Jesus og de skriftlærde

 

Av Jørgen Høgetveit, i www.Kommentar-Avisa.no26.06.09

Jesus blir ofte fremstilt som en mann med feminine, sosiale og milde egenskaper. Ja endog Ord i Bibelen dreier man i den retning - som i Filipenserne 4,4 – 5 der har man oversatt med ”mild” og slettet Ordet ”saktmodig”. Men dette Ordet gitt til Jesu etterfølgere viser (Ø. Andersen) direkte tilbake til Salme 37, 4- 5 som sier: ”Sett din vei i Herrens hånd og stole på Ham! Han skal gjøre det”. Og om det kan oppfattes som mildt og ettergivende – så er det langt fra det – når Herren kommer med sin rettferdige myndighet og dom. Det ser man i en rekke av Davids salmer! Og vi ser det ikke minst av hvordan folket oppfattet Johannes døperen – den kraftfulle veirydderen for Jesus – og Jesus selv når Han kom og begynte å tale: Markus 1, 21 ”Og de gikk inn i Kapernaum, og straks på sabbaten gikk han inn i synagogen og lærte. 22 Og de var slått av forundring over hans lære; for han lærte dem som en som hadde myndighet, og ikke som de skriftlærde.”

 De skriftlærde drev vel på som mange av dagens tologer og talt mildt og hyggelig – passe tilpasset tidsånden slik at folk fikk det som klødde i ørene. Eventyr som førte dem solid på avveier og dysset menigheten i søvn. De viste vel til div. utredninger av titler som hadde sagt ditt og datt – eller ”bla, bla, bla” – som Olav Valen-Senstad skrev i en grundig artikkel i Fast Grunn da han gjennomgikk 1 års prekener i NRK. Lite ble Guds Ord brukt direkte før og nå.

Den eneste myndighet de presterte - var den som hadde folkemeningen i ryggen og angrep Herrens sanne vitner - som de skriftlærde og folket mot profetene og til sist Jesus selv. Det er ikke ulikt vår tid den skildringen vi får nedenfor fra Jesu egen munn:

Matteus 23, 15-39Ve eder, I skriftlærde og fariseere, I hyklere, I som farer over hav og land for å vinne en eneste tilhenger, og når han er blitt det, gjør I ham til et helvedes barn, to ganger verre enn I selv er! 16 Ve eder, I blinde veiledere, som sier: Om nogen sverger ved templet, det er intet; men den som sverger ved gullet i templet, han er bundet! 17 I dårer og blinde! hvad er størst, gullet, eller templet som helliger gullet? 18 Og: Om nogen sverger ved alteret, det er intet; men den som sverger ved den offergave som ligger på det, han er bundet. 19 I blinde! hvad er størst, offergaven, eller alteret som helliger gaven? 20 Derfor, den som sverger ved alteret, han sverger ved det og ved alt det som ligger på det, 21 og den som sverger ved templet, han sverger ved det og ved ham som bor i det, 22 og den som sverger ved himmelen, han sverger ved Guds trone og ved ham som sitter på den. 23 Ve eder, I skriftlærde og fariseere, I hyklere, I som gir tiende av mynte og anis og karve, og ikke enser det som veier tyngre i loven: rett og barmhjertighet og trofasthet! Dette burde gjøres, og det andre ikke lates ugjort. 24 I blinde veiledere, som avsiler myggen, men sluker kamelen! 25 Ve eder, I skriftlærde og fariseere, I hyklere, I som renser beger og fat utvendig, men innvendig er de fulle av rov og griskhet! 26 Du blinde fariseer! rens først begeret og fatet innvendig, forat det også kan bli rent utvendig! 27 Ve eder, I skriftlærde og fariseere, I hyklere, I som ligner kalkede graver, som utvendig er fagre å se til, men innvendig er fulle av dødningeben og all urenhet! 28 Således synes også I utvendig rettferdige for menneskene, men innvendig er I fulle av hykleri og urettferdighet. 29 Ve eder, I skriftlærde og fariseere, I hyklere, I som bygger profetenes graver og pryder de rettferdiges gravsteder og sier: 30 Hadde vi levd i våre fedres dager, da hadde vi ikke vært medskyldige med dem i profetenes blod! 31 Så gir I da eder selv det vidnesbyrd at I er deres barn som slo profetene ihjel; 32 fyll da også I eders fedres mål! 33 I slanger! I ormeyngel! hvorledes kan I undfly helvedes dom? 34 Derfor, se, jeg sender til eder profeter og vismenn og skriftlærde; nogen av dem skal I slå ihjel og korsfeste, og nogen av dem skal I hudstryke i eders synagoger og forfølge fra by til by, 35 forat det skal komme over eder alt det rettferdige blod som er utøst på jorden, fra den rettferdige Abels blod inntil Sakarias', Barakias' sønns blod, han som I slo ihjel mellem templet og alteret; 36 sannelig sier jeg eder: Alt dette skal komme over denne slekt. 37 Jerusalem! Jerusalem! du som slår ihjel profetene, og stener dem som er sendt til dig! hvor ofte jeg vilde samle dine barn, likesom en høne samler sine kyllinger under sine vinger! Og I vilde ikke. 38 Se, eders hus skal lates eder øde. 39 For jeg sier eder: Fra nu av skal I ikke se mig før I sier: Velsignet være han som kommer i Herrens navn!”

Dette kan man ikke kalle feminin og mild tale. Nei, det er Guddommelig tale – og som en del av Jesu etterfølgere, de sterkeste lekforkynnerne reiste land og strand rundt med – under forfølgelse av både prester og myndigheter. Dette skjedde fra H.N. Hauges tid – som historisk sett ikke er lenge side – og helt fram til våre dager. De kjempet en forferdelig kamp fra sin sjels innerste - og ut til folket de talte til – men Gud gikk med dem – og ”Intet våpen som ble smidd i mot deg, skal ha fremgang, og hver tunge som går i rette med deg, skal du få domfelt; dette er Herrens tjeneres arv og den rett de får i fra meg, sier Herren.” Esaias 54,17.

De stolte på Gud og fryktet ikke mennesker i hvis nese det bare er et pust. Ved slik tale kom ”ljoset til Norges fjell” og vankunna – feil og ond kunnskap/lære måtte vike for SANNHETEN!