Glem KrF, partiene og mye mer!

 

 

Av Jørgen Høgetveit, i www.Kommentar-Avisa.no – 09.11.09

 

Alt av politiske partier i Norge i dag er avveket i forhold til Grunnloven (§ 2 med evangelisk-luthersk) i syn og praksis. Ja, noen arbeider direkte for å fjerne mest mulig av dette fundament og vil rive resten av dette på Sør-Vestlandet ”med rot”. Det er en god del mennesker i Norge som er dypt ulykkelige over utviklingen. Mens politikerne samler makten i sine små heiende årsmøter og plaprer om folkestyret – sitter det største ”partiet” hjemme og lar pratmakerne som svikter fundamentene og folket, gå nedenom, som Venstre og KrF. Sosialistene driver fortsatt og forfører en del av folket bort fra den dokumenterte folkelykke - mot ytterligere elendighet. Og de store media herjer i samme retning i sine store bestrebelser på å gjøre folket verdiløst og spesielt uten forankring i Bibel og Grunnlov. Nå går de heldigvis samme veien. De omtaler seg selv som den ”fjerde statsmakt” og folkestyrets voktere – men siden de rev seg løs fra partiene, har de ikke snev av folkelegitimitet i sin selvoppnevnte maktbrynde. Kirken er totalt avveket fra den sanne og sunne lære - og i organisasjonene sitter mange og snakker om ”misjonens store sak” mens misjonsbasen Norge forvitrer under føttene på dem uten at de nesten våger et lite pip i protest mot urettferdigheten til styresmaktene og kapitalmakten - på sine store samlinger hvor de har tusenvis under sine talerstoler.

 

Hva gjør man da?

Da gjør man som de gamle havseilere: ”Man tar sin Gud i sinn, og setter livet inn”! Som jeg hørte av en gammel sogneprest - som i mange år arbeidet i Finnmark - og med sin prestebåt kom ut i et forrykende uvær på vei mellom tjenestestedene. Han stod ved roret mens bølgene braste inn fra begge sider og realitetene talte om at han, maskinisten og en i lugaren ville gå under. Da sa han til Gud: Du ser at dette klarer vi ikke. Da ble båten rolig og på stø kurs framover igjennom det mektige opprørte havet til de kom i ly og inn i smulere farvann. Da våget endelig passasjeren seg på dekk og bort til rorhuset og utbrøt: Du har utført et aldeles fremragende sjømannskap. Svaret han fikk var: Nei, dette var Guds hjelp og nåde alene!

Slike folk er det som trengs nå på den norske skute. Folk i kirke og organisasjoner som på bibelsk grunn regner med Herren og frykter Han alene – fordi de vet at alle politikere og mennesker er høyst dødelige og underlagt den eneste levende og sanne Gud - Alt pratet om multikulturell, religionsfrihet for avguderi og humanisme (av humus) etc etc er tomt prat i forhold til himmelens og jordens Skaper som ”elsket således” at Han sendte Sin Sønn til redning. Hvis de taler slik som våre fedre, som førte denne nasjonen fram til det den er i dag - og hvis Gud enda gir tid – er det enda håp for Norge og våre barn og barnebarn – ellers går vi under som nasjon og misjonsnasjon.

Rettsindige menn på bibelsk – grunnlovsgrunn må finne sammen og skape noe nytt fra grunnen av gjennom tale og organisasjon i begge regimenter.

 

C. Fr. Wisløff skriver så godt om det i andaktsboken ”Daglig brød” den 8.11. ”Bibelen viser oss om igjen og om igjen at Gud kan gi velsignelse og fremgang selv om flokken hans er liten. Det er ikke bibelsk å forsøke seg med så gode og mange forbindelser som mulig i åndelige saker. Får en noen med seg som Herren ikke vil kjennes ved, så uteblir velsignelsen. Men Gud kan gjøre det slik at flokken av dem som er trofaste mot hans ord, får velsignelsen selv om de er få.” Dette forteller Bibelen oss og vår norske historie!  Derfor er bl.a. verdslige media livredde når det dukker opp noe som tyder på at det kan bli en landsvekkelse – som da Dagbladets kulturredaktør skrev om ”Menneskefiskerne foran og stemmefiskerne etter” og vekkelsene på Sørlandet for noen år siden. Ja, la dem frykte!

Nå ser både Gud og folket i nød etter menn som vil stille seg i murbrottet til en redning for folket med et trofast bønnefolk i ryggen. En Aron og Hur som holder Moses velsignende hender opp til seieren er et faktum. La ikke Guds hjertesåre ord igjen lyde: men Jeg fant ingen!