Hvorfor lytter lederne sjelden på andre enn seg selv?


Av Jørgen Høgetveit
, i www.Kommentar-Avisa.no – 04.12.09

Hvorfor lytter de ledende sjelden til seerne fra profetene til vår tid og ”the common sense” - folkevettet? Leser man GT og NT, er det gjennomgående trekk at de med makt avviser realistiske advarende røster inntil hele nasjoner må se ned i avgrunnen og det ofte er for sent å redde det meste. Churchill så allerede i 1933 hva Hitler og hans folk var ute etter: de vil ikke ha arbeid, men våpen sa han – og fikk rett. Da han etter krigen ble spurt hva han ville kalle den krigen, sa han: Den unødvendige krig. Hadde de reagert da Hitlers tropper begynte å marsjere i 1936 (Rhinland), kunne de stoppet galskapen som endte med ildstorm over Hamburg og Dresden, to atombomber over Japan og 25 millioner mann under våpen og titalls millioner drepte og sårede og store deler av verden i grus. Men nei, heller ikke her i Norge lyttet man - ikke engang Hallesby og Hope. Av sistnevnte siteres det i ”Kyrkja i storm” at: ”Like brått som uventa kom stormen over oss. No er me og kome under domen, og eg trur straffa vert hard og lang”. Da så han og reiste seg som den åndelige høvding han var. I sannhet det er ikke enkelt ”når kusken blir galen” som Luther skal ha uttrykt det en gang.

Men hvorfor lyttet man ikke til Ronald Fangen som så og skrev velbegrunnede advarsler?

I tiden før 1940 som Ronald Fangen skriver om i "I nazistenes fengsel" skriver han på s. 136 at han meget tidlig forstod nasjonalsosialismens fare og skrev imot den i essaysamlingen "Dagen og veien" (1934). Folket tok ikke mot den, men den ble "øyeblikkelig beslaglagt" av nazistene i 1940. I tiden deretter tok han opp kampen mot denne ideologien og den "nyhedenske religiondannelse" den representerte. "Jeg skrev og holdt foredrag og fikk høre meget vondt i den anledning,- - - også fra venner og velyndere, som beskyldte meg for å være hysterisk når det gjaldt det nye Tyskland, - jeg så syner på høylys dag, det var tross alt så meget godt i nazismen osv."

Senere anklager han bare seg selv fordi han ikke "arbeidet meget ivrigere og mer målbevisst - - - og reiste et "folkekrav om forsvar og aktiv politikk." Høsten 1936 holdt han en rekke foredrag om Paulus i Oslo. Det samlet fulle hus mange kvelder, men da han året etter talte om nasjonalsosialismen - ideologien - som var på innmarsj - senere i boken: "Kristen-dommen og vår tid" - ble det halvfulle saler. Og han sier: "Publikum interesserte seg ikke for den såkalte "storpolitikken." Og aller minst var folk lystne på å se sammenhengen mellom storpolitikken og vår tids livsanskuelseskamp, hele vår åndelige situasjon. Selv mangfoldige kristne var blinde her, hvor våkne, ivrige og skarpsindige de ellers kunne være". - - - Det var besværlige og triste saker, tiden var så dyster at det man trengte og forlangte var trøst og avspenning. Og våre myndigheter var nøytralitetsredde."

 

I ”Kristendommen og vår tid” som kom ut i 1938 og før ”Krystallnatten” (10. nov.) advarte han kraftig mot nasjonal-sosialismen. Han hadde der en grundig analyse av nasjonal-sosialismen – dens ideologi og praksis. Bl.a. sier han:

”Så vidt jeg kan huske har intet i disse årene gjort et så skremmende inntrykk på meg som at Göring sammenkalte Tysklands ledende jurister for å meddele dem at det i det tredje riket ville man i fremtiden ikke anerkjenne begrepet den objektive rett, - førerens vilje var retten. . . . . Dette dekret fra en politisk ledelse i et av Europas eldste og største kulturland, - det var et bevisst angrep på den avgjørende forutsetning for kulturens eksistens: den objektive rett som ethvert rettssamfunn prinsipielt må bygge på.” (s. 5) Og videre:

”Vi står ganske enkelt overfor det faktum at det i Tyskland ikke mer dreier seg om politikk, men om religion. Og om en religion som har alle politikkens, militærmaktens, diktaturets våpen til disposisjon. Den totalitære stat, med det ”ensrettede” folk på 70 millioner, den religiøse nasjonalisme, dyrkelsen av ”Blut und Boden”, det åpne uttalte mål: Å beherske verden og bringe alle europeiske folk inn under nazistisk ideologis makt, - det er alt sammen kjensgjerninger som vi må ta standpunkt til i dag, uansett sammenheng og utvikling.” (s. 63. sitert fra Aftenposten 27.o4. 05.) Fienden forstod at R. Fangen forstod – og det var den første forfatter de arresterte da de inntok Norge.

 

Selv om man inderlig vel vet – i allefall burde man vite – hvilke budskap og tankebygninger (ideologier) som fører til liv og salighet, hvordan en nasjon bør ruste seg ut med hensyn til mat og forsyninger av alle slag - samt et velutstyrt forsvar for å ta vare på folket – hvorfor gjør man da det motsatte?  Hvorfor dyrker man igjen den kulturen – bl.a. Hamsun og antisemittismen, og undergraver den SANNE RETT ved nedrivningen av Grunnloven (vårt frihetsbrev) og jager Bibelen på dør i kirke og etter hvert også i bedehusene? All historie bevitner hva det vil føre til – og det blir ikke ”Det fredelige hjørne av Europa.” Det blir en kultur som vil føde bare elendighet igjen – og vi ser det allerede er på gang.

 

Det er det store spørsmål som politikere, kirke- og organisasjonsledere bør konfronteres med i Norge i dag. De bør kunne lytte til ”the common sense” og tale SANNHETS Ord om det som fører til liv og salighet for det folk de er satt til å tjene. SANNHETEN frigjør – løgnene fører til katastrofer. Makten utgår fra folket i et folkestyre og de bør vokte seg for enøyd ekspertstyre – som fort kan føre oss på avveier. Husk: det er intet nytt under solen!