”Kongehuset bør være kristent”!


Av Jørgen Høgetveit, i www.Kommentar-Avisa.no 21.10.09

Kong Harald og kronprinsen var nylig på besøk i en moské melder Vårt Land nett 20.10.2009

”Da kong Harald ble minnet om at religionsfriheten ikke gjaldt kongehuset, smilte han.  Nei, men det er selvvalgt. Og kongehuset bør være kristent, sa han.

Legg merke til at kongen sier ”selvvalgt” og at ”kongehuset bør være kristent”. Med vennlig fasthet. Og det har han valgt ved å be Regjeringen ved Giske om ikke å forandre Gr.l. § 2 og 4. Han ble kun lyttet til vedrørende § 4 om at Kongen skal stedse bekjenne seg til den evangelisk lutherske tro, men de strøk håndheve og beskytte den.

Og selv med dette utsagnet fortsetter selvsagt humanetikerne o.a. å angripe kongen for dette: ”Jens Brun-Pedersen, pressesjef i Human-Etisk Forbund, synes det er pinlig at kongen blander styre og tro.” De har jo drevet på med sitt spill mot hele den kristne forfatning i årevis alliert og godt hjulpet av sosialistene av mer eller mindre rødfarge. De siste utspillene nå er at de vil avvikle kongedømmet og skaffe oss en republikk med president. De vil gjerne stå på Slottsbalkongen selv på 17. mai med et totalt forført folk jublende til seg. Men der tar de skammelig feil. Og det vet Kong Harald. Disse er – som en politiker nylig sa det som en kommentar – fullstendig i utakt med folket. Selv om de har rasert mye av kristendommens fundament i landet vårt ved å ødelegge ”det første riket”: familien og innført dødens krefter – så vil ikke folket ha avviklet den øverste representant og symbol for dette riket: Kongefamilien. Nå er det på tide at andre krefter i kirke og organisasjoner tar bladet fra munnen og taler Kongens og Norges sak – og ikke igjen lar han stå alene som i 1940!

I 1940, da angrepene mot den kristne nasjonalstaten Norge kom utenfra – og nasjonal-sosialismen fra Tyskland ville revolusjonere Norge med vold og makt, sa Kong Håkon NEI! Regjeringen og mange flere ga etter og ville samarbeide. Ja, endog velberget i England ba regjeringen kongen å abdisere. Igjen fikk de et rungende Nei! Kongen hadde lovet ”Alt for Norge”, og det betydde ikke å være lojal mot en eller annen svikefull regjering, men trofast mot Grunnloven og det Norske folk. Han hadde for øvrig forlangt folkeavstemning – og fått solid flertall av folket – før han sa ja til å bli konge i Norge. Han var konge for hele folket på basis av Konstitusjonen, Restaurasjonen dvs Grunnloven, ikke skiftende regimer som ville revolusjonere folket og landet kanskje mot folkets vilje. I våre dager spesielt rettet mot arven i det kristne lekfolk som Finn Jor påpeker! Og folkets frihet og velstand hvilte på vårt kristne velprøvede RETTSgrunnlag som igjen hvilte på SINAI-loven og evangeliets frigjørende budskap.

Det ser ut som kong Harald også har noe av det samme toet i seg og med vennlig fasthet står opp mot sviket og revolusjonen så langt han makter etter at maktfordelingen sviktet ved parlamentarismen i det tiår (1884) som rystet Norge. Man fikk et forvarsel om det da kong Harald avduket en minneplate over Kong Håkons NEI på Elverum i 1940. Da understreket Kong Harald – så vidt jeg husker - at Kong Håkons nei den gangen var en søyle under kongedømmet. Det er sikkert, og den søylen er reist i det norske folks bevissthet – mens folket nok fremdeles er meget skeptisk til politikerne den gangen – og hjemmesitterpartiet viser hvilken tillit man har til politikerne i dag. Men de synes ikke å forstå at deres jakt etter makta ikke har dekning i folket – og langt fra den posisjon som Kongen har.

Derfor driver de på så godt de kan med å mobbe kongehuset, alt fra historikere som Boman Larsen som på linje med tyskerne vil bryte den biologiske arvefølgen i mellom kong Håkon og Olav ved å skrive at kong Olav ikke var ektefødt sønn! Det ble jo kraftig tilbakevist av våre fremste gynekologer. En svensk historiker påpekte at grunnlagsmaterialet ikke ga noe som helst grunnlag for å påstå noe slikt. Hvorfor gjorde Boman Larsen og forlaget det da?

Så driver man på kampen mot Grunnloven og river opp fundamentet i Grunnloven ved og ikke respektere den og den makt de har fått av folket. De bruker makten til å ødelegge Grunnloven som konstituerer dem på basis av folkesuvereniteten. Men de bruker makten til å ta makten fra folket og rive ”Det norske hus” og dets fundamenter i kirke og samfunn.

De er for øvrig godt hjulpet av presteskapet. De sier ”alt for kirken” og politikerne ”alt for politikken” mens kongen sier ”Alt for Norge”, og folket er enig med han og politikerforakten øker med deres stadig revolusjonære politikk. 

De siste utspillene nå er at man vil kvitte seg med kongen. TV1 hadde nylig et merkelig ”skuespill” hvor de laget til en scene med hvordan det ville ta seg ut med å avsette kongen og innsette en president. Nettopp – det er i tråd med at 40 % av stortingsrepresentantene mot kongehuset og for republikk. Men det er altså ikke folket – og man burde minne de bolde ministre om at minister betyr: tjener – og aldeles ikke herre. Et gammelt ordtak sier: ”Gi en mann makt og du får se hva som bor i han”. Det har jo for øvrig Holberg skildret godt da Jeppe ble plassert i baronens seng og innbilt at han var baron. Vi ser noe lignende her.

Dette maktspillet mot vår forfatning har man observert lenge gjennom titalls år av ikke minst de sosialistiske kreftene – som altså har rasert familien og nå vil ta den øverste familien – ikke minst fordi kongen og hans hus vil være kristen i samsvar med Grunnloven. Og de gjør det stikk i strid med det Gr.l. utrykkelig sier er ulovlig og forbudt i Gr.l. § 112.

De omsorgsfulle humanister er først på banen for å rive dette også etter deres vråverk mot kristendomfaget og holdningene til Israel som ga oss den store arven. Nå er de på pletten mot kongen med sitt destruktive påtrykk som vil fjerne frihet og fred for oss alle. Det er det god historisk dokumentasjon for fra våre fedre som bygde landet.

Og sannelig begynner ungdommen i KrFU med Ropstad/Hansen i spissen samme opplegget innad i KrFU med det jeg i foredraget ”Nå må vi våkne” (i 1978) betegnet som ”den lange marsj gjennom korridorene” a la den kommunistiske tenkeren Gramski. Nå begynner man med å angripe sperreparagrafen som skal hindre dem i oppheve bekjennelsesparagrafen for deretter å gjøre KrF om til noe helt annet enn det som fedrene i 1933 etablerte. Hvorfor finner de seg ikke et annet parti? Hvorfor skal de ødelegge det vi andre tror på og med historiske erfaringer vet er best for landet? 

Jeg husker godt et hemmelig møte i syttiåra hvor en rekke fremtredende KrFere var til stede og uttalte frykt for den unge Bondevik som da drev og fortrengte de konservative og Kåre Kristiansen. Etter det begynte de såkalte kristensosialistene å dominere. Og etter kristensosialisten Otto Hauglins (SV) ja til fosterdrapet har denne åndsmakten presset fram både avsettelse av protestprestene (Ja til livet prestene), bort med kristendomsfaget og nå kulminerer det med det rene vanvidd i forhold til kristendommen.

Å sette seg så vidt mye inn i sosialismens grunnlære og kristendommens lære og historie her i Norge at de forstod og forstår at sosialisme/ humanisme og kristendom er som ild og vann. Det forstod de ikke, ville ikke, eller gadd de ikke forstå. Ikke gadd de å lese, ikke gadd de å høre etter – før de leder landet ut i katastrofer. Jeg har lest mye av det bl.a. ”Det kommunistiske manifest” av Karl Marx – som få av sosialistene på mitt hjemsted har lest, men sosialister er de! Jeg har sett sosialisme og revolusjon inn i hvitøyet under revolusjonen i Etiopia også. Avslutningen var forferdelig – og må Gud forby at den slipper fram for fullt her i Norge, men vi er på god vei. En skulle tro at i alle fall det som har skjedd i Norge de siste årene burde få dem til å våkne og slutte med tilpasningen og gå til motangrep. Men nei! Hva kaller man den slags oppførsel? Ordene kan du finne selv. Luther sa at soldatens troskap skal prøves der fienden angriper, ikke alle andre steder. Nå rives og fornektes på det sterkeste at Gud er Gud for begge regimenter, rammene rundt livene våre ødelegges – men Kongen sier altså noe annet.

Ropstads demonteringsopplegg av sperreparagrafer med sikte på å oppheve bekjennelsesparagrafen ligner svært på det radikalerne har gjort mot Grunnloven og ”Det norske hus” og nå Kongehuset.

Kong Håkon visste hvor ankeret for den gode norske stat lå hen i folket, da han sa til Abraham Vereide (han med bønnefrokostene i USA) ved hans audiens i 1946:

”Jeg har ofte vært skuffet over presteskapet. Men de som har skapt nytt liv og åndskraft til Norge, er emissærer og lekmenn. Ja, lekmannsbevegelsen har i det hele vært en nyskapende og frelsende faktor i landet”. Og det er hele det ”Det norske hus” som ble kjempet fram av haugianerne og lekfolket med vekkelser, Grunnloven av 1814 og frigjøringverket av 1905 – fra O. G. Ueland til Jørgen Løvland – det gamle Bondevenstre som skapte folkestyret og misjonslandet Norge. Det er det som nå skal på skraphaugen om det radikale opprørsfolket får det som de vil. Det blir en nasjon og en fremtid for både dem og oss som ikke blir god og med bærekraft. Nå burde hyrdene og folket reise seg og tale frimodig og klart til støtte for Kongen og det han nå sier om kristendommen, Norges Konge og vårt Grunnlovs-fundament.

Se også "Det norske hus" – hvor jeg skal bo og en rekke slike artikler på www.Kommentar-Avisa.no.