Landbruket og dets apparat skal knekkes

Relatert stoff:

Jorda og maten vi lever av.

 
 



Av sivilagronom Jørgen Høgetveit
, i www.Kommentar-Avisa.no – 28.12.09

 

Nylig brakte lokalvisa en helside med følgende store overskrift: ”Fylkeslandbruksstyret blir lagt ned i dag”. Stortinget vedtok i fjor at nå skulle siste bit av fornuftig styre over landets produktive ressurser bort – noe som har fungert siden 1. januar 1956 med et solid kontor med spisskompetanse på de forskjellige områder av teknikk, planteproduksjon, økonomi m.m. Over det igjen fant man Landbruksdepartementet og Landbruksbanken med faglig sterke fagfolk. Ute i distriktene satt godt skolerte Norges Landbrukshøgskole /Ås kandidater (Nå Universitet for miljø- og biovitenskap (UMB), noen kaller UMB Ut Med Bøndene) i spissen for Landbrukskontorene som forvaltet lovverket sammen med Landbruksnemnda (Jordstyret), drev med planlegging og utbygging – altså en god allmennpraktiker i samarbeid med bønder og spisskompetansen oppover i systemet.

Landbruket hadde bygd ut dette mer eller mindre selv siden slutten på 1800- tallet – men etter krigen hadde endelig staten forstått at sult var farlige greier – for i allefall en del av bybefolkningen sultet. Så satte man i gang og samarbeidet tettere med Landbruksselskapene på fylkesplan, og etter hvert ble de trukket mer og mer inn under fylkesmannen, og de lokale kontorene ble hugget løs fra sin gamle forankring og underlagt kommunene og rådmannshattene. Landbruksnemndene ble mer eller mindre slettet, og bønder som forstod dette, er borte fra styringen av ressursene.
Og nå sletter man altså Fylkeslandbruksstyrene – i en langsiktig plan for å avvikle det som møysommelig er bygd opp i mer enn 100 år for å ta vare på de mat- og råstoffproduserende ressurser for folket vårt. 

Landbruksbanken er en saga blott, og Landbruksdepartementet er betydelig svekket, og av Fylkeslandbrukskontorets spisskompetanse er det lite eller ikke noe igjen. Landbrukskontorene er mer enn halvert i bemanning og med svekket kompetanse – og underlagt folk som lite forstår av landbrukets betydning i fred og krig eller under for eks en pandemi.

Kornlagrene er omtrent borte – så samlet sett er vi uhyre svekket, og sårbare hvis det verste skulle skje.

 

Lovgivningen omkring disse ressursene er også kraftig svekket og de administrative lovene er slik at bønder og fagfolk har lite de skulle ha sagt i denne forvaltningen. Hvor mye disse nye makthavere i kommune, fylke og stat forstår av hvordan forvaltningen bør være av disse ressursene og de som skal stelle med dem, bøndene, ser en jo av landbrukspolitikken, hvordan høyproduktive arealer legges under asfalt og betong, rovdyrene slippes løs i utmarka, en av de siste store beitekulturer vi har i Europa. Og ingen tar med skogen når de tenker CO2 utslipp osv. Det dreier seg om faglige noksagter som nå steller med disse livsviktige fundamenter og har glemt all historisk kunnskap og på toppen av alt tror de forstår mye mer enn disse ”dumme bøndene” forstod. Det var dog de som hadde forvaltet Norge slik at det er en av de få nasjoner i Europa – for ikke å si i verden som har skoger og landskap intakt.

 

Og som toppen på ”isfjellet” har en sluppet løs forretningsfolket – pengevekslerne – les 4 store dagligvarekjeder som skummer fløten av bøndenes slit uten å bry seg døyten om hva som skjer med folket den dagen bøndene gir opp. Noen ønsker nok dette også med sin skjulte agenda om å sikre landets naturressurser for kollektivet og slette all privat eiendomsrett og maktfordeling av kartet. Man prøvde seg på det i Sovjet. Det endte med forferdelse.

 

I mange år har jeg skrevet og snakket om denne utviklinga og brukt Luthersitatet: ”Når kusken blir gal” hva gjør man da? Ja, det kan en saktens spørre om i relasjon til det jeg har skrevet og skal avslutte med under.

 

Dr agric Smedshaug skrev ”Kan jordbruket fø verden?”. Tallene og svarene var heller dystre, men virker det inn i makthavernes hjerner som driver på og redder oss for finanskriser og global forurensning – midt i deres hektiske globalisering og reiselyst by ”Statoil alone”?

 

Hadde man vært interessert, lest litteraturen om naturressursene i verden siden ca 60-årene – så måtte man forstå hvilken vei dette barket – og ikke opplevd noen overraskelser ved ressursenes sammenbrudd og økende antall sultne munner – nå rundt en milliard mennesker. Dette på tross av alt deres prat og uvillighet til å høre på fagfolk som forstod hvilken vei dette bar. Nå lover Verdensbanken bot og bedring og anbefaler u-hjelpen og andre å oppgradere landbruket igjen. Men sammen med avviklingen av bønder, ødelagte ressurser, finanskrise og forurensing av denne vanvittige produksjon av varer og tjenester som vi ikke trengte eller trenger – så spørs det om vi har tid, folk og ressurser til å gjenreise landbruket før massesulten tar mange flere.

Endelig må det ikke glemmes at denne utviklingen både på fylkes- og kommuneplan fører til avvikling av folkestyret og en styrking av embedsstyret som Norge avviklet ved Venstre-høvdingenes kamp i det nittende århundre!

Det er perspektivet som en ser i skyggen av nedleggelsen av Fylkeslandbruksstyret – en bit i ødeleggelsen av noe uhyre viktig og nødvendig for vårt folks ve og vel og felles framtid.