Grunnlovsrasering av § 2 og  kristendomsfaget



Av Jørgen Høgetveit, i www.Kommentar-Avisa.no – 06.07.09

Til alle dem som har heiet fram raseringen av Grunnlovens § 2 i religionsfrihetens navn – kan det være på sin plass å peke på det som skjer i dag når dette bolverk rives. Videre understreker en at dette er noe radikalerne og ikke ”evangelisk-lutherske” krefter har ønsket lenge. Nå ser dere resultatet.

Bjarne Hareide – grunnleggeren av IKO - skrev om dette allerede i 1956 i boken ”Skal kristendommen ut av skolen”. Dette var en bok som var så solid at de kristne stortingsmennene brukte den i mange år som oppslagsbok i kampen for kristendommen i skole og samfunn.

På en rekke sider er han inne på § 2 i Grunnloven som det fundamentale bolverk mot avkristning av skolen – det som nå skjer samtidig med avvikling av Gr.l. § 2 som kun Kong Harald sa Nei til!

På s. 26 skriver han bl.a. om et stormløp mot kristendommen i skolen i en offentlig kommisjon som var nedsatt: ” Kommisjonens flertall ville ikke en gang drøfte disse spørsmål. Så lenge Grunnlovens § 2 sto ved makt, hadde det ingen hensikt å drøfte et slikt forslag i skoleloven.

I grunnen er det på denne grunnlovsparagraf alle forsøk på å sekularisere skolen den juridiske vei har strandet. Her stanget alle radikale skolepolitikere hodet mot muren. Disse grunnpilarene er ikke så lette å rydde av veien.”

Men så omtaler han at den snikende liberaliseringen av kristendommen i skolen begynner. De knallharde angrepene førte ikke fram – ikke minst strandet de på Gr.l. § 2 som endog en rekke teologer i dag taler og skriver imot. Det pådrar seg et betydelig ansvar for sjelene!

På s.88 har han et oppgjør med de som arbeider for å fjerne Gr.l. § 2. Han skriver:

”Når alt kommer til alt, har de nok likevel ikke forstått alvoret ved denne risiko. Hele kristendomsfagets historie forteller at det er nettopp en lovendring kristendomsmotstanderne har siktet mot. De vil ikke bare ha en forandring av kristendomsfaget i retning av religionsorientering, men målet er å sekularisere skolen.

I dag burde man vite litt om hva som vil skje, når en først begynner å røre ved skolelovene. Det kan sette i gang et ras som vil rive med seg storparten av skolens kristne innhold.

Det skal ikke mer til enn å oppheve fagets konfesjonelle karakter, så er det hele på gli mot sin oppløsning. Det forteller utviklingen i andre land oss – og det sier seg selv: når bekjennelsens faste struktur blir borte, vet vi ikke lenger hva kristendomsfaget er, det hele flyter. En kristenlærer uten en bestemt bekjennelse ender i løs religiøsitet. Dissenterne står her – uten å ville det - på linje med kulturradikalerne: det blir liberalisering av kristendomsopplæringen.”

Hareide skriver videre om at de kristne angripes for at de forsvarer seg bak lovparagrafer og ikke forstår at det er åndelig liv som opprettholder kristendommen i skole og samfunn. Vi kjenner tonen igjen. Men Hareide siterer en skolemann som sier at ”Kristendomsfaget er den største pedagogiske kraft me eig i skulen” 

Og så kan man gjerne føye til at Gud er Gud for begge regimenter og at de 10 bud også har sin viktige samfunnsmessige funksjon.

Nå ser vi det hærverk som er gjort mot vår felles skole, vårt samfunn og Norges fremtid som nasjon og misjonsnasjon. Ny-hedningene strømmer ut fra norske skoler uten å kunne det mest elementære om hva kristendommen – den kraft som nydannet hele vårt folk og land fra år 1024 og ikke minst etter 1800 og 1814. Bare et Guds under og Kristusgrepne menn kan snu denne uhyggelige utviklingen med basis i Bibel og Grunnlov – vårt sanne frihetsbrev.