selv sikkert var velernært, så gjorde Han følgende: ”Men Jesus kalte sine disipler til seg og sa: ”Jeg ynkes inderlig over folket; for de har alt vært hos meg i tre dager, og de har ikke noget å ete; og la dem fare fastende fra meg vil jeg ikke, for at de ikke skal vansmekte på veien.” (Matt 15,32) Så kom et av de store brød- og fiskeundre hvor tusenvis fikk mat. (Karbohydrater og eggehvite m.m.) 

 

Så kalte han en flokk menn rundt seg som skulle gå ut i verden – ja til jordens ender. Han kalte ikke kvinner til Sin forkynner-, lære- og hyrdetjeneste. De fikk andre store og viktige oppgaver. Og det var allerede nedtegnet i G.T. fra skapelsen og Paradisets tid om mannens medhjelper, barnefødsler og den store omsorgsgjerning for livet som en kvinne er utrustet til for å ta vare på den innerste del av livet. I dag svikter både mann og kvinne denne Skaperens ordning som Jesus understrekte så sterkt at Han så at ikke en tøddel av Skriften – som for Han var GT - skulle oppheves. Det var Guds vilje – Gud Rikes tanker og praksis - Han var kommet for å fullbyrde og vise oss.

 

I Norge fulgte Haugianerne Mesterens oppskrift med forkynnelse til frelse og hjelp for også de jordiske ting ved å forvalte Guds gaver slik at menneskelivet ble tatt vare på ut fra Gudsrikets tanker og omsorg for mennesket og Guds bolig for menneskene: naturen. Og de gjorde det så grundig på protestantisk basis at også den norske stat fikk et ”evangelisk-luthersk” fundament av RETT og SANNHET. Og ut fra denne kamp og basis sprang norsk misjon, men den gjennomførte ikke alt det Jesus hadde pålagt oss. Derfor gikk det også galt i mange av de nasjonene vi arbeidet i.

Sult og tørst drepte millioner på tross av at de hadde og har rike land på naturressurser. Nøden drev folkene i hendene på ”tankebygninger” som lovet folkene frihet og velstand og rettferdighet – og mange gjennomskuet ikke løgnen i sin dype fattigdom og nød, men ble forført. Det var og er mange av de samme forførende krefter som i dag ruinerer de gamle misjonsland – uten å møte frimodig kristendomsforsvar og den rette hjelp. Så gikk de inn i revolusjoner og fra asken til ilden – som vi også har slått inn på nå – riktignok via overfloden som ikke ryggene våre maktet å bære. Fattigfolk gikk veien via nøden.

 

Vi forkynte nok – selv om det heller ikke alltid var det hele og fulltonende budskap og praksis som Bibelen foreskrev oss og Jesus praktiserte. Jesus startet ikke sykehus og landbruksskoler, men Han ga oss et eksempel på hva folk trengte, og hadde utrustet oss med evner til å ta fatt på disse grunnleggende kulturelle oppgaver for menneskelivet. Vi startet nok mange sykehus og klinikker og reddet tusenvis – men hvor ble det av forvaltningen av ”Guds gode gåvor” og maten? Det mest fundamentale av alt. U-landende var og er i dag i samme forfatning som Norge var rundt 1800. Nesten ingen har gjort noe virkelig adekvat for å hjelpe folk ut av nøden - dette som haugianerne viste oss og Jesus var opptatt av. Endog i Fader Vår lærte Han oss ”gi oss i dag vårt daglige brød” og det har vi tatt på alvor og ernært våre egne folk, men hva med de millioner som nå sulter og tørster i hjel. Mange advarsler er gitt – men ble de hørt?

I skolene våre lærte vi de å lese og skrive – men arven fra våre fedre som ga oss Grunnloven og RETT og rettferdighet i forvaltningen av det jordiske liv – brakte vi ikke videre – ikke engang i vårt eget Norge tar vi lenger vare på dette Frihetsbrev på ”evangelisk-luthersk” grunn med røtter ned i Sinailoven som skapte ”Det fredelige hjørne av Europa.” 

 

Og så gikk det som prost O.B. Dal skrev for noen år siden om det underlige i at vi ikke hadde fått med oss disse store og viktige sider ved reformasjonen – med det resultat at ikke en misjonsnasjon har fått en kristen forfatning og blitt fredens riker, men mange har havnet i revolusjoner, opprør og blodbad. Feilernæring og mangelsykdommer er livsfarlige både i landbruket og for kropp og sjel og nasjonene.

 

Men om Gud gir tid – er det aldri for sent å innse hvor en feilet – be om tilgivelse, nåde og syn for hvordan man skal komme inn på livets vei igjen for tid og evighet. Det er det vidunderlige ved det RIKET Jesus kom med og lot bryte inn i en ond verden. ”Vidunderligst av alt på jord – er Jesu Kristi Rike” – la dem bare synge i vei ”At Riket er lagt øde; Gud kroner like fullt sitt år, Med fruktbarhet og grøde.” Han skaper ”paradis av ørkener,” som Han har gjort det i Israel og kan gjøre det i mange misjonsland som nå sulter i hjel – om man er villig til å lytte og forstå og handle.