Organisasjonene et mål i seg selv

 

 

Av Jørgen Høgetveit, i www.Kommentar-Avisa.no22.08.08 

 

Min professor i landbruksøkonomi ved NLH/ Ås var en eldre bredt orientert mann som så tingene i perspektiv. Han het prof. Borgan og formulerte seg en gang slik: ”Enhver organisasjon tenderer mot å bli et mål i seg selv.” Det er en meget interessant uttalelse som nok gjelder i alle organiserte sammenhenger innen både samfunn og menighet/kirke.

Det er heller ikke en ny observasjon for vi finner det allerede hos profeten Esekiel hvor det bl.a. står slik om hvordan hyrdene forholdt seg til de de skulle tjene og hjelpe:

”2 Menneskesønn! Spå mot Israels hyrder, spå og si til dem, til hyrdene: Sa sier Herren, Israels Gud: Ve Israels hyrder, som røkter sig selv! Er det ikke hjorden hyrdene skal røkte? 3 Fettet eter I, og med ullen klær I eder, det fete slakter I; hjorden røkter I ikke. 4 Det svake har I ikke styrket, og det syke har I ikke lægt, og det sønderbrutte har I ikke forbundet, og det bortdrevne har I ikke ført tilbake, og det fortapte har I ikke opsøkt, men med vold og med hårdhet har I hersket over dem. 5 Og således blev de adspredt, fordi de ingen hyrde hadde; de blev til føde for alle markens ville dyr og blev adspredt. 6 Min hjord farer vill på alle fjell og på hver høi bakke, og over hele landet er min hjord spredt; det er ingen som spør, og ingen som leter efter den. 7 Hør derfor Herrens ord, I hyrder! 8 Så sant jeg lever, sier Herren, Israels Gud, sannelig, siden min hjord er blitt til rov, og den er blitt til føde for alle markens ville dyr, fordi den var uten hyrde, og mine hyrder ikke spurte efter min hjord, men hyrdene røktet sig selv og ikke røktet min hjord - 9 derfor, I hyrder, hør Herrens ord! 10 Så sier Herren, Israels Gud: Se, jeg kommer over hyrdene og vil kreve min hjord av deres hånd og la dem ophøre med å røkte hjorden, så hyrdene ikke mere skal røkte sig selv, og jeg vil redde min hjord av deres munn, så den ikke skal være til føde for dem.”

 

Dette er også lett å observere i kirke og organisasjoner i dag – hvor hyrdene staker ut sin egen kurs og ”fårene” sitter igjen dypt uenige – men uten innflytelse (med unntak av den viktige bønnens vei!) på de mange sakene som avviker bl.a. fra Bibelen og deres rettsfølelse. Allerede Ludvig Hope hadde observert slike fenomen i det han kalte ”reisverket” vi står på når vi bygger Guds rike. Så blir det mer og mer og mer prestestyre, og folket blir fremmedgjort og trekker seg etter hvert bort. Det er ikke deres ”hjem” lenger. De som evt. opponerer blir ved hjelp av regler, manipulering – utising etc. etc. frosset ut og fjernet med mer eller mindre fine midler.

 

Jeg har observert det også innen verdslige organisasjoner som samvirkeordningen. Det begynner så godt med ”èn mann – èn stemme”. Stor eller liten – alle er like mye verdt i beslutningsprosessen. Det var ikke som i A.S. hvor kapitalen og makta rår grunnen.

Men så vokser organisasjonen – og ”makta rår, og den ter seg der den er”. Og ”når en mann får makt – så får du se hva som bor i han”! Til å begynne med må man ha en liten administrasjon som vokser og blir mektig. De ”rette folkene” blir tilsatt og styret blir slik som de vil ha det som har ”snakket sammen” under fire øyne.

Etter hvert som kursen legges gradvis om i forhold til den ideelle målsetting som det hele startet med – så vokser et mer eller mindre følbart ubehag. Mange skjønner ikke hva som skjer – og de som skjønner det – og evt. har blitt valgt inn i styrene – blir sakte men sikkert isolert – og med en passende porsjon av baksnakkelser, ofte fra en egenmektig administrasjon - forsvinner vedkommende ut av styret ved neste valgrunde.

 

I stort har man observert hvordan Administrasjons-Norge blir kalt inn til 6 dagers kurser – hvor foreleseren sakte og nesten umerkelig flytter makta – stikk i strid med Grunnloven og folkestyrets maktfordeling og spilleregler – fra de folkevalgte til administrasjon og den nye rådmannsstrukturen som Stortinget har lagt opp til i tråd med EUs byråkrati.

 

Og slik kunne en fortsette i det uendelige i dagens Norge og også videre ut. Men nå har du verktøyet – slik at du kan begynne å observere selv. Det er en spennende jakt – men lite oppbyggelig når en tenker over at dette er en marsj bort fra frihet og sakte men sikkert inn i diktaturet. For som de gamle grekere sa det: ”Etter demokrati kommer kaos og etter kaos kommer diktatur.”

Det er bare SANNHETEN som kan frigjøre – forlates Han som er Veien – Sannheten – og Livet – forsvinner friheten og velstanden, og forførelse og undertrykkelse kommer i stedet.