- Forslaget til ny friluftslov vil svekke norsk landbruk ytterligere

 

 

Intervju med Jørgen Høgetveit, i AKF – Intervjuet av Svein Villy Sandnes – juli 2009

 

- Forslaget til ny friluftslov vil svekke mye av fundamentet for norsk landbruk. Det sier sivilagronom Jørgen Høgetveit. Han mener at det må skje en folkereisning mot lovforslaget o. a. lover i forholdet menneske - natur. Ikke minst må Senterpartiet som har vært bøndenes parti - reagere sterkt.

 

 

Høgetveit viser til at det over en lang tid har skjedd endringer i norske lover som svekker eiendoms- og forvaltningsretten.

 

Forslaget til ny friluftslov er med på å svekke dette fundamentet ytterligere.

 

For det første viser Høgetveit til at det i friluftsloven er et forbud om å sette opp telt og overnatte mindre enn 150 meter fra hus i utmark. Dette vil med det nye lovforslaget bli opphevet.

 

1. Hvordan ser du på dette forslaget?

Med dette kan du få folk og telt kloss opp i innmarka og gardshusa hvor det foregår full drift med dyr, traktorer og maskiner - kanskje fra tidlig morgen. Hva om dyra skader folk og utstyr - eller at turistunger roter seg bort i maskinene eller kjemikaliene og m.a. midt i siloslåtten, slipp av ungdyr, fallulykker etc? Konflikter og vansker skapes, heft og tidspille kanskje utgifter. Man aksepterer ikke slikt på industriområder - hvorfor i bondens produksjonsmiljø?

 

Videre viser Høgetveit til at det i dag ikke er tillatt med ferdsel med sykkel eller ridning etter private veier. Dette er foreslått opphevet i forslaget til ny friluftslov.

 

2. Hvordan ser du på dette forslaget?

Her i Aust-Agder er det omtrent like mye private skogsbilveier som det er offentlige veier. De er kostbare å anlegge og vedlikeholde. Får en fri ridning, vil hestehovene grave groper i grusveiene og når kraftige regnskyll kommer - særlig i bakkene - blir det kraftig bortvasking av grusen. Den koster det å kjøre på og vedlikeholde. Disse veiene skal brukes til det de er laget for: drift av skog, skogsbeiter, honningproduksjon etc. etc. Vi har jo frihet fra før til å gå og sykle!

 

Opp gjennom tiden har skogplantefelt vært definert som innmark, fordi nye granplanter skulle beskyttes mot å bli tråkket ned av folk som gikk i skog og mark.  Dette er også foreslått opphevet.

 

3. Hvordan ser du på dette forslaget?

Norge var temmelig nedbeita rundt 1920 - og store skogreisningsprogrammer ble igangsatt - med ufattelig godt resultat. Vi har øket påstående masse med fra 50 - 70 %, ulikt de fleste land i verden som raserer sine skoger. Areal etter areal ble tilplantet og vernet for uvettig tråkk. Nå åpner myndighetene for å tråkke ned bondens slit og fremtidshåp for en fin og god skogbestand og råstoffproduksjon til fordel for de kommende slekter og demping av CO2 skadene.

 

For det fjerde skal nå kommunene få inngrepstillatelse. Det vil i praksis si at en kommune også om en ikke kommer til enighet med bonden, vil kunne ta seg til rette og ordne med tursti for folket og turistene.

 

4. Hvordan ser du på dette forslaget?

Dette er også et rått overgrep på eiendoms- og forvaltningsretten som vil skape ytterligere problemer for drift av utmarka med beitedyr, bikuber, skogsdrift etc etc. Den hensynsfullheten man snakker om fra de som trenger seg fram ser en lite til i samfunnet i dag.

 

Man skal huske at eiendomsretten i Gr.l. § 105 og 107 er en fundamental rett i maktfordelingen i et demokrati. Dette i strak motsetning til feudalstyret i Europa. Det er en grunnleggende ordning for å opprettholde den rette "frihet og orden" og mindretallets rett og dermed demokratiet. Vi er nå på mange måter på vei over i en totalitær statsdannelse til ufrihet og skade for oss alle. Slike stater mangler stort sett alt etter hvert!

 

5. Hva vil disse fire endringene i lovene innebære for landbruksnæringen?

De vil skape ytterligere press på næringen og skape flere konflikter med begrensninger for at bonden - verdens viktigste yrke - får forvalte innmark og utmark med beitedyr på en best mulig måte for å skaffe oss alle mat og råstoffer og være en del av den viktige maktfordelinga av de verdiskapende arealer. Husk at bare utmarksbeitene skaffer oss 12-13 % av vårt beste kjøtt - noe tilsvarende ca. 800 000 da korn. Dette trues nå av rovdyr og nedsatt forvaltningsrett på mange måter. Per Borten og Trygve Haugeland planla et Naturressursdep som ble til et Miljøverndep som stort sett bare verner - ofte på en tåpelig måte - og dessuten har glemt at det heter "produser og vern" (produce and protect).

 

6. Når skal loven behandles i Stortinget?

Det vet jeg ikke med sikkerhet, men høringsfristen gikk ut 1. juli, og siden Stortinget ikke er samlet nå - vil jeg tro det blir i høstsesjonen.

Hastverket og høring i ferietiden tyder på at de vil ha dette angrepet gjennom snarest mulig med minst mulig bråk

 

7. Hva kan nå gjøre for å stanse loven?

Vi må se denne loven i sammenheng med Grunnloven og hele vår rette "frihet og orden" som tar vare på livene våre på rett måte med frihet og produksjon.. Vi må videre vise folket hvem det er og hvilke tankebygninger som nå over lang tid systematisk bygger om og ødelegger landet vårt og vår felles fremtid. Da vil folket kanskje innse at disse bør fjernes fra makta.

 

Det er et lite lyspunkt at Lundteigen og Jan Davidsen nylig rykket ut og sa at Norge burde slutte å kjøpe maten ut fra sultne u-land og heller styrke norsk landbruk. Husk finanskrisa som vil bli verre, underskudd på mat og pandemien som fort kan sette oss i alvorlige kriser av forsyningsproblemer - som gjør at vi fort glemmer global turisme.