A. Berg: SODOMA-testen

 

Av Jørgen Høgetveit, i www.Kommentar-Avisa.no – 09.09.09 (Første gang publisert i bladet LYS, september 2009)

Det var sjefsredaktør Arthur Berg som brukte dette uttrykket i en tale han holdt på et av AKFs seminarer på Evjetun i åttiåra. Selv om mye var begynt å gå galt allerede da, undret jeg meg likevel om det var så faretruende den gang. Nå, ikke lenger fremme enn godt 20 år senere — ser en jo hva som skjer.
Berg var jo også svært opptatt av feminismen og likestillingen — og hadde selvsagt — som den beleste og tenkende mann han var — forstått at her lå spiren både til fosterdrapet som han sa — og homofilien. Han kjente selvsagt til prof. Danbolts glimrende foredrag på Geilomøtet i 1978 om Likestillingsloven og ”det nye kjønnsrollemønster”. Han var også skarpt i mot kvinnelig forkynnelse — klart ut fra forståelsen av hva Bibelen sa om oppgaven til kvinne og mann.

Det tragiske var at alt for få forstod han og de farene han meget riktig påpekte. De var vel mer opptatt av at dette var en gammel mann, en riktig brumlebasse som ikke riktig fulgte med moderne frigjøring — spesielt for kvinnesiden. Vel, vi har en riktig fin artikkel i et Morsdagshefte fra hans hånd som til fulle viser at han virkelig ville kvinner og barn vel, derfor kjempet han mot denne ”frigjøringen” som han skjønte ville føre oss fram til Sodoma-testen.

Nå er vi der. Og nå burde man gjøre noe annet enn å sitte å sukke over en kultur som praktiserer fosterdrapet i stor målestokk — fremmer lovforslag om aktiv dødshjelp, priser partnerskapet og den fruktløse homofilien. Kanskje man nå begynner å ane at det var noen som så og som hadde rett — og at tiden nå er inne til å innrømme at man tok feil og vende om — uansett om det måtte svi i stoltheten og hovmodet.

 

Etter hvert som en vokser —forhåpentligvis i visdom og alder — og har levd så lenge at man har fått en smule livserfaring — er kanskje tiden inne til å forstå at det fins gamle som fra sitt langt høyere ståsted av alle de motbakkene de hadde gått i livet — hadde fått en utsikt som i allefall ikke en forførende og moderne tidsånd var og er i besittelse av.

Berg elsket det samfunn som høgakta kvinna, og kunne tilsvarende ikke fordra det han så utvikle seg, bla. da en båt gikk ned og ”kvinner og barn først” ikke gjaldt lenger, for nå brøytet mennene seg fram for å redde seg selv først.

 

Tenk om disse kjekke velkledde og unge teologene som så lett skjøv gamle trofaste slitere som Øivind Andersen og flere av hans meningsfeller til side i kampen om kvinnelig stemmerett i NLM, hadde forstått at det var tidsånden som trengte seg inn i NLM. Igjen så de gamle, fedrene rett — og jeg er overbevist om det ville være med dyp sorg i hjertene de begge ville observere hva som skjer i samfunn, kirke og organisasjoner i dag. De ønsket noe helt annet for det norske folk og for de redskapene som mange mange trofaste slitere hadde ofret liv og helse for bla. på misjonsmarkene. Nå ble de bare føyset til side av dem som ”visste alt så meget bedre”. Hvor er de nå? Tar de ansvar? Våger de å stå fram som i allefall Greenspan gjorde og innrømme at han tok feil og sendte verden ut i finanskrisa. Spock innrømte at fri barneoppdragelse var galt! Forstår de enda ikke at de bibeloversettelser de anbefalte, kvinnesynet deres og mye annet var med å rothugge vår gamle fedrearv i Bibel og Grunnlov som skulle båret oss fram til Jesu gjenkomst. Nå risikerer vi å bli avhugget som misjonsnasjon. Hvor blir det da av ”misjonens store sak” som man snakket så høyt om — når misjonsbasen Norge går under?

På Agder — denne ene bastion sammen med Rogaland — for kristenlivet i Norge — har nå store problemer med å skaffe seg folk til styrer og råd og annet viktig arbeid. Vi ser det samme i Indremisjonsforbundet på Vestlandet. Dette ”mørke fastland” som så mange flytter til fordi det enda er litt orden på tingene her — begynner også å svekkes. Vi ser det også på hvordan situasjonen er på bedehusene rundt omkring —med splittelse og problemer. Enhet og samhold får man bare i Jesus Kristus og sann tale og sant budskap. ”Slipp ikke satan og verden der inn, Jesus la hjertene eie, ” synger vi, men vi ser jo hva som skjer. Og vi må ikke innbille oss av vi er ”vaksinert” mot tidsånden — når Jesus endogtil må si til Peter: ”Vik bak meg satan.” Han hadde ikke sans for Guds rike, bare det menneskelige.

Er det så håp for landet vårt og misjonsarbeidet? Gud er undrenes Gud. Han er allvitende og allmektig og Hans kjærlighet er bunnløs — det har Han vist oss i sitt offer av Sønnen inntil døden lydig. Men skal vi få ta imot Hans hjelp — må vi innrømme at Bibelen hadde og har rett og at vi burde lyttet til fedrene.(Heb.13) de som bygde landet og misjonen. ”Ungkalvene” som tok over etter Salomo, hørte ikke på de gamle — men på ungdommen — og dermed bar det utfor med folk og land. Men den som roper til Gud i nød som vi bla. ser det i 2. Krønikerne 20, skal få se at Ordet griper inn og dommen som Sodoma viker fra oss.