Misjonsbasen Norge – hvor lenge?

 

 

NKA repeterer en artikkel som sto på trykk for 2 år siden, siden temaet i dag er svært aktuelt og krever bønn og andre mottiltak:

 

 

Av Jørgen Høgetveit, i www.Kommentar-Avisa.no - 03.06.06

 

Nå melder Dagen 3. juni på førstesiden: ”Fjerner kristen formålsparagraf” fra grunnskole og barnehager. Det er selvsagt statsråd Djupedal med sitt marxistiske kram fra SV som nå vil fjerne restene av forankringen av kristen forankring i oppdragelsen av våre barn og unge. Sosialistene har arbeidet lenge – helt siden de fikk politisk feste i 1903, gjennom Bull og Sivertsen og frem til Djupedal. Da vi fikk KRL-faget – som vi i AKF kjempet mot – uttalte en at om 10 år gikk det første kull av ”hedninger” ut av norsk grunnskole. Våre kristne ledere valgte stort sett å sitte på gjerdet uten å ta ”skutene” ut i storm. Endog til Kr.f. ordførere nektet undertegnede å legge ut underskriftslister som protesterte mot KRL-faget etc! Forstå det den som kan. Den gang stoppet vi i alle fall ødeleggelsen av denne

§ i skolen med våre ca. 12 000 underskrifter. Men vi visste at de kom igjen hvis det ikke skjedde en oppvåkning.

At de ga etter på ”Å du som metter liten fugl” etc., var bare staffasje for å roe kristenfolket, mens pengekranene ble skrudd igjen og lovgivningsskruen strammet kraftig til. Nå skal Grunnskolen avkristnes fullstendig og friskolene stoppes – og barna våre tvinges inn i sosialistenes og frafallskirkens nyhendenskap. Dette kan man kalle sterke påstander så mye man vil, men det er SANNHET som kan dokumenteres - og uten at den blir fastholdt – vil kristen frihet og foreldrerett bli fratatt oss og misjonsbasen Norge gå under.

 

I 1985 holdt AKF et seminar på Evjetun leirsted i Nedre Setesdal om ”Kampen for fedrearven”. Pressen som dekket det den gangen, skrev med en viss undring at undertegnede – som ledet seminaret – var så opptatt av å berge ”Misjonsbasen” Norge som jeg kalte det.  Forklaringen fra min side var enkel nok. Jeg så en kirke med teologer i spissen som steg for steg bygde ned den ”evangelisk lutherske arv” og drev oss mot skjøgekirken. Samfunnet vårt – det verdslige regiment – skiftet i økende tempo ut vårt kristne lovverk med nyhedenske lover som vi ikke kunne leve med – samtidig som en gjennom samme lovgivning bygde ned den kristne nasjonalstaten.

 

Jeg hørte jo teologenes stadige tale om ”misjonens store sak” – men hvor blir det av den når misjonsbasen Norge går under? Jeg kunne ikke begripe at man ikke forstod og reiste seg til kamp for lenge siden og talte med bibelsk kraft og autoritet inn i det verdslige regiment istedenfor å velge en ettergivende tilpasningslinje. Nå rykker kampen oss stadig nærmere inn på livet og vil man bli bevart på himmelveien sammen med våre kjære, folket og nasjonen vår – så må man starte kampen om man vil eller ikke. Tiden er inne for skarpe og kraftige uttalelser fra sommerstevner, generalforsamlinger med tusenvis av mennesker – om man virkelig mener noe med ”misjonens store sak”. Tiden er inne til å trosse styresmakten i praktisk handling – for man skal ”lyde Gud mer enn mennesker” lyder det fra aposteltiden gjennom Luther og inn i vår tid.

 

Vi har arven – den historiske kristenarv – hvor vi som sir. Winston Churchill sa folkene skulle hente sin kraft fra – og bønnnemakten som våre motstandere ikke har og ingen kan ta fra oss. Men da må arven brukes til ny kamp.

Denne arven er det jeg har forsøkt å få fram i boken ”Norges frigjøring. Jørgen Løvland og 1905” og risser i korte streker  hele den åndelige arv som frigjorde og bygde Norge i det nittende århundre og med røttene ned i Luthers kamp i 1521. (La meg i samme åndedrag nevne den meget nyttige boken ”Åndskamp i skole og samfunn. STERN-STRID” som er kommet i ny utgave.) Dette må igjen fylle norske hjerter og tankeliv i utholdende bønnekamp og praktisk handling om vi skal ha en bærekraftig nasjonal framtid og misjons-framtid om Gud gir tid.