Guds folk, oljen og djevelen

 

 

Av Jørgen Høgetveit, i www.Kommentar-Avisa.no – 02.07.09

 

Innerst i Middelhavet ligger et knøttlite land ca på størrelse med Hedmark fylke. Det er resten av Det palestinske mandatområdet som britene fravristet tyrkerne og selv kontrollerte fra general Allenby inntok Jerusalem bortimot jul 1917. Landet bestod stort sett av ørken og sump – inntil en liten og forhutlet, flyktende og forfulgt gjeng av jøder gradvis forenet seg med sine forkomne trossøsken og begynte gjenreisning av landet. De hadde overlevd gjennom århundrene etter at det mektige Salomos og Davids rike gradvis gikk i oppløsning og tilslutt ble ødelagt av romerne som like godt kalte Jødeland for Palestina etter jødenes bitreste fiender; filistrene.

 

Etter at britene fikk Bibelen på sitt eget språk rundt 1600 så fikk de en Gudgitt oppgave som ble forvaltet vel av høy og lav gjennom 300 år. (Se egen artikkel: GUDs Ord, Israels og Storbritannias frigjøringwww.Kommentar-Avisa.no)

 Oppgaven var å frigjøre Jødeland fra tyrkerne og muslimene, få jødene tilbake etter deres andre diaspora slik at Jesus kunne komme igjen. Og den målsetting arbeidet britene for helt til de tider da oljen begynte å strømme ut av borehullene i Midt Østen, verden ble industrialisert, og rikdommen og makten ble fundamentalt avhengig av oljen fra araberne. Frafallet spredte seg i denne mektige misjonsnasjon. Og denne prosessen eter om seg som kreft - i de før kristne og misjonerende landene i Vesten.

 

Og da skjer dette helt irrasjonelle – at selv om den hedenske verden koker av undertrykkelse og vold nettopp i de muslimsk- og kommuniststyrte stater – så retter verdens mektige nasjoner mye av sin oppmerksomhet og makt mot denne lille jødestaten og vil fravriste dem mer og mer av deres lille stat, lille trygghet og hjelp. Under skinn av rett vil de etterlate dem hjelpeløse!

Og de vet svært godt at de bygger sin aggresjon på svik og løgn like fra da britene ga opp å styre sitt mandatområde og svikefullt la til rette for oljenasjonene – og overlot oppgjøret til FN. De ga Israel langt mindre av mandatområdet enn det de med rimelighet burde ha for å være trygge og som de hadde historisk rett på. Jødene sa likevel ja. Araberne sa nei. De lovet krig og holdt det. De har påført dette lille lidelsesfulle folk – reddet ut av Europas verste mørke med Holocaust og mye annen forfølgelse – store og vonde kriger 8 ganger - og påført seg selv det ene tap etter det andre. Men nå ruster araberstatene med atomvåpen – og verden skuer det med redsel – for det vil selvsagt ramme dem selv også som i 1. og 2. verdenskrig. – men man overlater til jødene å ta trykket. De aner nok dette i sine store svik - og de aner nok også at de ensomme og opponerende profetene fikk og får rett uansett hva de måtte mene, men mannsmot til å stå opp for Bibelen og jødene har de ikke. Og det skal vi nok få merke – når Gud samler styrkene fra alle kanter for Sitt oppgjør. Når Han tvinger dem inn i Sitt maktfelt og taler til oss i Sin vrede.

Man vet at jødene stikk i strid med all historisk erfaring likevel er bevart som et folk og nå samler seg tilbake til Guds land under de største prøvelser fra nådeløse fiender og svikefulle venner. Men de nekter å se det og tro det. Men Guds løfter og vilje har jødene med seg om de forstår det eller ikke.

 

Hvordan i all verden kan dette uhyggelige bilde av svik forklares på annen måte enn at det er oljegrådighet, frafallen egoisme vel regissert av Djevelen selv – løgnens far - som står bak all denne brutalitet mot dette lille – rasende dyktige folk – som mange ganger så vidt har unnsluppet total utslettelse. Stormaktene bygger på løgn fra start til slutt om det palestinske folk. De vet at ”det palestinske folk” er holdt unna tilbakeføring fordi araberne ønsker dette ”åpne sår”. De har land nok – men som Nasser sa: Vi vil ikke ha dem der. De motbeviser nemlig Koranen! Og Vesten slutter seg til Gudsavvisningen med jødehat og darwinisme. Gud er ikke til – det er all deres tanke! Gammelt jødisk land som Judea og Samaria skal ofres både for å frata jødene sikkerhet og få ”delt Guds land”. Om nasjonene og dets ledere forstår det eller ikke – er dette en kamp – ikke bare mot jødene – men mot Guds selv - og det skal de og vi snart få kjenne konsekvensene av. Det forteller Skriften og historien oss. Det kan ingen retorikk, svik eller makt berge oss fra. De gamle visste det: ”Vil Gud ikkje verja by og land – kan vaktmann oss ikkje tryggja.” Vi burde vokte oss så vi ikke finnes stridende mot Gud!