Om Ordet og tegn og under



Av Jørgen Høgetveit, i www.Kommentar-Avisa.no05.09.08 


Noen tanker om den pågående debatt om forkynnelse og møter med masse tegn og under med bakgrunn i Markus kp.1. v. 40-45. Og de versene lyder slik:

”Og en spedalsk kom til ham og bad ham og falt på kne for ham og sa: Om du vil, så kan du rense mig. Og han ynkedes inderlig over ham, Og rakte sin hånd ut og rørte ved ham og sa: Jeg vil; bli ren! Og straks forlot spedalskheten ham, og han blev renset. Og han talte strengt til ham og drev ham straks ut, og sa til ham: Se til at du ikke sier det til nogen; men gå og te dig for presten, og bær frem det offer for din renselse som Moses har påbudt, til et vidnesbyrd for dem! Men han gikk ut og begynte å tale vidt og bredt om det og å utbrede ryktet, så at Jesus ikke mere kunde gå åpenlyst inn i nogen by; men han var utenfor, på øde steder, og de kom til ham allestedsfra.”

Vi har også fortellingen om de ti spedalske som Jesus helbredet. Alle ble friske, men bare en kom tilbake for å takke Jesus – og fordi han trengte mer enn å bli frisk. Han trengte å bli frelst og hadde forstått at her hadde Gud talt og handlet. De andre gledet seg bare i sin helbredelse – som var en stor ting, men døden innhentet de igjen innen kortere eller lengre tid, og da eide de intet mot den evige fortapelse som denne ene hadde fått tak i ved å vende tilbake til Jesus.

Jan Bygstad har som en sentraltese i sine debattinnlegg dette: ”Det er sant at Jesus har sagt: ”Disse tegn skal følge dem som tror -” (Mark 16,17ff). Men Jesus har ikke sagt at de som tror skal følge tegn og under, - men det er dette som skjer i mange karismatiske sammenhenger.” Dette er aldeles ikke noe retorisk knep som enkelte påstår – det er selve saken. Hvis Jesus og Hans ord ikke får være det eneste som sinn og tanker retter seg mot – har vi uhyggelig fort for å rette fokus mot maten, helbredelsen osv. Matundrene og helbredelsene gjorde at folket ville gjøre Jesus til konge. Han gikk fra dem. Det var ikke det Han ville være for dem. Han ville være deres Frelser – Han som vi møter i Ordet – og som de mange fikk - og som de mange fikk og har fått oppleve.

Vi ser av resultatet av det denne spedalske gjorde – at folket strømmet til – for en mann som ordnet både med landbruksslitet for maten og helsevesenets oppgaver på en så enkel måte, Han måtte være en helt suveren konge. Men igjen - det var ikke det Jesus ville være. Han ville eie deres tro på Han som Frelser og ikke gavene – det som Han lovet oss i ”tilgift”.

Så snikende settes alt på hodet – og så lures vi sakte men sikkert bort fra evangeliet om synd og nåde. Og det skjer under stor reklame og masse spetakkel ofte til larmende musikk. Menneskeånden spiller fritt ut og det verste er når demonene – som har lett adgang i slike ubevoktede situasjoner – trenger seg inn og folk ligger på gulvet og bjeffer som hunder osv. Og når predikanten selv i ”åndelighet” sparker inn ansiktet på folk som kommer for å få hjelp, da burde selv de fleste forstå at dette ikke er Sann åndelighet – men en ånd fra avgrunnen som taler. Denne forkynner er også på vei inn i det ”Gud hater” – nemlig skilsmisse. Det burde også si sitt.

Og dette er heller intet nytt. Allerede den finske vekkelsespredikanten Pavo opplevde at det trengte inn i sine menigheter. Da ga han dem klar beskjed om å få slutt på disse djevelens gjerninger og komme seg opp fra gulvet. Nå strømmer Rodny Howard Brown og mange flere inn i våre menigheter med den samme galskap og forsvares av folk som man før trodde i allefall prøvde å stå på bibelsk grunn.

Ser dere hva all denne ståheien førte til – isteden for at helbredelser og undre følger forkynnelsen? Jo, og for Jesus førte det til: ”-så at Jesus ikke mere kunde gå åpenlyst inn i nogen by;-”
Og stengte det inngang for ORDET selv, stenger det selvsagt inngangen for det sanne Ord i vår forkynnelse. Og denne fortellingen om den ene spedalske som ble bedt om å tie og vise seg for myndighetene, er ikke den eneste i Skriften. Vi kjenner det fra misjonsmarken når man snakker om ”riskristne” – selv om man skal være uhyre forsiktig med å snakke om slikt overfor utsultede mennesker.

Det er all grunn til å gjenta Luthers ord også i denne setting: ”Troen alene, på nåden alene – på Skriften alene”.