Ten Sing 40 år – hvor ble det av ungdommen?

 

 

Av Lars-Arne Høgetveit, i www.Kommentar-Avisa.no27.09.2008

Kristelig Presse Kontor skriver 09.09.08: ”I år er det 40 år siden det første Ten Sing-koret ble startet. I løpet av disse 40 årene har tusenvis av norske ungdommer vært tensingere. Helgen 10.-12. oktober blir jubileet markert med et stort ”Surprise party” i Bergen. "Ten Sing - et musikalsk show med mål og mening" var tittelen på Ten Sing Bergens første konsert i 1968. I et miniseminar på jubileumsmarkeringen i Bergen vil det bli diskutert hvordan Ten Sing fortsatt kan være en arbeidsform med mål og mening, og hvordan Ten Sing fortsatt kan være viktig for ungdoms møte med Kristus gjennom kultur og kreativitet.”

”Et møte med Kristus gjennom kultur og kreativitet” skrives det. Er det slik man møter Herren? Eller er det det syndedømte menneske Gud reiser opp og gir Liv og meningen med livet? Og har Ten Sing bidratt til en økt kristenflokk i alle aldre, slik forsamlingen skal være oppbygd eller har den bidratt til å skille gammel og ung og skape dype konflikter? Burde Teten Sing vært lagt ned på dagen for å redde ungdommer fra ytterligere forførelse? Flere spørsmål kunne vært stilt, men i all korthet kan du under lese noen tanker om saken fra en tidligere artikkel:

 

Musikk er tidens språk!

- Fra Rocken roll og Beatles til populærmusikk i kristen sammenheng.

 

Av Lars-Arne Høgetveit - 2004

 

Hvorfor slapp dagens foreldregenerasjon tak i den århundre lange musikk tradisjonen som har vært med på å bygge opp under den kristne Gudstjenesten og dermed opp under samfunnslivet.

På 60 tallet (1968 i Bergen) ble Ten Singbevegelsen startet opp i kjølvannet av musikken som vi kjenner fra 50/60 tallet med Elvis Presley og Beatles. Ten Sing bygger på ungdommens egen kultur og interesser”, skriver bevegelsen i dag. Hvilken del av kulturen da?
De kristne klarte den gang ikke å sette ord på hva som lå i musikken og for å finne det minste felles multiplum koblet man den nøytrale(?) musikken med den kristne teksten. Man begynte å si at det var teksten som var viktig - musikken var nøytral. Og man spurte seg hvorfor Djevelen bare skulle ha den fine musikken? (se Salme 2 vers 1a)

 

Nå viser det seg at en hel ungdomsgenerasjon er blitt borte fra Gudstjenesten og møtelivet. Der de fremdeles finnes i møtene har de skilt seg ut i egne ungdomsmiljøer. (Fordi de ikke kommuniserer med de “gamle” - det blir for tregt. Det sies at de “gamle” ikke forstår de unge. Jeg skal være delvis enig. Men jeg mener det de “gamle” ikke forstår er at de ikke tar de unge på alvor og sier så sier Herren, men dilter med i likegyldigheten. Og likegyldigheten vil selvsagt spre seg innover i de “gamles” forsamlinger på flere områder og da vil en etterhvert ikke være i stand til å kommunisere på Bibelens premisser (sannheten tro i kjærlighet), fordi en liten surdeig syrer hele deigen.) Resultatet er at det er kjørt åndelige kiler inn i forsamlinger, uten at forsamlingen skjønner at det er den ondes verk. Så lettlurt kan det se ut som vi er - men vi skal ikke undervurdere en åndskamp, det er alvor.

 

All musikk er nøytral bli det sagt. Dette faller jo på sin egen urimelighet fordi; Hvorfor livner det til i ett 17. mai tog når korpset spiller opp? Eller hvorfor er ofte musikk (uten tekst!) eller kamprop brukt i krig for å styrke egne tropper mentalt eller for å psyke ned motstanderen? 

Ett annet eksempel: Georg Friedrich Händels Messias, i sin orginaloppsettning, er blottet for den musikalske svingen som i dag er obligatorisk i mye av den kristne musikken. Men mennesker kommer i kø til oppsetningen for å høre bla Hallelujakoret som er en konklusjon på dette gedigne verket - der vi kjenner at nærmere Himmelen kommer vi kanskje ikke på jord innen sang og musikk. Når vi vet bakgrunnen til dette verket, der Händel var i ferd med å ta sitt eget liv i Londons Themsen, ser vi hvem Jesus er og hva han kan gjøre med ett menneske. Da var det alvor for Händel og det vokste frem musikk til Guds ære.

All Händels ære var blåst bort, han ville ikke ha applaus engang ved oppsetningen - det var Gud som hadde æren. Tenker vi slik i dag? Eller deler vi æren med Gud? “For ditt er riket og makten og æren i evighet, Amen.” (Å gi positive tilbakemeldinger til mennesker, må ikke blandes med dette området, men æren tilfaller til slutt allikevel Gud i sin helhet fordi “Hva har du som du ikke har fått”?(se også 1.Kor.1, 30-31))

 

Det er slik at musikken er en boksåpner til det menneskelige sinn og kan dermed influere på ett menneske uhyggelig kraftig. Adolf Hitler sa at hans kall til å bli fører for det tyske folk kom da han lyttet til den tyske komponisten Richard Wagner. Er da musikken nøytral? Dette er vel en løgn på linje med at kristne ikke skal bruke Bibelen som rettesnor i samfunnslivet og at mann og kvinne er like og ikke kun likeverdige.

 

Mye av musikken i dag treffer mennesket i følelseslivet (eller mer presist det gamle kjød som vi ikke skal mate) og ikke i sjelslivet. Og man blander den følelsesmessige opplevelsen med sjelsopplevelsen og konkluderer med at musikken tjener Guds rikes arbeid - selv om den nye musikken (ny i kristen sammenheng) splitter de “gamle” fra de unge - det var vel ikke meningen?  Den “gamle linjen” har vi sett resultatene av og vet dermed at den gav sunne åndelige frukter! Gi akt på de som gikk foran dere og utgangen av deres ferd står det i Bibelen. Selvfølgelig vil Djevelen splitte “gammel” og ung - da har Han nesten fritt spillerom.

 

Denne verden har ofte ett bedre åndelig gangsyn en hva vi kristne har fordi de kjenner igjen det som er av det vonde fra det som er det genuint gode, men velger allikevel det vonde - men de er klar over sitt veivalg. Det har noe med Ordet i Bibelen om at; “-gid du var kold eller varm!”.

 

Det er vondt å se på hva som blir konsekvensene av de veivalg vi gjør og jeg undres når vi igjen begynner å frykte Gud mer enn mennesker? For mange av dagens ungdommer er ikke klar over hvilken vei de går, fordi få har fortalt de det. De kan ikke klandres, men må allikevel møte Gud på Dommens dag - vi må be om at det blir i sammen med Jesus!

 

“Da skal to være ute på marken; en bli tatt med, og èn bli latt tilbake. To kvinner skal male på kvernen; èn blir tatt med, og èn blir latt tilbake. Våk derfor! For I vet ikke hva dag eders Herre kommer.” Amen.