Damer i kamp på naturrettslig grunn

 

Jørgen Høgetveit, i www.Kommentar-Avisa.no – 31.08.09

Tre damer har i den senere tid gjort seg sterkt bemerket i samfunnsdebatten. Uansett hvor logisk, filosoferende og kampvillige Monsen, Joly og Herland synes å være – kommer de også til å tape kampene om hjem, ekteskap osv, selv om de skulle makte å vinne fram i norsk eller internasjonal rett. Det virker på meg som de mer kommer inn under det Arthur Berg en gang formulerte omtrent slik ”at eg hev den tiltru til kvinnenaturi – at dei vill snu”.  Og disse tre synes å sense at den kurs samfunnsutviklinga nå tar, vil gi et forferdelig samfunn – ikke minst for de svakere: kvinner og barn. Det skremmer dem og med god grunn. Dette ser en allerede av Eva Jolys boktittel: ”Er det slik vi vil ha det?” Og så tar de kampen med mer eller mindre naturrettslige argument.

Saken kan til syvende og sist ikke løses på det plan – men må løses av de åndelige krefter som skapte Europa og ikke minst Norge. Det skjer primært med Guds Ord og bønn fra Gudsendte frimodige vitner som våger å konkretisere Bibelens budskap inn i vår tid, som profetene, apostlene og Jesus gjorde det og vår tidligere lekfolk med sine åndshøvdinger i spissen.

Ordet har kraft i seg selv – uansett hva disse damer o.a. måtte mene. Monsen påpeker riktignok at ”Det finnes ingen åndshøvdinger lenger” – og jeg husker godt en generalsekretær som sa seg vel fornøyd med det! Derfor er de vel så passive i dag også. De har ikke åndshøvdingenes kraft til å stå opp mot djevelskapen som nå overtar Norge. Det synes som vi er kommet til et punkt hvor Gud nådig må gripe inn med Sitt Ord og Sin makt – men det unntar oss absolutt ikke å være Hans trofaste vitner i murbruddet til en redning for folket!

Nei, årsaken til at dette ikke kan og vil lykkes slik at den kristne kulturen kan gjenreises synes å være den som filosofen Nina Karin Monsen formulerer slik i ”Kampen om ekteskapet om barnet”. Det hjelper ikke med aldri så mange og grundige analyser etc. etc. når hun totalt overser at denne kampen primært er en åndskamp som styres av onde åndelige krefter fra den onde selv gjennom ”disse verdens herrer i dette mørke”. Hun skriver følgende på s. 67:
”I debatten har mange kristne ikke vært de beste forsvarere for det kristne ekteskapet. De har hentet alle argumenter fra Bibelen og derved stilt seg utenfor den alminnelige samfunnsdebatt. Bibelen er ikke lenger en åndelig autoritet i norsk kultur, mange betrakter den som en historisk bok, hvis tekster kun er gyldig for personlige kristne. De har ikke snakket om demokrati, menneskerettigheter, individets rett til samtykke til sitt ekteskap og barnets verdighet. Den norske kirkes splittelse, alliansen av homofile prester og liberale teologer har også virket negativt.”

For det første er de siste setninger delvis rent tøv. I alle fall på Norges Kommentar Avis sine hjemmesider har vi lagt ut innklikk til alle menneskerettighetene for flere år siden. Dessuten ga vi ut boken ”Kampen om menneskerettene” av Sigurd Opdahl for enda lengre siden, men vi kan saktens være enig i at det fra kristent hold ellers - har vært liten forståelse for dette. Endelig er det et faktum at menneskeretter uten kristen forankring er en illusjon. Det viser de andre kulturene oss. Disse rettene er vokst av kristen rot. Det forstod også de som skapte Grunnloven – derfor Gr.l. § 2, understrekning av nasjonalstaten og menneskerettene fra § 96 og utover.

Rent bortsett fra dette – som selvsagt ikke er hovedsaken – så er det som Bibelen og Luther igjen og igjen påpeker: ”Et Gudsord kan han binde”. Derfor er det totalt og grunnleggende farlig feil det NK Monsen skriver i det siterte. Det tiden kaller på. er kristne menn som frimodig og i tillit til Skriften og Gud setter livet inn med frimodig forkynnelse av ”lov og evangelium.” 

De må frykte Gud mer enn mennesker!

Vi har gode eksempler på hva det utvirker, fra Hans Nielsen Hauge, til Ludvig Hope som talte så salene ble tomme. Men da gikk Gud med og Ånden falt over byen og vekkelsene brøt gjennom – og hjertene og tankene ble snudd tilbake til Guds vilje. En sentral banebryter for denne ondskapen og såkalte ”frigjøringen” er ”Dagbladet”. De viste hvor livredde de var nettopp for at Guds Ord igjen fikk makt da kulturredaktør Simen Skjønsberg med fotograf besøkte de store vekkelsene som gikk over de indre bygder av Agder rundt 1980. Deres siste av fem store artikler lød: ”Menneskefiskerne foran og stemmefiskerne etter”. I Agder har vi også Kari Henriksen som står på første plass på Vest Agder Aps liste, som uttaler på Ap`s landsmøte at det var de konservative religiøse holdningene her nede som ødela Sørlandet. Hun anbefalte at de ble revet opp med ”rot”. Her er nøkkelen til å forstå årsak og virkning og hva som nå kreves av oss som Jesu Kristi stridsmenn. Og så må det megen bønn til!

(Det vises også til ”Norges frigjøring. Jørgen Løvland og 1905” og talen 17. mai 2009 på Å-bedehus i Lyngdal (legges ut om kort tid). Siste finnes i de siste 2 nr. av LYS og på www.Kommentar-Avisa.no)