Jens Brun-Pedersen i HEF avviser Grunnloven


Av Lars-Arne Høgetveit
, i www.Kommentar-Avisa.no – 11.11.09

Den nye norske Grunnlov som er ønsket utformet av bl.a. Human-Etisk Forbund (HEF) vil være uten den ånd som grunnlovsfedrene nedfelte i § 2 og nevnt igjen i § 112 som uoppløselig ved forandringer av Grunnloven, Konstitutionens Aand: ”Dog maa saadan Forandring aldrig modsige denne Grundlovs Principer, men alene angaa Modifikationer i enkelte Bestemmelser, der ikke forandre denne Konstitutions Aand, og bør to Trediedele af Storthinget være enige i saadan Forandring.
Pressesjef Jens Brun-Pedersen prøver å imøtegå undertegnede, i flere medier (okt/nov 09), og der problematisere Grunnlovens syn på seg selv bla ved å skrive at: …”…forsøkte jeg i det omtalte intervju og minne kongen om at det er de folkevalgte som i vårt demokrati og gjennom vår styreform, bestemmer over Grunnloven.”

Jeg har sjelden lest en slik svikt i kunnskap om norsk rettsbasis. Basis for norsk styresett og demokrati er Grunnloven – det er den som konstituerer vår nasjon og ikke Stortinget, Regjering eller domstoler. Se hvor fantastisk Grunnloven er bygd opp – med en basis og en maktfordeling pga menneskets hang til maktmisbruk! - i et kapittel A (Om statsform og religion), B (Om den udøvende Magt, Kongen og den kongelige Familie.), C (Om Borgerret og den lovgivende Magt.), D (Om den dømmende Magt.) og E (Almindelige Bestemmelser.). Den norske Grunnlov er regnet for en av de aller fremste i verden og som tar vare på individet. Det er så enkelt som at en datter eller sønn kan ikke være far eller mor for sine foreldre – like grunnleggende er det at Grunnloven er rett av første rang og dermed konstituerer alt rundt den – Stortinget er altså underlagt den og ikke motsatt. Dermed kan ikke en fremtidig konge la være å bekjenne seg til statsreligionen (for statsreligionen er verdifundamentet og kongen skal bekjenne seg til den står det), da kan han ikke være konge.
En regjering og et Storting kan ikke styre på tvers av konstitusjonen da setter de seg utover det legale og motarbeider rett av første rang. Og retten i Norge er fundamentert på Grunnlovens § 2 der en enkelt leser – og legg også merke til at de som ikke bekjenner seg til statsreligionen også har rettigheter!: ”Alle Indvaanere af Riget have fri Religionsøvelse. Den evangelisk-lutherske Religion forbliver Statens offentlige Religion. De Indvaanere, der bekjende sig til den, ere forpligtede til at opdrage deres Børn i samme.” Og en gjentar at § 112 ikke åpner for endring av § 2 slik at ”Konstitusjonens Aand” forandres, men § 112 lukker aktivt for en slik tenkning.

Ønsker HEF ikke å feire 17. Mai med dets Grunnlovs innhold er det åpning i Grunnloven for at de personlig kan feire 1. Mai med dets innhold! Men statens grunnprinsipper/fundament kan altså ikke endres uten ved illegale midler. Og legalitet er vel en humanist også opptatt av?
Om det norske folk virkelig forstår hvor dette ender tviler jeg på at viljen er tilstede for de fleste til å sette sin signatur under og frivillig gå rett inn i despotiet? FN trekker Brun-Pedersen frem til slutt og konkluderer med at med FNs basis i fellesverdier og menneskerettighetene ser det ut til å gå bra. Tenker han da på at FN består av over 60 % udemokratiske regimer, at de ikke klarer å rydde opp i verken Iran, Afghanistan eller avskaffe sulten i verden med bl.a. å initiere massiv skogplanting og også deres gjennomførte støtte til terrorisme og samtidige massiv hunsing av det eneste demokrati i Midtøsten Israel må vel betegnes noe annerledes en ett ”Det ser ut til å gå bra”?
Jeg anbefaler HEFs medlemmer og sette seg på skolebenken igjen å ta frem Grunnloven – den som gav oss vår religionsfrihet, ytringsfrihet og vårt demokrati. Ytringsfriheten opplever mange nå truet av de som ikke ønsker de verdier vi feirer hver 17. Mai! Humanisme er å sette mennesket over Gud og dermed sleppes relativismen gradvis løs i all sin gru og forferdelse. ”Sannheten” blir da helt avhengig av den til enhver tid rådende mening i folket. Skulle en drevet barneoppdragelse slik med 3 barn ville snart foreldrene vært avsatt i ett vedtak i plenum til barnas værste.