Av Jørgen Høgetveit, i www.Kommentar-Avisa.no
–
Sanne lutheranere som er ”frelst av nåde ved tro alene og
ikke av gjerninger” er de som står på Skriftens grunn og hører til Abrahams
barn av u-omskårne sammen med de omskårne som fikk det som paktstegn. Paulus
skriver om dette og hvordan rettferdigheten blir tilregnet i Romerbrevet 4,
10-18.
Abraham ble frelst ved ”troens rettferdighet” og han fikk
”løfte ved troen, for at det kunne være som en nåde” – og ble derfor regnet som
alles far. Disse løftene så Israels rest fram til, og apostlene fikk oppleve
det i Jesus Kristus, og vi fikk skue tilbake til oppfyllelsen – men mange var
det som påberopte seg å ha ”Abraham til far”, men ikke hadde det og ble avvist
av Jesus selv. Apostlene som trodde og lød Gud mer enn mennesker – deres tro
var det Luther gjenoppdaget og fornyet i blant oss ved sitt oppgjør i Worms mot
den katolske kirke i 1521 da han sa: Det er ikke tilrådelig å stride mot sin
samvittighet. Her står jeg og kan ikke annet. Han var bundet ved troen alene,
på nåden alene i Skriften alene. De som står i denne sanne tro – er også de som
forblir trofaste – også mot jødene. (Romerbrevet 9-11).
Disse tankene slo meg nylig da jeg begynte å tenke over de
mange grupperinger som i dag ivrer for Israels og jødenes sak. Vi har alt fra
den frafalne kirke og delvis organisasjoner som kaller seg lutheranere, men
priser erstatningsteologien – og siger mer og mer over til å bli jødenes
motstandere og allierer seg med palestinaraberne – dagens Barabasser.
Vi har flere frikirkelige organisasjoner som ”slår seg opp”
på Israelsvennskap – så begynner haltingen til begge sider for å være balanserte
og høste fordelene av tidsånden. De svelger tidsåndens falske ordbruk om at Gud
og Allah er samme gud, at palestinerne er et eget folk og ikke arabere, at
Jesus er den første palestiner som Arafat sa det, at Judea og Samaria – gammelt
jødisk kjerneland - skal inngå i en tostatsløsning – osv. osv. Og de samme har
ofte svært lite godt å si både om Luther og hans påståtte jødehat, og
Grunnloven.
Nå er det bare det underlige at de beste israelvenner
Norge har hatt, er Arthur Berg og Per Faye Hansen. Begge var utdannet cand.
theol. og vel også tidvis prester og lutheranere og forsvarere av Grunnloven. De
stod fast i sin tro på nåden i Kristus og forble trofaste mot jødene – ja så
trofaste at de satte livet inn for å redde flest mulig av dem da nazistene
begynte sine herjinger også i Norge. Begge har fått sine høye
utmerkelser av den israelske stat. De var gode venner hele livet.
Nylig fikk jeg høre at Arthur Berg var en av de få
som ikke var bitt av nazipropagandaen og var så godt orientert at han som
kanskje den beste jødevennen, møtte fram på Vippetangen og så nazistenes
samling og transport av jødene på skipet Donau fra Norge til Tyskland. Han
måtte selv flykte til Sverige, men var i alle år siden en trofast jøde- og israelvenn
som brukte sin kvasse penn til kraftige forsvar for dem og jødestaten. Han var
med oss i flere år på våre seminarer i AKF og talte for jødene og mot
erstatningsteologien.
Per Faye Hansen skal allerede i 1938 ha vært i Israel og begynt å vente på jødenes hjemkomst som han visste ville skje etter profetiene. Senere bygde han opp Karmel som støttet jødene og gjorde det han kunne for å støtte jødestaten og jødenes hjemkomst. Men samtidig med at han satte livet inn for å redde jødene og bygde Karmel, forsvarte han også Luther og den lutherske basis – som du kan lese under. Hverken Paulus, Luther eller Hans Nielsen Hauge ville ha opprør, men talte sterkt imot det. Bondeopprøret i Tyskland kostet 100 000 livet, og jødeopprøret talte han også harde ord mot. Det eneste området de aksepterte ulydighet mot myndighetene på, var at Guds Ord skulle ha fritt løp. Det fikk de også svi for, men bøyde ikke av – til stor velsignelse for oss alle.
Jeg er redd at denne stadige nedrakkingen på Luther kan
svekke støtten sanne lutheranere makter å gi jødene i denne skjebnetid – selv
om jeg er overbevist om at de alltid i sin Skriftbaserte troskap alltid vil stå
ved jødenes side. Finner ikke Herren folk på jorden som står i den sanne tro
på Skriften – vil jødene også finne liten støtte, men et stadig økende hat
fordi de er Guds folk. (Bakgrunnen for forståelsen av ”jødeparagrafen”
finner du blant annet her Mennesket,
rikene, Grunnloven og regimentene. og i andre artikler i NKA-arkivet.)
Luther - antisemitt?
Av Jørgen Høgetveit
Artikkel i LYS nr. 3. 2002
(litt utvidet per
Mange
ganger har jeg hørt unyanserte uttalelser om at Luther var en kraftig
antisemitt. En usvikelig jødevenn som
Per Faye Hansen, skriver om dette i «For jøde først og så for greker» Karmel
1945:
«Jødehaterne
har alltid prøvd å ta Luther til inntekt for sine grusom-heter, idet de har
løsrevet fra sin sammenheng forskjellige
krasse og affektbetonte uttalelser fra hans bordtaler og ellers. Heinz
Caspari setter den protestantiske antisemittisme i forbindelse med disse
Luthers kraftuttrykk og formaninger. Sikkert har de også i misforstått og
forvrengt utgave spilt en skjebne-svanger rolle som propagandaskryt. Men at Luther ikke var noen antisemitt,
fremgår allerbest av hans første bok om
jødene. «At vår Herre Jesus Kristus var født jøde.» Denne lille boken er av dem
som har gavnet jødene mest og dempet lidenskapene med kjærlighet til Jesu
brødre. Luther har også uttalt like krasse ord mot tyrkerne og andre
kristusfiender, ord som viser at Luthers motiver alltid var av evangelisk art.
Det var altså p.g.a. spotten og forakten mot Kristus at Luther angrep jødene og anbefalte noen av datidens
voldsmidler mot de hårdnakkede. - -
Evangeliets interesser var for Luther alltid det primære. Hans beklagelige og
misbrukte vredessentenser får man i rettferdighetens navn skrive på hans
koleriske temperaments og tidens brutalitets konti.»
Lys kommenterer:
Faye-Hansen skal i allefall
ikke beskyldes for ikke å være orientert og ville jødenes vel på mange måter.
Dette er skrevet i 1945 - altså etter at den forferdelige behandlingen av
jødene måtte være kjent selvsagt også for han. Selv hadde han risikert livet for
å redde jødene ut av Norge sammen med Arthur Berg under krigen. Han var også
første mann på plass i Israel fordi han trodde profetiene om jødenes hjemkomst.
De kom og han tok i mot dem. Det er derfor all grunn til å lytte til hans ord i
denne saken - slik at man i rettferdighetens navn - taler rett om disse
eksplosive tingene. At nazistene gjerne misbrukte utsagn av en autoritet som
Luther - forundrer ingen. De missbrukte også Guds navn på sine bandolær
m.m.:”Got mit uns”.
Man
bør også legge til at Luther hadde kraftsalver også mot bønder som gjorde
opprør uansett hvor godt det var begrunnnet. Han avskydde opprør og at innsatte
myndigheter ble foraktet og nedkjempet – og gjorde det vel med solid erfaring i
hvor farlig det var når samfunnet havnet i kaos.Det var jo forferdelig tider da
og det som fulgte etter på ”Det boldige Kontinent.” (A. Ebban) Luther burde
selvsagt ikke brukt slike forferdelige uttrykk som bordtalene hans vitner om.
På den annen side vet en ikke sikkert om dette er Luthers ord. Talene ble
skrevet ned av velyndere som vel kunne bli mer ”katolsk enn paven” uten særlig
korrektur etterpå.
Og
når det gjelder pavemakten og katolisimen ville jeg både før og i denne tid være mye mer engstelig for deres
holdninger til jødene – enn det evangelisk-luthersk kristenfolk. Det er typisk
at i Paris hvor hugenottene var slaktet
ned av katolikkene fra 1524 og
katolikkene dominerte, der var ( Drefues) og er jødehatet verst også i dag. De
evangeliske-lutherske – er de som per i
dag er blant de ivrigste til å trøste og
hjelpe Herrens folk – riktignok dreier ikke det seg om kirkefolket i synderlig
grad, men lekfolket har solid tradisjon for å slå ring om jødene ut i fra både
menneskelige og stats- og menneskerettslig motivering og ut fra en konkret
forståelse av profetiene. Og en ser hvor
lite befestet jøde-vennskapet er blant grupperinger i Norge - som for eks
hos Åge Åleskjær og Arild Edvarsen -
hvor teologien er høyst sviktende. Både Arthur Berg og Per Faye Hansen og deres
forsamlinger et godt vitnesbyrd om at de evangelisk-lutherske som ikke er
innvadert av "erstatningsteolgien" står fast. Vi i Lys/AKF brukte
selv Arthur Berg ved flere av våre seminarer hvor han flere ganger talte om
”ertstatningteologien” og dens farer.
Avslutningsvis er det dessuten rett å minne om at Luther gjennomdaget
evangeliets lys som betydde mye for retten og menneskerettene i en rekke protestantiske land i Europa og
dermed også for en bedre behandling av jødene. Det er både Danmark, Sverige,
England og USA vitner om. Dog må vi aldri glemme at bare Gud er Gud og Luther
var et feilende menneske som alle oss andre, men det gir hverken Gudshater som
nazistene eller oss noen som helst rett
til å bruke hans evt. hatske ord mot jødene. Det forbyr Skriften – og vi vil
stå på ”Ordet alene”!
Tillegg:
Interessant bok om «Conservative party attitude to
jews
Sist nummer av «The Inter.
Jerusalem Post» har en interessant
helside om denne boken som i det vesentligste skriver om England og de
konservatives holdning til jødene. Det fremholdes at de var «Pro-Zionist for
their own reasons» - (Pro Sionister av egne grunner).
Og det er det nok liten tvil
om at etterat oljen ble oppdaget i araberverdenen ble britisk politikk mye
orientert ut fra egeninteresser. Likevel hadde de en viss gentleman opptreden -
motivert av flere ting. Bl.a. forteller Faye Hansen at kjemiprof. Chajim
Weizmann hjalp britene med kruttproduksjonen da de var i en alvorlig knipe
under krigen. Loyd George - andre sier WSChurchill - spurte hva han ønsket som takk for hjelpen.
Han svarte et hjemland for «det jødiske
folks
gjenfødelse i eget land.» Det
ble lovet av utenriksminister Balfour ved et brev til lord Rothschild
Anmelderen skriver: «WS
Churchill var en stor forsvarer av Zionismen, men det tjente også til å
mørklegge opposisjonen til hans kolleger.»