I dødens ærend…

 

Av Lars-Arne Høgetveit, i www.Kommentar-Avisa.no – 16.10.09


En kristens oppgave i denne verden er å gå Livets ærend – altså gå i de ferdiglagte gjerningene Jesus har lagt foran oss. Vi skal altså ikke gå på tvers av Hans Ord eller gå på akkord med Hans Ord uansett om populariteten skulle dale og helt forsvinne.

 

Men alle kristne vil falle i synd, fordi gamle Adam fremdeles – inntil vi er hjemme hos Herren – er en del av oss og kjemper mot den gode del i oss som er oss gitt, den del som Frelsen gav oss ved Jesus blod. Men så spørs det da når synden har overlistet hver og en av oss – fortsetter vi så å forsvare det som ble gjort galt eller ber vi Herren Gud om tilgivelse? Gjør vi det første blir vi Hans motstander. Det er for så vidt et valg vi kan gjøre – men det er å gå dødens ærend, altså inngå arbeidsfellesskap med den Onde – det kan ingen kristen gjøre eller anbefale andre å gjøre.

 

Så leser vi i avisen Norge IDag at ”KrFU-leder Kjell Ingolf Ropstad instruerer sine støttespillere i KrFU om hvordan de skal bruke homofile i eget sentralstyre for å sende et "bra signal utad".” Og Ropstad sier videre at ”Hovedmålet mitt er å få inn dyktige kandidater, og om de er homofile eller heterofile spiller mindre rolle for meg.” Og så vidt ser av oppslaget skal også Ropstad stå for: ”I et intervju med Vårt Land i dag, går KrFU- lederen ut med til nå ukjente toner i KrF-sammenheng når det gjelder ekteskapsloven. Han sier ifølge avisen ja til homobryllup hos byfogden, og toner dermed ned kampen mot ekteskapsloven”.

Så leser vi i brevet til Romerne kapittel 1, vers 26-27 (se også versa foran og etter!): ”Derfor overgav Gud dem til skammelige lyster; for både deres kvinner forvente den naturlige bruk til den unaturlige, og på samme vis forlot også mennene den naturlige bruk av kvinnen og brente i sin lyst etter hverandre, så at menn drev skjenselsverk med menn, og fikk på seg selv det vederlag for sin forvillelse som rett var.”

 

Vi ser at disse to syn er helt motsatte.

 

I KrF har en av Ropstads kollegaer, Dagfinn Høybråten vært med å administrere abortloven i regjering. Og i de samme perioder da hans kollega, Kjell Magne Bondevik var regjeringssjef ble omkring 91 000 ufødte barn tatt livet av ved norske sykehus. Deretter startet Bondevik ”Oslosenteret for fred og menneskerettigheter”.

Så leser vi i Salme 139, vers 13-17:For du har skapt mine nyrer, du virket meg i min mors liv. Jeg priser deg fordi jeg er virket på forferdelig underfull vis; underfulle er dine gjerninger, og min sjel kjenner det såre vel. Mine ben var ikke skjult for deg da jeg blev virket i lønndom, da jeg blev kunstig virket i jordens dyp*. Da jeg bare var foster, så dine øyne meg, og i din bok blev de alle oppskrevet de dager som blev fastsatt da ikke en av dem var kommet. Hvor vektige dine tanker er for meg, Gud, hvor store deres summer!

 

Vi ser at disse to syn er helt motsatte.

 

Andre politiske partier sier ikke at de står på Bibelen som deres ideologiske fundament, så de har for så vidt rent mel i posen ved at de snakker sant akkurat om sitt fundament, selv om de altså også inngår arbeidsfellesskap med den Onde.

 

Det ville tjene Norge til velsignelse om vekkelsen nå tok tak i oss!