Respektere alt mulig?

 

 

Av Jørgen Høgetveit, i www.Kommentar-Avisa.no30.07.08

 

Igjen og igjen hører man folk si at når den og den har valgt å leve slik og slik, så må en bare respektere deres valg. Man undres om alt er blitt like respektabelt? Er det intet som heter respektløst lenger? Skal man respektere hva som helst av galskap folk finner på?  En skal altså heller ikke lenger være sin brors vokter? Vi vet jo hva Herren svarte Kain da han på spørsmål fra Herren sa: ”-skal vel jeg passe min bror?” Herren hørte Abels blod rope fra jorden, og Kain fikk merke hva han hadde gjort. Han ble drevet ut av landet, og han ble ”hjemløs på jorden” Hans sønn ble for øvrig den første som skapte et bysamfunn i verden – som igjen skapte mennesker i sine ofte skaperfiendtlige vesen.

 

Har man valgt å begå fosterdrap så skal ens valg tydeligvis respekteres – men hva med det livet som ikke ble respektert men ble likvidert med alle offentlig ressurser. En helt annen ting – som man kanskje forveksler med respekt – er at en fortsatt er glad i vedkommende og gjerne vil hjelpe.

 

Har man ikke voktet sitt hjerte - men etter hvert blitt overgitt til homofili (Romerbrevet 1) – så skal det respekteres – mens Bibelen sier at de som lever i synd i menigheten, skal støtes ut inntil de evt vender om. Gud respekterte ikke sodomi på tross av Abrahams mange bønner – til slutt ble det NEI, og begge byene gikk under. Gud er også imot dem som holder med slike. (Romerbrevet 1) Handlet Gud respektløst da – eller var det en rett avgjørelse for å verne livet? Bibelen er i alle fall klar selv om vi får til å diskutere det meste og drukne sannheten i en aggressiv ordflom.

 

Har man valgt å skille seg - så skal det også respekteres – selv om det plager begge og barna og hele slekta, ja er en direkte livstruende handling etter gammel kristen liturgi - og er en smittekilde for både dem, de kommende generasjoner og miljøet ellers.

 

Nei – man kan ikke vente at den som vil kjempe for seg og sine skal være med på denne galeien av respektløshet som ødelegger det meste av alt vi har kjent og kjært. Vil man berge seg og sine og de sosiale band – er det bare en vei å gå – og det er å bruke sannhetens sverd – riktignok dyppet i kjærlighetens olje – men dog må sannheten fastholdes både for tid og evighet. Noe er rett og noe er galt – og fører galt avsted. Og vil man virkelig hjelpe folk holder man fast på det som sant og rett er. Selv om det kjennes sosialt vanskelig i øyeblikket – er det likevel det som fører til det beste samhold tross alt.

Og den som lar seg bøye under Bibelens syn og dom – den kommer Gud i møte i Jesus Kristus og Han sletter ut all synd og skyld – og får høre ordene: Heller ikke jeg fordømmer deg – gå bort og synd ikke mer. Den ydmyke gir Gud nåde også i dag.