Profeten Amos m.fl. til vår tid

 

 

Av Jørgen Høgetveit, i www.Kommentar-Avisa.no – 24.09.08

 

Profetene i GT var sterke forsvarere av RETTEN både for den enkelte og for folket. De innså – det som man ikke skjønner i dag – at når uretten begynner å gjennomsyre et folk – så vokser den til den blir vedtatt som en u-lov. Profeten Amos var en slik sterk, frittalende sannhetens røst. Han sier i kp. 5, v. 10-12:

På tinget hater de den som hevder retten, og de avskyr den som taler sannhet. Derfor, fordi I treder på den fattige og tar avgift i korn av ham, så skal I ikke få bo i de hus av huggen sten som I selv har bygget, og ikke få drikke vin fra de herlige vingårder som I selv har plantet. For jeg vet at eders overtredelser er mange og eders synder tallrike; I forfølger den uskyldige, tar imot løsepenger* og bøier retten for de fattige på tinge.”

 

Og i vers 15. sier han:

”Hat det onde og elsk det gode og la retten stå fast på tinge! Kanskje Herren, hærskarenes Gud, da vil være nådig mot Josefs levning.”

 

Ja, slike røster kunne vi trenge i dag – midt i en tid hvor urettens gifttåke siger utover folket – ikke minst fra Oslo- og maktregionen. Uretten spredd av folk som overhode ikke synes å bry seg om at vår gamle frihetsarv går under. De sørger ikke over Josefs skade – som han sier lengre nede - men lager en kultur som Amos skildrer slik i v. 23-24: ” La mig slippe for dine larmende sanger! Jeg vil ikke høre på ditt harpespill. Men dommen skal komme veltende som vann, og rettferdigheten som en alltid strømmende bekk.”

 

Kp. 6,4-6: ”I som ligger på elfenbensbenker og dovner eder på eders leier, og som eter lam av hjorden og kalver fra fjøset, som synger allslags tull til harpens toner og har uttenkt eder strengeinstrumenter, likesom David, som drikker vin av skåler og salver eder med den ypperste olje, men ikke sørger over Josefs skade.

 

Etter skildringen av forfallet kommer Hoseas inn med enda sterkere tale og Herrens advarsler og tilrettevisning: Hoseas 4,1-6: Hør Herrens ord, I Israels barn! For Herren har sak med dem som bor i landet, fordi det ingen sannhet og ingen kjærlighet og ingen gudskunnskap finnes i landet. De sverger og lyver, myrder og stjeler og driver hor. De farer frem med vold, og mord følger på mord. Derfor skal landet visne, og alt det som bor der, skal vansmekte, både markens dyr og himmelens fugler, endog havets fisker skal utryddes. Allikevel må ingen gå i rette med nogen annen eller refse ham; for ditt folk er lik dem som tretter med en prest. Du skal omkomme om dagen, og profeten skal omkomme med dig om natten, og jeg vil tilintetgjøre din mor. Mitt folk går til grunne fordi det ikke har kunnskap; fordi du har forkastet kunnskapen, forkaster jeg dig, så du ikke skal tjene mig som prest; du glemte din Guds lov, derfor vil også jeg glemme dine barn.”

 

Slik var Israel og slik var Norge – men det forandrer seg drastisk nå uretten tar over:

Kp. 10,1-4”Israel er et frodig vintre, som bærer frukt; jo mere frukt han fikk, desto flere alter bygget han; jo bedre det gikk hans land, desto vakrere billedstøtter gjorde han sig. Deres hjerte er falskt, nu skal de bøte; han* skal bryte ned deres altere og ødelegge deres billedstøtter; ja, nu skal de si: Vi har ingen konge; for vi har ikke fryktet Herren, og kongen, hvad kan vel han gjøre for oss? De har talt tomme ord, svoret falsk, inngått forbund, og retten skyter op som giftige urter på markens furer.”