Priser eller lite mat – skaper kriser?

 

 

Av sivilagronom Jørgen Høgetveit, i www.Kommentar-Avisa.no - 07.07.08

 

”Høye kornpriser skaper kriser” lød en stor overskrift i avisen DagenMagazinet 04.07.08 over en stor artikkel om kornprisen som har eksplodert de siste årene. Skivebom etter min mening. Man blir så inderlig trøtt av alt som sies og skrives om ting man ikke forstår til bunns. Som nå denne overskriften med en rekke merkelige resonnementer under.

 

For det første er det ikke kornprisene som skaper kriser, men for lite mat – som igjen kommer av for få bønder, for lite jord og vann og rett drift av arealene. I tillegg kommer selvsagt det tåpelige påfunnet med å løse den globale oppvarmingen med å gjøre det daglige brød om til energi som skal holde oppe den trafikken som har skapt problemene. Jeg sier det ofte at så lenge vi skal styres av sektorielle ”eksperter – som ikke tar feil i den minste detalj på sin ville flukt i de store villfarelser” ja, så kommer katastrofene i tur og orden.

 

For det andre så innholder dette intervjuet en annen merkverdighet. Vi bygde ned og slettet beredskapslagrene av korn fra ca 1993 til stryking av siste bevilgning i 2003. Nå hevder intervjuobjektet at tiden ikke er inne til å bygge opp nye lagre – fordi det vil føre til en økning av kornkrisen i verden. Ikke engang hjemmelagring skal en få lov til – slik at en kan gjøre en kristens første plikt å sikre sine egne. Om en ikke gjør det – er en verre en hedningen sier Skriften.

Riktig nok vil krisen forverres, men en statsledelses første oppgave er å sikre sin egen befolkning. Sa en som så at det var underskudd på våpen og så mange kriger i verden at vi ikke måtte presse markedet selv om fiendeskarer var under oppseiling, gjorde ikke staten jobben den var satt til å gjøre om den ikke gjorde sitt ytterste for å skaffe våpen til befolkningen. Dessuten kunne en utmerket vel ha ivret for at man begynte byggingen av kornsiloer inne i landet på trygge steder – så de var klare til å ta mot store mengder korn. Det ser ut til at hvete- og maisavlingene igjen kan skape et visst overskudd med fallende priser. Da er tiden inne til å gjenreise lagrene.

 

Men det helt store spørsmålet er: Hvorfor gjorde en ikke noe med dette før – på tross av gjentatt advarsler?

På slutten av sekstitallet regjerte statsminister Per Borten som nedsatte et Naturressursutvalg med sivilagronom, fylkeslandbrukssjef og senere miljøvernminister Trygve Haugeland som leder. Deres mål var å skaffe oversikt over Norges ressurser for produksjon av mat og råstoffer. For som de sa – det kunne bli skjebnesvangert for et folk ikke å ha en slik oversikt. De ville danne et Naturressursdepartement. Så gikk Borten av – og Ap. fortsatte sitt vanstyre av landet – ved å lage et Miljøverndepartement hvor produksjons- og beredskapstanken nærmest er fraværende.

Deretter fikk vi en liten oppblomstringsperiode ved olje- og matkrisa i 1971-74 som ga oss Stortingsmelding nr. 14 og opptrappingsvedtaket for landbruket - men det varte ikke lenge – så begynte raseringen av landbruket.

Bondestanden er redusert fra ca. 150 000 i 1970 åra til under 50 000 i dag. Store deler av rådgivnings- og planleggingsapparatet er fjernet og samme vei er det gått med mye av statsstøtten til å ta vare på naturressursene. I tillegg er som fortalt, siloberedskapen borte – sammen med store deler av forsvaret. Så raseres boliger, fabrikkbygg og motorveiene stadig 10 000 vis av daa av den beste matjorda vår – mot få og svake protester. Den forurensende biltrafikken buldrer fram – men å bygge dobbeltspora jernbaner som kan ta tungtransporten over på jernhjul mot skinner (minst energikrevende landtransport) samtidig som den kan gå på elektrisitet – klarer vi ikke. Ved jernbaneforliket rundt 1900 maktet man å bygge jernbane over store deler av landet. Fattige var vi, hammer, bor, trillebår og dynamitt var redskapen – men vi klarte det. I dag har vi alt: penger, topp redskap osv. osv. – men får ingenting til.

 

Og fremdeles har man visst ikke tenkt å gjøre noe særlig på matsiden – heller ikke bygge lagrene opp igjen – men fortsetter med å forbruke korn i stor skala som vi kjører gjennom hønenebbet og grisekjeften for lyst kjøtt basert på kraftfòr i stadig stigende mengder, det klarer vi – mens storfe og sau og elg som kan skaffe kjøtt av gras som ikke er menneskemat – de lar vi rovdyrene få som føde. Når skal dette vanvittige vanstyret ta slutt?