Lesber og leger og samvitet

 

 

Av Jørgen Høgetveit, i www.Kommentar-Avisa.no14.07.08 

 

Leger settes igjen under samvitstvang. Deres samvits-frihet blir ikke respektert av Stortinget og lovgiverne. Fra før er de ved lov pålagt å fremme fosterdrapssøknader, og nå blir de pålagt å fremme søknader om kunstig inseminasjon for lesber. Reservasjonsrett gjelder bare de som skal utføre inngrepet. Fra før har de skreket på religionsfrihet som tar samme frihet fra det store flertall av nordmenn og Gud fra barna, basis for Retten – uten at det synes å bekymre dem det minste. Er man bundet i sitt sam-vit mot dette, kan man selvsagt heller ikke delta administrativt i slike saker.

 

Jeg bruker bevisst ordet sam-vit for å tydeliggjøre at det dreier seg om menneskets indre dømmende instans som har vett og vite sammen med en høyere instans enn bare seg selv. Være seg selv en lov – eller en absolutt instans som Guds Ord og også naturretten. Et av de fremste kjennetegn på et fritt demokrati, er at folk kan stemme og innrette seg etter sin overbevisning – også i sitt arbeid. Hvis ikke, er man på vei inn i en totalitær statsdannelse med samvits-tvang.

 

Fra tidlig i syttiårene var jeg varamann for KrF til Stortinget fra Aust-Agder. I oppstarten til valgkampen går fru Fjose (KrF) ut og sier at alle leger skal være bundet til å fremme fosterdrapssøknader av hensyn til likebehandling av kvinnene. Ikke et øyeblikk syntes hun å ha tenkt på samvitet til legene. Jeg ga øyeblikkelig beskjed til KrF ledelsen at ble dette KrFs politikk – kunne de bare stryke meg som aktuell kandidat. Det ble reaksjon, men det ble også stoppet. Da hun noe senere kom ned på Aust-Agder KrFs årsmøte, fikk jeg høre at de kristne legene kalte henne inn på teppet og ga henne klar beskjed. Flere år senere snakket jeg med Kåre Kristiansen som sa at det var nesten ufattelig at KrF greidde å komme seg ut av den lapsusen.

 

Men leger som gjennomførte å ikke fremme slike søknader, risikerte å få oppgjør med myndighetene og rasende kolleger på telefonen. Noen forståelse for andres samvit fantes ikke. Slik blir det selvsagt nå igjen fra den politiske elites side – særlig Ap og SV som sverger til en totalitær  isme og ideologi – les marxisme.

 

Hvordan det kan bli i ideologiske oppgjør med slike grupper fikk vi et glimrende eksempel på i kampen (rundt 1980) om bruk av det tyske ukebladet STERN (opplag 1,7 millioner) i norsk skole – fullt av menneskeforakt. Fædrelandsvennen kjørte saken mot foreldre og skolestyret. Og sentralorganene til Lærelaget og Lektorlaget (i dag Undervisningsforbundet) stilte opp med sine ressurser og fortalte oss at dette bladet var en solid forsvarer av det tyske demokrati. Så viste det seg ut fra en solid doktoravhandling at det var det stikk motsatte. Det hadde klare totalitære trekk. Symptomatisk nok var det redigert av en gammel konform nazist: Henry Nannen. Og da de offentliggjorde Hitlers falske dagbøker som sannhet – måtte flere redaktører gå, og i alle fall en journalist ble dømt til 4 års fengsel av tysk domstol. Man skjønner jo etter hvert at dømmekraften i norske redaksjoner – befolket av over 70% Venstreorienterte folk – går rett utfor stupet med hensyn til frihet – også når det gjelder andres samvit.

 

Bibelen binder alles samvit til budene – blant annet ”du skal ikke slå i hjel” – og ordene om homofili er entydige og klare. Videre har vi et sentralord i Salomos ordspråk (24,11). som sier: ”Frels dem som hentes til døden, og hold tilbake dem som føres skjelvende bort til retterstedet!” Man kan ikke tvinge mennesker bundet av sitt samvit – til å delta i fosterdrap og homofile opplegg om Stortinget har sagt det aldri så mye om en vil bevare respekt for mennesket og demokratiet. Om en ikke vil fortsette ut i den hardeste aggresjon som en kar i StavangerAftenblad nylig slo til lyd for – må en nå besinne seg. Han mente det burde bli forbudt for kristne å gå ut med Bibelens tale om homofili som synd i det offentlige rom. Det var hattale, mente han.

Og hyrdene som skulle forsvare sjelenes samvit – hvor er de i kampen? Går dette videre nærmer vi oss med stor fart sodomitiske tilstander hvor en vil tiltvinge seg homofili hos alle som står dem i mot! Da er Norge hardt ute å kjøre – og dommen like rundt hjørnet om man absolutt ikke tror på Gud som setter en sluttstrek når han ser det tjener oss best.

Vår første utenriksminister Jørgen Løvland forstod saken når han i 1914 utbrøt: ”Gud hjelpe, dei hev mista vitet og Vår Herre”. Ludvig Hope forstod saken klart og greitt i 1940 da han sa: ”No er me og kome under domen, og eg trur straffa vert hard og lang”.