Geologi, tidsregning og evolusjon

 

 

Av sivilagronom Lars-Arne Høgetveit, i www.Kommentar-Avisa.no – 29.04.09 (først gang publisert i Lys april/2009)

 

Som student ved Norge Landbrukshøyskole (i dag UMB) opplevde jeg på midten av 90-tallet det akademiske miljøet som svært lite interessert i å få inn alternativ tenkning til utviklingslæren, i undervisningen. (det brukes her ”læren” og ikke ”teorien” for teorien er ikke testet på en vitenskapelig måte, men er basert på mange antagelser og er per i dag en hypotese og ikke en teori) Det ble isteden regelrett gjort narr av Bibelen. Ved en anledning husker jeg det ble sagt med snert av en foreleser i en geologitime at de kristne mente at jorda skulle være 6 000 år gammel og dette stemte jo slett ikke med dagens geologikunnskaper mht dateringer av fossiler og bergarter. Også mange bekjennende kristne roter her kraftig, altså ved kjernepunktet til evolusjonslæren nemlig ”Tiden”, bl.a. Origo Norge samler i pose og sekk ”litt gammel jord og litt ung jord”. Men fantes det da naturvitenskapelige data som min foreleser ikke fant frem?

Det er betegnende i et jubileumsår for Darwin at noen betegner jubileumstiden slik: ”200 tapte år”. Guds selvvitnesbyrd om antall dager jorden ble skapt på, hvor lange disse var og jordens alder står det om flere steder: Les bl.a. 1. Mosebok 1, 14-16,  2. Mosebok 20, 8 – 11, Lukas 11, 50-51, Markus 10, 6 og Romerne 1, 20. Mange har mistet troen på Jesus, fordi det er spredd vranglære (bevisst/ubevisst surdeig) om Bibelens autoritet på flere områder – også det temaet det skrives om her.

 

Det er ikke veldig underlig at en nok åndsbevisst foreleser hevdet et slikt syn. En viktig forutsetning for utviklingslæren er nemlig den at jorden er svært gammel og at utviklingen har skjedd over en lang tidsperiode og at jorda er omkring 4 500 millioner år (noen mener eldre). Fjerner man denne lange perioden fjerner man en av evolusjonslærens hovedbyggesteiner. Og fjernes ”grunnsteinen” i utviklingslæren må man jo finne en erstatning og da ligger Skapelseslæren veldig nær med den konsekvensen det vil få for menneskets forhold til sitt ego og til sin Skaper med temaer om synd og nåde. Introduksjonen av Skapelseslæren vil lede til et oppgjør med Gud, noe alle mennesker trenger – Han har skapt oss og opprettholder alt liv.

 

Sylvia Baker (biologisk utdannet ved universitetet i Sussex, England) har laget heftet ”På vaklende føtter – Søkelys på Darwins utviklingsteori”. I heftet er det flere solide kildehenvisninger til fagfolk på emnet. Heftet er verdt en lesning og er utgitt på Hermon Forlag a/s, 3577 Hovet. Noen av eksemplene nedenfor er hentet fra dette heftet, delvis i sitater.
- Før utviklingslæren ble populær hadde vitenskapsmenn vært fornøyd med å regne i tusener av år. Det ble imidlertid, snart klart at evolusjonen ville ha krevet millioner av år. Det var ikke slik at mange faktorer tydet på at jorden var gammel. Saken var at vitenskapsmenn begynte å lete etter bevis på at den var så gammel som utviklingslæren krevde.

Alle dateringsmetodene, meg bekjent, som er i bruk er basert på at forholdene på jorden alltid har vært de samme (uforanderlighetsprinsippet), uten noen store katastrofer. Noen metoder er endog basert på den utviklingsteori som en søker å bevise (altså et sirkelbevis – hvilket burde være et fy-ord i vitenskapelige kretser). Sirkelbevis brukes bl.a. om man finner et fossil i et geologisk lag og dermed sier en at laget så så gammelt, fordi et slikt fossil for eksempel er 300 millioner år gammelt og så konkluderer man også andre veien.

 

Metodene som benyttes når man driver med aldersbestemmelser av fossiler og bergarter er svært upålitelige. De vanlige metodene (det finnes flere metoder) basert henholdsvis på blyisotoper, kalium-argon, carbon 14 (C-14) er alle befengt med alvorlige mangler m.h.t. sine grunnantagelser. Selv Libby, som utviklet C-14 metoden på slutten av 1940 tallet innrømmet at hans metode bare kan benyttes til dateringer av fossiler med en alder på mellom 5 000 - 10 000 år.

Og lytter vi til forskingsleder, cand. scient Holger Daugaard i Dansk Origo nr 55, desember 1996 skrives følgende om fossilers alder (oversatt og bearbeidet fra Creation Science Movemenet Pamplhlet 304/96): ”- Fossiler: Fossiler er tegn på katastrofeaktivitet, idet dyrene er begravet levende i vand og sedimenter. Enorme kirkegårde for marine fossiler verden over fortæller om en global katastrofe. Fossiler dannes ikke i dag. Dyrene dør og bliver spist eller rådner. … Hele fiskestimer, dækkende store områder er blevet fossileret pludselig, uden tegn på angrep fra nedbrydere og ådselædere.”

Et dateringseksempel for steinprøver, som viser hvor mye en kan stole på metoden, er: - Steinprøver fra 22 vulkanske steiner fra forskjellige deler av verden, som man med sikkerhet vet er dannet i løpet av de siste 200 år, ga en alder i fra 100 -10 000 millioner år ved hjelp av typiske radioaktive teknikker! Generelt er det nemlig to problemer med dateringsmetoder: Problem 1: Umulig å vite om forutsetningene stemmer, det hele blir et usikkert sjansespill. Problem 2: Man subjektivt velger hvilken dateringsmetode som skal brukes etter hvor gammel man tror prøven er.

Mennesket har ofte laget seg en lære som danner ens åndelige fundament og som man benytter som
sine egne ”naturlover” for å bygge sin ”naturvitenskap” på. For kristne er det svært avgjørende å prøve å løsrive seg fra utviklingslærens destruktive premisser. Det vil si at vi må tenke slik:

Det er ikke riktig at stjernene ved en eller annen utviklingsprosess fikk nok energi til å stråle og at disse strålene da har brukt millioner av år for å nå vår jord. Vi må tenke slik som jeg tror Bibelen lærer oss å tenke: I 1. Mosebok kapittel 1 vers 14 – 16 leser vi: ”Og Gud sa: Det bli lys på himmel-hvelvingen til å skille dagen fra natten! Og de skal være til tegn og fastsatte tider og dager og år. Og de skal være til lys på himmelhvelvingen, til å lyse over jorden. Og det blev så. Og Gud gjorde de to store lys, det største til å råde om dagen og det mindre til å råde om natten, og stjernene.” Til å lyse over jorden står det, lyset som ble skapt nådde nok allerede jorden i skapelsesøyeblikket – for Gud er tidløs – Han ER og ER lys.

Det lyset som treffer deg i dette øyeblikk, du leser denne artikkelen, ble sendt ut fra sola for
ca 8 minutter siden. Så hevder noen at en stjerneeksplosjon for en milliard år siden (som man antar! skjedde da) viser at historien må telles i milliarder av år. Hvor er dokumentasjonen for å estimere tidspunktet for når stjerna eksploderte? Vi kan som kjent ikke se hva som skjer langt der ute i verdensrommet, men vi ser resultatet når det når jorda. Kan det hende at stjernen eksploderte for 6 000 lysår siden – vi kan vanskelig kontrollere det. Naturvitenskapelige beregninger bl.a. med bakgrunn i Hubble`s lov (Hubble konstanten, Ho, er et av de mest interessante parametrene innenfor astronomien). Størrelsen på konstanten benyttes til å bestemme universets alder og avstanden til galaksene.) konkluderer med et ”Big Bang” for 13 milliarder år siden.
(Kilde: Freedman og Young, University Physics, 9. utgave, Addison-Wesley Publishing Company, INC - side 1438.)

Det forekommer meg at man innenfor fysikkens verden i denne sak har gjort en meget tøff ekstrapolering av de fysiske lover, bygd på visse grunnforutsetninger som gir en tidsperiode på
13 milliarder år.

 

Gap-teorien (Thomas Chalmers, 1780-1847, hevdet at det var et langt tids gap mellom 1. Mos. 1,1 og 1,2) som enkelte forfekter, finner heller ikke noe fotfeste eller bekreftelse i for eksempel 2. Mosebok 20, 11: - For i seks dager gjorde Herren himmelen og jorden, havet og alt det som i dem er, og han hvilte på den syvende dag; derfor velsignet Herren sabbatsdagen og helliget den. Den syvende dagen ble altså sabbatsdagen, slik vi kjenner den i dag. Bibelen viser oss i daginndelingen i Skapelsen
jfr. 1 Mos. 1, 14b, ”Og de skal være til tegn og fastsatte tider og dager og år ”. Her kommer dateringsmetodene også til kort, igjen.

 

Jeg er overbevist om og tror følgelig at Gud skapte slik det står i 1. Mosebok kapittel 1 og 2. Det skjedde i løpet av 6 dager av 24 timer, fordi slik står det. Og, om det skulle være interessant, så finnes det en mengde naturvitenskapelige funn som underbygger Bibelens Ord. I bl.a. USA har vi et RATE-team (Radioisotope and the Age of The Earth, www.icr.org/rate) som har publisert forskning om dateringsmetoder basert på radioisotoper. RATE-teamet viser oss at jorden er ung. Og i tiden 2003/2004 ble det presentert vitenskapelige resultater i USA (Kilde: www.icr.org, søk på ”AGU Conference”.), der jordas alder ble vist å være 6000 +/-2000 år. Ingen vesentlig negativ kritikk kom fra de mange vitenskapsmenn fra for eksempel radioisotope laboratorier ved Berkeley og Yale. Dette er i dag kunnskap på området, men mange forskere og legmenn velger den aktivt bort.

 

 

Vi mennesker vinner stadig ”ny viten”, men hadde vi finlest Bibelen kunne vi spart oss for mye av den forskning vi driver i dag, fordi mye av forskningen kun har som mål å bevise at Gud ikke er til. Og dette bruker vi vår hjerne til, en hjerne som er skapt av Gud. Det er heldigvis en uløselig forskningsoppgave for oss mennesker, å bevise Guds ikke-eksistens!

 

Ved Geneve, i grenseområdet Sveits/Frankrike, ligger CERN som forsker på partikkelfysikk, kjernefysikk, kjernekjemi og omfatter verdens største forskningssenter innen disse fagområdene - med driftskostnader på 8 milliarder/år. Her prøver de nå å forske seg frem til, i en 27 kilometer lang partikkelakseleratoren LHC, universets minste byggesteiner. Ved CERN har de knyttet til seg 6 500 forskere fra 500 universiteter i mer enn 80 land. I 2008 var partikkelreaktoren ferdig og da skulle protoner og kjerner av blyatomer drives opp i en fantastisk hastighet i hver sin retning i tunnelen for så å krasjes med hverandre. Kollisjonen skjer i en hastighet av 99,9999991 % av lysets hastighet og da ”flyr” protonene 11.000 runder i tunnelen i løpet av ett sekund. Man håpet på ”et mini Big Bang” for så å analysere hva som var status rett etter ”det store Big Bang” som man hevder var for 14 milliarder år siden. Verdens Gang skriver følgende om dette arbeidet i CERN: ”Farid Ould-Saada sammenligner fysikernes kunnskapsjakt med et foreldreløst barn som forsøker å finne ut hvor det kom fra. Så fundamentalt er det.” Farid Ould-Saada er professor ved Universitetet i Oslo. INGEN skal si at Guds Ord er gått ut på dato! Forskerne leter etter sin Skaper... og han er rett for deres øyne – som Romerbrevet 1, 20 skriver! På slutten av 2008 gikk forsøkene galt og det ble en utsettelse på 12 måneder.

 

En gang vil vi alle få de svarene som vi søkte i detalj, også min geologi foreleser ved Norges
Landbrukshøyskole. I mellomtiden er det flere studenter og andre unge og gamle som mister troen på Jesus, fordi man ikke får nok motgift til den løgnen som spres bevisst og ubevisst. Og så prøver man i en slags fortvilelse å integrere makroevolusjonen (troen på tilfeldighetene) med kreasjonismen (troen på Gud som Skaper og opprettholder i følge Skriften), i et minste felles multiplum – basert på dateringsmetoder som vitenskapelig faktisk er bevist ikke er brukbare metoder. Metodene kan nemlig brukes til å få det svar man selv ønsker seg frikoblet fra virkelighetenes verden.
Konklusjonen blir at når Bibelen uttaler seg om naturfaglige temaer gjør vi klokt i å ta det til oss og dermed la oss korrigere av Guds Ord. Forstår vi ikke alt som står skrevet – så får vi be om ledelse – det gjelder også for forskere.