God til å drikke kaffe, men hva med Guds Ord?

 

Av Lars-Arne Høgetveit, i www.Kommentar-Avisa.no – 07.09.09

En kan undre seg over at innholdet i strofen under er blitt så fjern for mange i dag:
”O bli hos meg! Nå er det aftentid, Og mørket stiger - dvel, o Herre blid! Når annen hjelp blir støv og duger ei, Du, hjelpeløses hjelper, bli hos meg!

O la meg se ditt kors i dødens gys, Driv mørket bort og vær meg livets lys! Da skinner morgenrøden på min vei. I liv og død, o Herre, bli hos meg.”

(Sangboken nr. 301)

I flere og flere kristne møter og samlinger blir det sosiale en større og større del av den kristne samlingen. Og den sosiale samlingen skal være absolutt hyggelig uten kontroversielle innslag. Kontroversielle innslag kan være en forkynner som forkynner med eksempler fra vårt samfunn og da hva Bibelen sier om temaene under som en i praksis nesten ikke hører forkynt lenger:
kvinnelige forkynnere, om hvilken åndsmakt feminismen utgjør i Norge, menns og kvinners oppgaver i hjem og samfunn, hva Darwinismen er og hvor stor den ismen er mot Bibelens Skapelse i ”hvert av sitt slag” skapt på 6 vanlige dager, hvor mye mammon betyr for kristne, hvilken synd Bibelen kaller gjengifte der den ene parten har sin forrige kone/mann i live, hvordan kristne skal kle seg sømmelig og ikke blande manns og kvinneklær, ”kristne partiers” tilpassning til ugudelig lover, bibeloversettelser som ikke er oversettelser men menneskeord, den larmende musikken som brukes flere steder, baksnakkelse, Fortapelsens gru og vi kunne gjøre listen uhyggelig lang og avslutte med Jesu egne Ord i Lukas 18, 8: ”
Men når Menneskesønnen kommer, mon han da vil finne troen på jorden?

Om slike tema som over tas opp under en koselig kaffetår skifter de fleste i dag raskt emne, for stemningen er det bærende i samlingen. Det bærende er altså ikke hva Guds ord sier, hva Jesus sier og hva talsmannen Den Hellige Ånd minner oss om av Guds Ord og Faderen, Sønnen og Den Hellige Ånd er alltid samstemte og de er èn!

Så har vi mange hørt advarslene, i Johannes Åpenbaring 2, om Bileams lære (han som lærte Balak å legge anstøt for Israels barn, å ete avguds-offer og drive hor) og om menigheten i Efesus som ble advart om at, om de ikke omvendte seg ville lysestaken bli fjernet. ”Kom derfor i hu hva du er falt ifra, og omvend deg og gjør de første gjerninger!” – det var budskapet til menigheten i Efesus! Jeg tror dessverre at dette også ville blitt et Ord fra Jesus til mange i dag.

Og hva er troen fundert på? Jo, den er fundert på at Guds Ord er Sannheten og Ordet er Gud selv. Den er ikke fundert på at vi underkjenner Guds Ord. Men et slikt Sant fundament kan stille sjelens gråt for de mange ufrelste. Vi vet at ”-syndens lønn er døden” men og at; ”Men den jeg vil se til, det er den elendige, og den som har en sønderbrutt ånd og er forferdet over mitt ord.” (Esaias 66, 2) Det at Han elsker synderen, men ikke synden, har nok lett for å bli borte i dagliglivet vårt. Vi vil så gjerne bli likt og gli godt inn i det sosiale liv. Guds lov vekker syndenøden slik at evangeliet om Jesus kan ta plass i en synders hjerte.

Trivsel er selvfølgelig viktig, men en skal legge merke til at diplomatiet var ikke Frelserens vei, men Han var sannheten tro i kjærlighet. Merker medmennesker at man vil de vel, selv om man noen ganger er noe ”skarp i kantene”, da vil mange lytte, i hvert fall i det stille eller når problemene tårner seg opp. Men mange vil også sette piggene ut og gå til frontalangrep. Det er ikke underlig, fordi Guds Ord vekker samvittigheten slik at et menneske ser sin personlige synd og dermed minnes han på at uten Gud er jeg fortapt. Det var altså lov og evangelium som skulle følge kaffekoppen også i bedehus og kirke!