Likestilling på Agder

 

 

Av Jørgen Høgetveit, i www.Kommentar-Avisa.no15.08.08 

 

Likestilling på Agder er et stadig tilbakevendende og interessant tema. Nyhetene på NRK/Sørlandet hadde igjen stoff om hvor trege damene på Agder, spesielt Vest-Agder, men også Aust-Agder var i likestilling. De lå på bunnen av nasjonalstatistikker, må vite. Radikalismen ergrer seg grønn – for ikke å si ”rød-grønn”, over at de ikke kan få damene på Agder mer aggressive og med på LIKESTILLINGS-kampen. Kjønnsklassekampen som forandrer alt og skaffer oss det ”nye kjønnsrollemønster” med oppløste hjem, homofili, ny ekteskapslov og far sakte men sikkert skviset ut av hjemmet – og til slutt omgjort til en ”sedcelle” som en feminist så vakkert uttrykte det.

Nei, damene på Agder har enda en god porsjon kristendom og virkelighetssans for hva som skaper det gode liv for henne, mann og barn – og holder seg til det. De er jo ikke dumme. De ser jo hva som skjer rundt seg der hvor denne u-kulturen får tak og makt. De ser skilsmisser, travelhet og pengejag. U-oppdradde og aggressive unger – med stoffproblemer, slåssing, knivstikking og voldtekter. Det synes her også å bli slik at ”bare fantasien setter grenser”. Sånn ve me ikkje ha det – tenker de – men sier det ikke så høyt. Det er ikke sørlendingers vis.

 

Men opprørerne på venstresida gir ikke opp. De har holdt det gående i årevis. Spesielt fra såkalt vitenskapelig hold i Agderforsking og mediaverden. Undertegnede som gikk kraftig ut mot Likestillingsloven og en rekke andre familielover i 1978 – vel fundert bl.a. på prof. Danbolts fordrag om Likestillingsloven – nådde faktisk den ”heder” å bli uthengt i en av deres vitenskapelige rapporter. Et tykt kompendium fra ca midten av nittiårene på 124  A4 sider het det: ”SØRLANDSBILDER – Tre scenarier for Sørlandet” Jon P. Knudsen, Agderforsking. 

Og slik skriver dette fantastiske verk på s. 113 scenario nr 3: ”Med basis i lokallag av Husmorforbundet, kristenfolket og en spontan folkebevegelse ”Slå ring om familien”, ble Sosialdepartementets retningslinjer for barneomsorg boikottet i landsdelen. Barneomsorgen fortsatte på Sørlandet hovedsakelig i sporene fra 80-tallet. Dette var særlig utpreget i ”flankekommunene” og i ”de indre bygder” (Der bor jo undertegnede, og på Evje i Bondekvinnelags årsmøte for tillitskvinnene på Agder begynte mitt foredrag ”Nå må vi våkne. Familien, staten og nye lover” som fikk så stor nasjonal spredning – ikke minst på Agder. Min merk.)

Barneombudet tok i en lengre artikkel i Fædrelandsvennen (14.9.1995) bladet fra munnen: ”Det gjelder nå våre barns fremtid. Vi har ingen tid å miste. De politikere som ikke ser alvoret i situasjonen, utstyrer seg med trefot foran det viktigste løp de noen gang vil stå overfor. Her må hensynet til barnas ve og vel komme foran gårsdagens verdinormer og myter om den lykkelige familien.”

Til dette svarte Jørgen Høgetveit i en kommentar 17.8.95 at trefot hadde folk på Sørlandet brukt før. Og tok han ikke feil, hadde en viss Reinert engang reddet seg og sine fra døden nettopp ved å aktivisere trefoten. Slik han så det, sto det også nå om liv og død, og kunne han berge liv og framtid for folk på Sørlandet med trefoten på, ville han heller det enn å løpe fullt førlig med barneombudet mot nasjonens undergang.”

 

Selvfølgelig var dette rent oppspinn – for det hører jo hjemme i et tenkt utviklingsbilde – scenario – men det sier atskillig om hva en offentlig finansiert institusjon som Agderforsking kan tillate seg i sin – etter min mening – klart uttalte politiske kamp for det grunnleggende sosialistiske prinsipp: likestilling. Jon P. Knudsen var jo også en tid politisk redaktør i Fædrelandsvennen under sjefsredaktør Hoven. Den berømmelige avis som i STERN-striden (tidlig 80tallet) endte opp med å ha bakket opp Europas største ukeblad som var redigert av en konform nazist: Henry Nannen.

Totalitære krefter har etter mitt syn ofte en likestilling i hodet en burde være mer oppmerksom på. I den kampen stilte også Distrikts-Agder opp på en riktig god måte, mens sentraene i stor grad kom ut på feil side.

 

Så mitt råd til damene på Agder er: stå på fortsatt for familien, mann og barn. La dere ikke overtale, eller mobbe i senk. Men ta gjerne en vanlig god politisk kamp for de rettene dere selvsagt bør ha, bl.a. ektefelledelt beskatning for å få pensjonspoeng og mulighet for å bruke tid og omsorg på hjemmet. Kjemp for ”Kontantstøtten” - som de ”rød-grønne” vil fjerne - da kan dere bruke mer tid på barna mens de er små. Barna hører foreldrene til i en folkestyrt kristen stat – ikke staten fra fødestue til grav. Kjemp for det - og dere blir belønnet med en takknemlig familie og mange veloppdradde barn som Norge skriker etter i disse demografiske ulvetider.