Lekfolket rømmer Den norske kirke

 

Av Jørgen Høgetveit, i www.Kommentar-Avisa.no – 03.07.09

Endelig begynner de store misjonsorganisasjonene som er befolket av lekfolket – å handle i praksis overfor Den norske kirke. Man har tålt mye – ja, etter min mening – alt for mye før en fortalte ledelsen i DNK at nå mener vi alvor og handler. Vi følger Guds Ord – og fortsetter dere med deres aksept av brudd på stadig større deler av Skriften – så hverken orker vi eller vil vi mer, men tar avstand fra deres vranglære i praksis.

Etter utnevnelsen av Pettersen til ny biskop i Stavanger - som etter vår mening har vært kilde til mye vondt i Kristen-Norge – bl.a. ødeleggelsen av Kristendomsfaget – og nå eneste homoliberale bispekandidat i en søkerliste som hadde et helt annet votum fra menighetene i bispedømmet. Statsråden har nå i en rekke av debattene omkring ordningen kirke-stat snakket om demokratisering av kirken – og så går han hen og utnevner stikk i strid med det kirkelige demokrati! Det kaller man på godt norsk og ”tale med to tunger”, og det må være få utenom hans egne rekker som tror at Giske er ute etter noe helt annet enn å sekularisere DNK til bunns.

Men nå kommer endelig reaksjonene. Hovedstyret i Norsk Luthersk Misjonssamband uttaler en klar anbefaling til sine folk i bispedømmet om at en ikke bør ha noe samarbeide med denne biskopen. Så følger Normisjon etter. Tidligere har vi hatt lignende utspill blant de meget kirketro læstadianerne i Nord.  Dette betyr med andre ord at lekfolket som bygde MF og bar de store vekkelsene i Norge (fra H. N. Hauge) og misjonsarbeidet til verdens ende – hvilket DNK i liten grad var med på – nå rømmer det synkende kirkeskip. Det burde uroe biskopene og ledelsen i DNK alvorlig. I betydelig grad er det det kristne lekfolket som har utgjort kjernen i kirkens menigheter – nå blir biskoper og presteskapet sittende igjen mer eller mindre alene i kirker som allerede har lite folk.

Når man så overfører mer og mer av de hellige handlinger til private hjem eller bedehusene – blir det ikke mye igjen som foregår i statens offentlige religionsvesen. Da burde både de og politikerne besinne seg på – hvis de i det hele tatt forstår hva kirken er - at kirken ikke er bygninger og institusjoner - men en samling av Guds folk over hele kloden hvor Ordet forkynnes rett og sakramentene formidles rett. Vel – det vil etter hvert bære preg av en undergrunnskirke, men de har løftene fra allmaktens Gud om at ”dødsrikets porter” skal ikke få makt over Guds menighet. Og de vil – som David og en rekke andre av Guds menn i GT og NT – overlate hevnen til Herren som den allmektige og rettferdige dommer. Og det å falle i Herrens hender - som man tydeligvis ikke tror på – er forferdelig, forteller Skriften og mang en kristen har også sett noe av det med sorg, men likevel takk til Gud for redningen. Det finnes kun en redning fra Guds vrede og den heter: Tro på nåden i Jesus Kristus og Ordet Han har åpenbart oss.

Jeg tror store deler av lekfolket ser på det som skjer med DNK med stor sorg. Til eldre jeg blir og desto mer historie jeg leser – ser jeg hva DNK i samarbeid med Den norske stat på Grunnlovs grunn har betydd for å skape ”Det norske hus” til en god og fredet plett å bo i for det norske folk. Selv har jeg for mange år siden tatt min periode i soknerådet og gått fast til Gudstjenesten med min familie, inntil vi måtte melde oss ut p.g.a. økende læreavsporing og Køhn ble innsatt i Hamar. Det var en trist dag, men kanskje dette vil bli tristere for DNK når mesteparten av kjernetroppene forsvinner.

Var det ikke en tanke å legge hele kirke-stat utredningen i en skuff og glemme den – og så ta fram Skriften og begynne å tale høyt og frimodig slik som Skriften taler. Ennå råder vi fritt over landet – og Kongen har allerede gitt uttrykk for sin mening om Gr.l. § 2 og 4 – så presteskapet burde nå ta bladet fra munnen og forkynne Guds Ord rett inn i tidens mest brennbare tema slik det gamle lekfolket gjorde før. Da ville staten få noe av de samme problemene som da Olav Valen-Sendstads utkast og Kristen Samråds ”Kirkens Grunn” ble lest av presteskapet på prekestolene over det ganske land i 1942. Da seg nasjonal-sosialistene i kne – tross våpen, trusler og tortur. SANNHETEN har en merkelig egenmakt mot alle makter og myndigheter bare Guds menn våger å bruke den i tillit til allmaktens Gud. Han venter bare på at slike profetrøster skal heve seg over vårt kjære fedreland og misjonsbasen Norge! Når de taler med Bibelens myndighet – må man lytte. Ora et labora!