Esaias: guttekåthet og kvinner skal herske

Av Jørgen Høgetveit, i www.Kommentar-Avisa.no – 16.11.09

Det er intet nytt under solen – sier Skriften. Menneskelig erfaring sier at historien gjentar seg – kanskje med en litt annen vri, men dog. Og årsaken er som Sigrid Undset sier det: menneskehjertet er så evig og uforanderlig det samme. Vilkårene på jorden er nok en del varierende, men menneskets grunnforhold er mye de samme.

Glipper forankringen i historien og fedrenes erfaring – da er man dømt til å gjøre de onde dumheter om igjen. Det er nok en av årsakene til at den britiske historikeren Arnold Joseph Toynbee skriver om de 23 kulturene som har vokst – for å flate ut - og gå under. Vår historie har lignende spor. Og vår kultur har endog fått uttalelsen fra tidligere banksjef Skånland i artikkelen i Aftenposten 2001: ”De barna vi må savne”. Han konkluderer med at han ikke kjenner noen sivilisasjon som frivillig har tatt livet av seg selv. Han skriver om konsekvensene av fosterdrapet og konsekvensene for realøkonomi og arbeidskraften.

Men en hovedårsak til sivilisasjoners og kulturers undergang har profeten Esaias skuet inn i lenge før. Ca 750 år før Kristus skriver han i kp 2 – 4 om det som skjer i Norge i dag. Noe av det er heller ikke ulikt Håvamål når man der skriver om det verste u-år på en nasjon er u-år på menn. Asbjørnsen og Moe er også inne på temaet når de skriver eventyret: ”Dumme menn og troll til kjerringer.”

Nå er Norge og Vesten midt oppi undergangen – og det synes ikke som man vil våkne. Og begynner det å demre noe for en, så synes en heller tilbøyelig til å gi seg ut i ”et, drikk og vær glad for i morgen er vi død.” Og så herjer man i vei med sex, mat og drikk i alle former av storlevned, forlystelser og rus. Og skulle det dukke opp et alvorsord – så ler man det ut, mobber folk av banen og bruker ellers alle de utfrysingsmidler som man brukte på profetenes tid og enda flere. Det hjalp selvsagt ikke – for deres Ord kom fra Gud.

Jeg var en gang sammen med en studiekamerat som var kommet høyt på strå i byråkratiet. For en stor forsamling ytret han seg om en dyktig mann som dessverre var blitt syk og ikke kunne forsvare seg der og da. Han omtalte han tydelig opphisset som en ”dommedagsprofet”. Jeg gikk til lunch, og der kommer karen og setter seg ved siden av meg. Greit nok - vi var delvis enige om perspektivene i Afrika m.m., men da han reiste seg for å gå, sa jeg at det var leit for jeg hadde en ”høne å plukke med han”. Han ble litt stiv i øynene og jeg fortsatte: Det var det du sa om dommedagsprofeter. Du vet jo at de fikk rett. Han ble taus.

Og det burde vi også bli når vi leser hva Esaias skriver for 2750 siden. Det er som å lese utviklingen i Norge i dag. Kp. 2: Introduksjonen taler slik: ” ettersom Herren allerede i sitt hjerte har besluttet å forkaste det fordi det i stedet for sin sanne herlighet har valgt hedningenes falske herlighet, 5-8. Ved en stor og almindelig straffedom vil Herren ydmyke menneskenes overmot på den dag han har fastsatt til det, og således vise at han alene er den høie, 9-21; bare Israel vilde holde op med å sette sin lit til mennesker,-. ” Og så står det:         ” 6 . . .fordi de er fulle av Østerlands kunster og spår av skyene som filistrene, og mennesker av fremmed ætt drar de inn i landet i mengde. 7 Deres land blev fullt av sølv og gull, og det er ingen ende på dets skatter; deres land blev fullt av hester, og det er ingen ende på dets vogner; 8 deres land blev fullt av avguder; de tilbeder sine henders verk, det deres fingrer har gjort.” Merk deg at ” og mennesker av fremmed ætt drar de inn i landet i mengde” og her er det ikke snakk om flyktninger som må berge livet, men masse hedninger som forandrer kulturen i landet og trekker dem inn i hedenskapet, som i Norge og det multireligiøse og multikulturelle. Avgudene settes på linje med Den eneste levende og SANNE GUD, og rikdommen florerer.

Årsaken ser vi her: ”Og menneskets stolte øine blir ydmyket , og mennenes stolthet blir bøiet , og Herren alene er høi på den dag.” Overmotet – hybris - er den grunnleggende synd som fører på avveier – og inn på folkets egne fornufts veier – som er legio. Gud sier selv at den ydmyke gir Han nåde, men den stolte står Han imot og kjenner langt borte i fra og overlater til sine mange undergangsveier. Han avslutter slik: ”22.  Hold da op med å stole på mennesket, i hvis nese det bare er et pust! Hvad er han å akte for?”

Konsekvensen videre av deres frafall og holdninger leser vi i kp. 3 hvor innledningen taler slik:”Herren skal også holde en særlig dom over Judas folk; landet skal miste alle sine støtter, alle bånd mellem innbyggerne skal sønderrives, all orden omstyrtes og elendigheten bli ubotelig, 1-7, til straff for deres frekke tross mot Herren, som gjengjelder enhver efter hans gjerninger, 8-11; særlig vil han holde dom over deres urettferdige øvrighet, som bærer den største skyld, 12-15. Også kvinnenes forfengelighet skal få sin fortjente straff, 16-4, 1.”
Og noe som er karakteristisk her, er det samme som vi kjenner igjen i vår tid: ” Og jeg vil sette barn til styrere over dem, og guttekåthet skal herske over dem. 5 Blandt folket skal den ene undertrykke den andre, hver mann sin næste; den unge skal sette sig op mot den gamle, den ringeaktede mot den høit ærede. - - For Jerusalem snubler, og Juda faller, fordi deres tunge og deres gjerninger er mot Herren, de trosser hans herlighets øine. 9 Uttrykket i deres ansikter vidner mot dem, og om sin synd taler de åpent som folket i Sodoma, de dølger den ikke; ve deres sjeler, for de volder sig selv ulykke! 10 Si om den rettferdige at det går ham godt! For han skal ete frukten av sine gjerninger. 11 Ve den ugudelige! Ham går det ille; for det hans hender har gjort, skal gjøres mot ham selv. 12 Mitt folks herskere er barn, og kvinner råder over det. Mitt folk! Dine førere er forførere, og den vei du skal gå, har de ødelagt. 13 Herren treder frem for å føre sak, og han står der for å dømme folkene. 14 Herren møter i retten sitt folks eldste og dets høvdinger”. Lovgiverne og dommere skal møte Han som kjenner RETTEN og SANNHETEN, og Allmaktens Gud lar dem ikke slippe unna. Når Han reiser seg – da er det alvor!
Med kvinnene som er interessert i alt annet enn hjem, barn og det fundamentale for å bære en nasjon – skal det gå slik: 16 ”Og Herren sa: Fordi Sions døtre er overmodige og går med kneisende nakke og lar øinene løpe om, går og tripper og klirrer med sine fotringer, 17 skal Herren gjøre Sions døtres isse skurvet, og Herren skal avdekke deres blusel. 18 På den dag skal Herren ta bort de prektige fotringer og soler* og halvmåner**, 19 øredobbene og kjedene og slørene, 20 hodeprydelsene og fotkjedene og beltene og lukteflaskene og tryllesmykkene, 21 signetringene og neseringene, 22 høitidsklærne og kåpene og de store tørklær og pungene, 23 speilene* og de fine linneter og huene og florslørene. 24 Og det skal skje: I stedet for balsam skal det være stank, og for belte rep, og for kunstig krusede krøller skallet hode, og for vid kappe trang sekk, brennemerke for skjønnhet. 25 Dine menn skal falle for sverdet, og dine helter i krigen. 26 Og hennes* porter klager og sørger, og utplyndret sitter hun på jorden.”
Så langt begynner vel en del å kjenne seg igjen i dagens Norge og politiske situasjon?
I kp. 4 kommer flerkoneriet som man allerede har begynt å leke seg med i hoved-staden og dets media i dag: 1 Og syv kvinner skal på den dag ta fatt i én mann og si: Vårt eget brød vil vi ete, og i våre egne klær vil vi klæ oss; la oss bare kalles med ditt navn, ta bort vår vanære!  Det samme skjedde der altså som etter herjingene til Pol Pot som hadde drept så mange menn at kvinnene forlagte å få en lov som ga flere kvinner pr mann for å gjenreise folket med arbeidskraft etc!
Man kan selvsagt skjelle ut Bibelen og profetene og le av ”dommedagsprofeter” og selvsagt de som repeterer slikt i dag, i vår moderne tid og annet skryt. Men husk at ”profetene fikk rett.” Og husk også at dette er ikke det verste, for døden gjør slutt på det, men evigheten borte fra Gud er ond og evig. Det er langt verre, men ennå heter det NÅDENS TID!