Aktuell Salme til alle tider

 

Av Jørgen Høgetveit, i www.Kommentar-Avisa.no – 19.06.09

De fleste som styrer verden i dag – inklusive vår norske stat – tenker overhode ikke på himmelens og jordens Skaper og at Gud er Gud for begge regimenter. De tar heller ikke Bibelens tankeverden med i sin politikk – i strak motsetning til de som ga oss Grunnloven og gjenreiste Det norske hus fra 1800. Det er ånds- og religionsfrihet må vite – så derfor skal fornuften og ”vår formørkede forstand” styre, og en tenker og handler som en vill - inntil Herren tvinger dem til sans og samling. Ikke en gang bondevettet og ”the comon sence” spør den urbane uforstand etter i dag. Det er slike ting Salme 2 taler om.

”1 Hvorfor larmer hedningene og grunder folkene på det som fåfengt er? 2 Jordens konger reiser sig, og fyrstene rådslår sammen mot Herren og mot hans salvede: 3 La oss sprenge deres bånd og kaste deres rep av oss!”

 

Nøyaktig dette er det som skjer - ikke minst i Norge. Hedenskapet larmer med skyhøyt desibelforbruk for å overdøve sjelens uro etter å ha vasset langt ut i lystenes tyranni. ”Et, drikk og vær glad – for i morgen er vi dø”. Vi minner om fosterdrapet - lystens stasjon med aktiv dødshjelp som den siste ”hjelper” - på vei mot den siste jordiske endestasjon som slaktefe i vår dyriske, darwinistiske oppfattelse av mennesket. Maktens instanser - med makt fra folket i frie valg - har gitt makten til lystens herolder som vet hvem de må bekjempe om de skal fortsette å beholde makta og skjære over flere bånd til Guds riket og vår fedrearv.

Men det er én som holder øye med synderes søvndrukne opprør i spissen for folkene på vei mot undergangen. Det hjelper overhode ikke at endog fremstående teologer forkynner at: ”Sionisme er vranglære”:

 

 4 Han som troner i himmelen, ler, Herren spotter dem. 5 Så taler han til dem i sin vrede, og i sin harme forferder han dem: 6 Og jeg har dog innsatt min konge på Sion, mitt hellige berg! 7 Jeg vil kunngjøre hvad fastsatt er: Herren sa til mig: Du er min sønn, jeg har født dig idag. 8 Begjær av mig! Så vil jeg gi dig hedningene til arv og jordens ender til eie. 9 Du skal knuse dem med jernstav; som en pottemakers kar skal du sønderslå dem. ”

 

Her er konklusjonen fra himmelens og jordens Skaper – og da vet i alle fall jeg og mitt hus og enda mange i Det norske hus - hvem jeg/vi vil høre på og følge. Han som kom på Sion som den lidende Messias og som representant for den eneste og levende og SANNE Gud – de andre religioner priser døde avguder – samler nå Sitt folk i Sitt land og vil komme igjen som Kristus og Konge over alle kongeriker. Da skal lov utgå fra Jerusalem og Han skal dømme rettferdig mellom folkene. Da blir det fred – ikke før. Norge driver med sine fredsbevarende styrker og våpenmakt og tror at de skal skape fred. Endog stortingspresident Jagland sier at det norske fredsarbeid ligger i ruiner og store rapporter forteller oss at u-hjelpen er bortkastet, ja ofte direkte skadelig. Det er sannheten – også om det siste ”storverk” på Solheims Sri Lanka!

 

Så kommer advarselen både til lovgivere (konge og regjering) og de (dommerne) som skal bruke lovene og opprettholde rettferdighet i forhold til Bibel og Grunnlov:

 

”10 Og nu, I konger, gå viselig frem! La eder advare, I dommere på jorden! 11 Tjen Herren med frykt og juble med beven! 12 Kyss* Sønnen, forat han ikke skal bli vred, og I gå til grunne på veien! For snart kunde hans vrede optendes. Salige er alle de som tar sin tilflukt til ham.”

 

Frykt ikke for mennesker i hvis nese det bare er et pust – og Herren fort kan blåse det ut. Men frykt Herren Himmelens og jordens skaper - allmaktens og visdommens kilde – ellers er det fort ute med oss og Det norske hus. Opptennes Han vrede over Det norske hus – mot dem som ikke vil tjene Ham – da spyr snart landet – Guds gave – oss ut med Guds velkjente straffedommer. Det er det svært få som våger å forkynne i dag – men de kommer like vel. Jeremias ble til slutt befalt ikke lenger å be for folket pga av de forferdelige barneofringene Manasse hadde drevet på med. Nå skulle folket straffes og de måtte i landflyktighet.

Vi har flere ganger blitt advart fra 1914 da vår første utenriksminister sa: ”Gud hjelpe dei hev mista vitet og Vår Herre”. Og i 1940 da Ludvig Hope sa: ”Like brått som uventa kom stormen over oss. No er me og komen under domen, og eg trur straffa vert hard og lang.”

Det vi i vår velstand har gjort fram til i dag - er langt verre enn det som slekten før oss utførte – selv om mye av det var ille nok. Det nytter kort og godt ikke å prate seg bort fra dette med retoriske knep som de nye radikale Erasmusser driver på med.

Redningen ligger i tilfelle i dette: ”Tjen Herren med frykt og juble med beven! 12 Kyss* Sønnen, forat han ikke skal bli vred, og I gå til grunne på veien!”