Uttale mot homofili fra

Akademi for Kristen Folkeopplysning                                                                                    - Februar 2006

 

I den pågående debatt, som har rast i hele 2008, omkring homofili   synes det viktig igjen å minne om bibelske grunnsannheter. Grunnsannheter til Frelse for hver den som tror på Jesus, men til fortapelse for den som tror på mennesket som sin frelser og ikke vil erkjenne og bekjenne sin synd for Jesus.

 

Vranglære skal ikke diskuteres, men avvises som stridende mot Skriften. Homofili – eller sodomi som det også kalles med henvisning til Guds dom over Sodoma – strider mot Skriftens tale om at Gud skapte til mann og kvinne i Paradiset og henviste de to til hverandre til å være ett inntil døden skiller dem ad. Et livslangt samliv. (Konf. 1. Mos. 1,26- 28; og videre om homofili 1.Mos.19,1-11; 3.Mos. 18,22; 3. Mos. 20,13; Dom 19,22; Rom.1, 18-27; 1.Kor.6,9-10; 1.Tim.1,9-10). Etter syndefallet ble dette forholdet innskjerpet og forsterket som den eneste og rette skaperordning mellom èn mann og èn kvinne, det ”første riket” med lovgivende og dømmende og utøvende makt, som alle senere samfunn må bygge på om de skal bestå.

 

Den frafallets utviklingen som nå kulminerer i Den norske kirke – er bare slutten på en lang utvikling hvor man har gitt vranglæren rom. Avgjørende var den aksept av likestillingen som ble innført ved vigslingen av fru Bjerkås til prest av biskop Schjelderup i Hamar 1961. Når det ikke lenger skilles mellom mann og kvinne, og man ønsker likestilling på alle plan fører dette med usvikelig sikkerhet fram til at fosteret må fjernes som jo er den fremste dokumentasjon på kvinnelighet – og er kvinne og mann like, er det det samme hvem som ligger med hvem. Dette er en klar dødskultur som vi daglig kan observere også i vårt norske samfunn med oppløste hjem og et dramatisk synkende barnetall. Tapet av de mange barn gjør at vi nå importerer arbeidskraft med hedenske religioner og kulturer som står for helt andre verdier enn det norske folk har nytt godt av og som skaper en fremtid med liten bærekraft.

 

At nå også Lærenemnda i Den norske kirke er kløyvd på midten i synet på homofili, understreker bare denne uhyggelige utvikling i det norske samfunn. At man skal kunne leve med to syn på denne sak, vitner egentlig om en aksept av det andre syn i praksis – og fordømmes av Skriftens ord i  Rom. 1, v. 32. som taler om de som ”holder med dem som gjør det.” Vi har hatt de samme tankene i praksis når det gjelder kvinneprestspørsmålet – og  det har ført til en stadig bredere aksept av kvinneprester og fortrengning av prester med et annet syn. Vi ser samme tragiske utvikling i Sverige hvor hundretusenerforlater kirken.

 

Noen hevder at dette synet er kirkesplittende. La det være klart at Jesu Kristi sanne kirke er en usynlig størrelse av bibelsk troende over den hele jord – og kan ikke splittes. Vi har Jesu egne ord for at ”dødsrikets porter skal ikke få makt over den” ( Matt. 16,18). Og med den utviklingen vi nå ser i DNK – som bærer alle tegn på en frafallskirke – den kirken som i sin tid var stiftet på ”Skriften alene, nåden alene ved troen alene” (Luther) er ikke lenger en skrifttro kirke, men er blitt en skjøgekirke som den fremstår i Joh.Åp. kp.17 og på full fart tilbake til ROM. Det ser vi av deres læremessige avtaler som ”Felleserklæringen om rettferdiggjørelse, Poorvoerklæring, planer om gjenreisning av erkebiskop sete i Nidaros – samt en rekke andre tilpasninger i Norge. Deres ytre motstand mot seksuell pervertering undergraves av deres praksis i det man bl.a. ser i USA for tiden. Derfor roper vi med Skriften til kristenfolket i Norge: Gå ut fra henne – for at I ikke skal få del i hennes synder.

 

DNK har gjentagende ganger blitt velsignet av lekfolkets og vekkelsesfolkets arbeid helt tilbake til da prester og embedsfolk  forferdelig forfulgte Hans Nielsen Hauge, en Ludvig Hope m.m.fl. Ingen av de gikk likevel ut av DNK  p.g.a. forståelsen de hadde av kirken som organisasjon og den store betydning Kirken hadde for det norske samfunn og statens forpliktelse på de kristne verdier. Nå er situasjonen en annen. Vi skal fremdeles kjempe for DNK at den skal komme på rett kurs igjen og at den norske stat skal holde fast på Grunnloven og dens RETTE RETT av frihet og orden som den ”evangelisk – lutherske” forankring har gitt oss alle, men vi kan ikke lenger ta ansvaret ved et medlemskap i DNK  som fører en så bibelstridig lære og praksis. Det er med dyp sorg vi roper dette ut til det norske folk. Og oppfordrer alle til bønn for vårt folk og land om vekkelse og omvendelse og nytt liv om Gud enda gir denne verden mer tid. Be om at vi igjen må få hyrder som ”lærer og lever vel” og holder fast på hele Skriften og vår bekjennelse i troens tre artikler -  og et folk som vender tilbake til Herren. Ingenting er umulig for Gud! Han sitter på tronen ennu – og så lenge Han sitter der, er det ingen grunn til mismot!

 

_ _ _ _ _ _ _ _ _ _ _ _ _ _ _ _ _ _

Cand. theol. Stein Henriksen (form.)

 

_ _ _ _ _ _ _ _ _ _ _ _

Jørgen Høgetveit (sek.)