Tvunget til taushet, aksept av homofili og likestilling av ekteskapene?

 

 

Av Jørgen Høgetveit, i www.Kommentar-Avisa.no – 20.06.08

 

I Norge har vi til nå hatt ytringsfrihet – tidligere var Gr.l. § 100 riktig og den lød slik:

”§ 100. Trykkefrihed bør finde Sted. Ingen kan straffes for noget Skrift af hvad Indhold det end maatte være, som han har ladet trykke eller udgive, medmindre han forsetligen og aabenbar enten selv har visst, eller tilskyndet andre til Ulydighed mod Lovene, Ringeagt mod Religionen, Sædelighed eller de constitutionelle Magter, Modstand mod disses Befalinger, eller fremført falske og ærekrænkende Beskyldninger mod nogen. Frimodige Yttringer om Statsstyrelsen og hvilkensomhelst anden Gjenstand ere Enhver tilladte.”

 

Nå er selvsagt også den rotet til fordi man antagelig ville utelukke det sentrale i denne lov, nemlig ”ringeakt mot Religionen” i bestemt form entall – altså den ”evangelisk-lutherske Religion” § 2. og selvsagt den ”Sedelighet” som fulgte av den. Altså var det forbudt med blasfemi og ringeakt mot GUD og Hans vilje som selvsagt også er Hans fordømmelse av homofili som er klart mot Guds vilje. Nå har man rotet til også den §en i revisjonen høsten 2004. Men § 2 står enda!

 

Nå likestiller man kritikk av homofili med rasisme o.a. – som selvsagt er to helt forskjellige ting - og putter det hele inn under en anti-diskrimineringslov – som like selvsagt kan inneholde alt det man ønsker at folk skal måtte akseptere. Gjør man ikke det, blir man trukket for domstolene og får fengsel eller bøter. Det skjønner vi jo av Kristin Halvorsens (SV) utsagn der hun nå gledet seg over lov om kjønnsnøytral ekteskapslov og mente at de nå var kommet et langt steg videre. Men hun var fullt klar over at det var andre holdninger ute i folket – som nå måtte bekjempes. Og da er det rimelig å forvente at våpenet er pengesekken, lovene og domstolene med bøter og fengsling.

 

Videre ser vi hvordan media nå omfavner de som står fram med sin homofili, men at dette sårer foreldre, søsken og andre i deres gamle miljø og deres holdninger, synes ikke å være innenfor deres tanke eller omsorg. Kanskje enkelte der opplever så dyp skam at de går inn i depresjon og selvmord. Vil det bli viet samme oppmerksomhet? Langt i fra. De må tie og tåle.

At dette også er en medisinsk farlig livsstil m.h.p. smittsomme sykdommer – synes heller ikke å være av interesse for fellesskapet. Hva med de barna som nå ikke får kjenne sin far – men må lengte etter den ”bortkomne faderen” (Garborg) kanskje resten av livet. At SV og Sp som skal ha slik en grønn profil og være de beste naturvernere – kan finne på noe så naturstridig som å gå inn for kjønnsnøytralt ekteskap – mer enn forundrer – og kan kun forklares med en ideologisk åndsimpuls.

 

Og så er de mer enn 830 000 ekteskap og 1,2 millioner barn i forhold til ca 1 700 partnerskap med 250 barn som nå tvinger sine livsholdninger til å likestilles med den naturlige samlivsform som menneskeheten til alle tider har holdt fast ved. At mange av disse av bibelske overbevisningsgrunner – eller naturrettslig erkjennelse av hva som er rett og galt – kjenner dyp avsky mot homofili, flerkoneri og andre avvikende livsformer – tar man overhode ikke hensyn til. Dette kaller man altså toleranse og likestilling – når det er helt andre ord som undertrykkelse og diktaturtendenser som ville skildre virkeligheten korrekt og som prof. Danbolt meget riktig omtalte det for ca 30 år siden.

 

Helsidesoppropet ”Vi anklager! Ekteskapsloven – Stortinget - Ansvaret” et helsides oppslag i flere avviser sier noe om hva Stortinget nå har stelt i stand i det tidligere fredelige Velstands-Norge. De erklærer i ett pkt.: ”Uansett hva Stortinget vedtar, og hvilken pris vi må betale, vil vi fortsette å hevde at ekteskapet mellom mann og kvinne står i en særstilling i forhold til alle andre samlivsformer.” Dette varsler selvsagt konflikter!

I tillegg til disse jordiske argumenter denne gruppen fører i marka – hviler motstanden på solid bibelsk fordømmelse, og all historisk erfaring bekrefter hvordan en nasjon må innrette samlivet i ekteskapet om nasjonen skal bestå med bærekraft. Og vår nasjon, på vei inn i en demografisk vinter, har enda mer grunn til å tenke seg om.

 

Kongen har tatt som sitt slagord: ”Alt for Norge”. I flg. nedenfor siterte paragrafer kan han stoppe denne kulturrevolusjonen som sosialistene – godt støttet av bortimot verdiløse høyrekrefter - nå har startet i Norge.

I Gr.l står:

§ 77. Naar en, af Odelsthinget foreslaaet Beslutning er bifaldet af Lagthinget, eller det samlede Storthing, sendes den ved en Deputation fra begge Storthingets Afdelinger til Kongen med Anmodning om hans Sanction.

§ 78. Billiger Kongen Beslutningen, forsyner han den med sin Underskrift, hvorved den vorder Lov. Billiger han den ikke, sender han den tilbage til Odelsthinget, med den Erklæring, at han ikke fortiden finder det tjenligt at sanctionere Beslutningen.

§ 79. Beslutningen maa i dette Tilfælde ikke mere af det da samlede Storthing forelægges Kongen, som paa samme Maade kan forholde sig, om næste ordentlige Storthing paa nye foreslaaer samme Beslutning; men bliver den ogsaa af det 3die ordentlige Storthing, efter igjen at være drøftet, atter paa begge Thing uforandret antaget, og den da forelægges Kongen, med Begjering, at Hans Majestæt ikke vil nægte en Beslutning sin Sanction, som Storthinget, efter det modneste Overlæg, anseer for gavnlig; saa vorder den Lov, om end Kongens Sanction ikke paafølger inden Storthinget adskilles.”

 

Kong Harald har folkets kjærlighet og tillit – arvet etter kong Håkons mektige Nei for folket på Elverum (10. april 1940). Han har også valgt ”Alt for Norge”! I dag står vårt folk ved et like avgjørende vendepunkt og forventer og ber om at kong Harald vil si et like mektig Nei til de mange lover han nå er bedt om å signere, som hans bestefar sa det overfor totalitære krefter. Folket vil glede seg og takke han – selv om makta vil bli forbitret, men knapt vite hva de skal gjøre. De ga etter da kongen forlangte at § 4 skulle bli stående: ”Kongen skal stedse bekjenne seg til den evangelisk-lutherske Religion”. De våget ikke noe opprør mot han som har folkets kjærlighet om de enn har tatt fra han den formelle makten. Sier han nå NEI mot både kjønnsnøytralt ekteskap, kirke/stat og Grl. sanering, diskriminering og skolelov – vil makten knapt våge seg på å lage en republikk. I tilfelle de prøver seg, er folkets kjærlighet og historiens dom mer verdt enn å gi sin sanksjon til u-lovene som vil ødelegge alt for Norge og vårt folk. Og husk det bonden sa i 1814: ”Gud er attåt!”