Grunnlovens §2 og Norges kamp for Sannheten

 

 

Intervju med Jørgen Høgetveit, i AKF – Intervjuet av Svein Villy Sandnes – november 2009

1. Kan du fortelle hva som er bakgrunnen for paragraf 2 i Grunnloven? 
Grunnlovens § 2 lyder: ”Den evangelisk-lutherske Religion forbliver Statens offentlige Religion. De Indvaanere, der bekjende sig til den, ere forpligtede til at opdrage sine Børn i samme” – er den ideologiske del av §en. Norge er konfesjonsbundet (prof. Robberstad) – og det kan i henhold til § 112 (110) ikke forandres. Brudd på den er lovbrudd og opprør. Sinaibudene er basis, men i nyere tid begynte det i Worms i 1521 da Luther hadde gjenoppdaget evangeliet og sa til pavemakten omtrent det apostlene sa i Jerusalem om at man skal lyde Gud mer enn mennesker. Gud hjalp mot pavemakten. Kong Christian III av Danmark/Norge og hans general Ratzau som var der, ble overbevist og innførte Lutherdommen i 1537. Det er ikke plass til en fyldiger omtale av bakgrunnen, men AKF/Krossen Media har stoff for interesserte.

 

2. Hvordan har utviklingen vært utover på 1700-tallet og 1800-tallet?
Danmark/Norge ble sterkt preget av bl.a. biskop Erik Pontoppidans ”Sannhet til Gudfryktighet” (1737). En kortfattet lærebok som mange av nasjonsbyggerne fra Hans Nielsen Hauge (Norges Luther), til O. G. Ueland (V) stod på. O. G. Ueland talte om Bibel og Gr.l. som Norges to øyenstener. Han styrte det store Bondetinget (1833) og fikk gjennom Formannskapsloven i 1837, frie valg mot embedsmakt. Jørgen Løvlands (V) m.fl. frigjøringsverk i 1905 holdt seg til Pontoppidan. Evangelisk-luthersk tenkning var fundamentet for Norge i menighet og samfunn. Resten av Gr.l. og skolelov m.m., hvilte på det kristne menneskesyn og gammel norsk kristen- og Skaperrett, en restaurering av vår gamle KRISTENRETT fra Moster i 1024 – men nå med evangelisk-luthersk fortegn. Stortingspresident J. Løvland taler om dette ved jubileet på Eidsvoll i 1914. At Sinailoven er basis, bekrefter rabbiner Aschkanazes oversettelse (se siste del) av Gr.l. til hebraisk i 1904 – der han lovpriser frihetsånden til fedrene som skapte Gr.l.. Vekkelsene på 1800-tallet skapte de frigjorte sjeler og ”Det fredelige hjørne av Europa” og rettsstatene med korsmerket i de nordiske flagg. Lær av historien!


3. Hva har dette betydd for det kristne fundament for landet og for samfunns-utviklingen?
Alt: frelse, oppdragelse, fred og velstand og misjonsfrihet, hele vår sivilisasjon. Hele vår nasjonale salme- og sangskatt og masse historie og litteratur forteller oss om dette. Et viktig middel for å rive dette, er å gjøre oss historieløse. J. I. Holm er et viktig unntak. Han minner utrettelig vårt folk om hva vi holder på å miste. Og det er jo tragisk å se noen teologer gå rundt og angripe han og rote det til i ”småsko”. Forkaster vi Norges Frihetsbrev og dens basis, er jeg overbevist om at det går fort nedover med Norge. Esaias i kp. 60,12 skriver: ”Det folk og det rike som ikke vil tjene meg skal gå til grunne.” ”Landet synder” med godkjente lover i kø!


4. Fra 1800-tallet og utover fikk vi strømninger som gikk imot denne tankebygningen - noe både Jørgen Løvland, biskop Heuch og andre så og advarte mot. Hvordan ser du på denne prosessen?
Tidligere kulturredaktør i Aftenposten, Finn Jor, sier i boken ”Kong Haralds Nei” at darwinismen var jordskjelvet i Norges åndsliv – og kampen retter seg mot lekmannskristendommen som primært skapte Norge. Darwinismen fikk tak i de store forfatterne og drog studentene med. Jøden Georg Brandes brakte gresk hendenskap og darwinisme til Norge rundt 1870. De fleste avkristningsideologiene – som marxismen, sosialismen, nasjonalsosialismen og humanismen bygger på dette dyriske menneskesyn. Det har utformet kulturen, fikk makt i politikk og samfunnsutformingen. J. Løvland ble alarmert da sosialistene fikk inn 5 representanter på Stortinget i 1903 – men få forstod han og sov videre. Christianiabohemene før 1900 levde i opprør mot kristendom og familien, mellomkrigsgenerasjonene og så 68-terne fulgte opp. Maktfordelingen i Gr.l. er fundamental p.g.a. at Gr.l. § 2s lære sier at mennesket er ondt og makten må derfor deles. I konfrontasjonen med kong Oscar ble ”all makt samlet i stortingssalen”. Det er farlig feil. I dag ser vi hvor farlig et flertallsdiktatur er. Vedtakene blir ikke korrigert av de to andre maktene. Mediamakta ødelegger også mye. Stortingsflertallet nå tar endog makten fra Konstitusjonen og folket og bryter folkesuverenitetsprinsippet. Dette er revolusjon – intet mindre. Det er ”den lange marsj gjennom maktens korridorer”. (Kommunisttenkeren Gramski)


5. Hvordan ser du på nedrivningen som nå skjer politisk?
Primært skjer dette p.g.a. frafallet og forfallet fra Skriften. Ropet lyder: Det er ingen Gud, riket er lagt øde. Manglende kunnskap, tenkning og forkynnelse ut fra Bibelen og fra det åndelige riket inn i det verdslige riket – samfunnet – mangler også. De burde aldri fått fred når de begynte å vike av fra RETTEN i Gr.l. § 2. Gerhardsen fikk folket til å tro at ”kristendommen var en privatsak”. Nå er vi der at endog KrFere går i spissen mot kristendommen i skolen. For få tiår siden var det nærmest umulig p.g.a. Gr.l. § 2. Bj. Hareide sier det i ”Skal kristendommen ut av skolen” (1956). På toppen av det hele satt Kåre Gjønnes (KrF) i spissen for Kirke og Stat utvalget og anbefalte skille kirke og stat – noe som selvsagt raserer kristenretten i Gr.l. fra § 2, 4 og utover. Kongen prøvde å redde §§ 2 og 4, men reddet bare noe av § 4 (ødeleggelsen er ikke endelig vedtatt i Stortinget! – så det kan enda stoppes!). Og mange organisasjonsledere jatter med, isteden for å se hvilke uerstattelige verdier vi har i vår RETT basert på den ”evangelisk-lutherske” lære i § 2. Menneskerettene i Gr.l. (fra § 96 f.f.) og ellers hviler på Bibelens menneskeverd. Raseres det – blir rettene/ verdet ødelagt.

6. Det norske samfunn har på grunn av innvandring av avgudsdyrkere opplevd et sterkt press for å svekke eller nøytralisere det kristne fundament for å imøtekomme de nye religionene som er kommet til landet. I hvor stor grad påvirker dette prosessen mot Grunnlovens paragraf 2?
Fenomenet med at man tar inn store mengder fremmede folkeslag – ikke bare flyktninger – kombinert med storstilt fosterdrap – finner vi omtalt i profetene, bl.a. Esaias 2. Sammen med stadig økende forakt for Bibel og Grunnlov – må dette selvsagt føre til at denne åndsmakt blir svekket og dermed § 2, vår sanne og gode RETTSKILDE for frihet og fred. Nå blir det andre rettskilder – sprukne brønner – som sharia, marxisme osv som blir våre kilder. På flere måter er vi med på å ta livet av vår egen sivilisasjon – og dermed nasjonen og misjonsnasjonen. Det vil jo disse kreftene og den onde som ligger bak og triumferer.


7. Hvilke konsekvenser får denne kampen og prosessen mot paragraf 2 i Grunnloven for land og folk?
Når man raserer ”det norske folks frihetsbrev”, så skal det ikke særlig klarsyn til å se og forstå at folkelykke og folkefrihet er på vei ut og nye ideologier og ånder tar over. Det minner meg om det Bibelen forteller om det rene hus som ble besatt av 7 onde ånder. Det blir verre med det enn det var før. Hvordan ødeleggelsene kommer, er ikke vanskelig å forstå slik som verdensutviklingen går i Midtøsten og på Nordkalotten samt naturressurser, økonomi, etc. etc. Fedrene forstod at Guds velsignelse verget by og land – og menneskemakt betydde lite. Nå skal Bibel og Grunnlov og Kongen bort fra vårt folk – hvis de får sin vilje. Må Gud forby dem det! Rett kurs finner kun lydige ministre (=tjenere) som styrer i samsvar med Gr.l..


8. Hvordan kan kampen mot dette gjennomføres - slik at vi fører landet tilbake til Gud?

Først må vi få det klart for oss at ”Gud er Gud for begge regimenter” – både menighet og samfunn, selv om Han styrer dem med forskjellige midler. Hele Skriften om Guds vilje for menighet og samfunn må på talerstolene og ut i media – uansett bråk.

Vi ser flere steder i Bibelen – ikke minst hos profeten Daniel at han las et løfte hos profeten Jeremias og begynte å be over det. Ordet og bønnen er basis. Og spesielt skal vi merke oss at han tok seg selv med i sin ydmyke bønn: Vi har syndet! Så sendte Gud en engel og tok styringa med kong Kyros som overlistet Babel og jødene fikk friheten. Vi har en rekke slike eksempel i Bibelen.
Og jeg har lenge gått ut med oppfordring til bønn over 2. Krønikerne 20: Kong Josafat står hjelpeløs foran sitt folk mot en stor fiendehær. Han bekjenner at han har ingen makt og vet ikke hva han skal gjøre, men vender sine øyne til sine fedres Gud. Da kommer et ord ved profeten Jahasiels munn: ”For dette er ikke eders krig, men Guds.” Gud hørte slike bønner og grep inn. Uten slag fikk de seieren. Og Gud oppfordrer oss til forbønn framfor alle ting – å be for de i høy verdighet, kongen o.a. for at vi skal få leve i fred og utbre Hans RIKE. Norge har en stor og rik fedrearv, og Hebreerne 13 pålegger og å gi akt på dem, deres tro og ferd som var god!