Kvinneopprøret forutsagt i Johan Arndts drøm

 

 

Av Jørgen Høgetveit, i www.Kommentar-Avisa.no15.03.08 

 

Bakgrunn for drømmen:

Johan Arndts navn står i en særstilling i kirkehistorien. Han hadde et innsyn i kristen tro og liv som er sjeldent. Johan Arndt var en av lutherdommens fremste oppbyggelsesforfattere. Dette sier Nordisk Teologisk Uppslagsbok b. I. Og Kirkeleksikonet for Norden kaller han en av de mest leste forfattere av nevnte litteratur innen protestantismen. Spener – en annen kjent luthersk teolog – rangerer han faktisk ved siden av Luther når det gjelder betydningen av hans skrifter i Europa.

 

Johan Arndt ble født 27. des. 1555 i Anhalt i Tyskland og døde i 1621. Han var prestesønn og ble farløs allerede 10 år gammel. Etter farlig sjukdom lovet han Gud å studere til prest om han ble frisk. Senere ble han også reddet fra den visse drukningsdød. Han hadde prestetjeneste flere steder – men ble ofte kraftig forfulgt av reformerte teologer o.a.  I 1583 begynte han sitt prestevirke 28 år gammel. Han tjenestegjorde flere steder og til sist i Braunschweig. Og det var der han i 1605 begynte å skrive de kjente og vidt omsatte bøkene: ”Den sanne kristendom” 1-4 (3).  Han var en nær venn av den kjente Johan Gerhard som han bl.a. klaget sin nød til.

Han levde midt i en verden av ortodoks teoretisk rett lære, men lite rett liv. Det var på mange måter en død kristentro – og han understreket i bøkene sine behovet for samsvar mellom den rette lære og det rette liv. Han hevdet ikke bare Kristus for oss, men også like mye Kristus i oss. På denne måten ble han sammen med Chr Schriver forløperen for pietismen som kom på 1700-tallet.

 

Bøkene til Johan Arndt ble spredt over store deler av Europa og fant også veien til Norge da jo Danmark – Norge var blitt protestantisk i 1537. Vi har mange vitnesbyrd om at dette var grunnleggende lesning for mange i bygd og grend etter de store vekkelsene som begynte med H. N. Hauge.  (Kilde bl.a. Internett og boka Den sanne kristendom, Lutherstiftelsen.) Bl.a. nærte Siri Løvland - mor til vår første utenriksminister, Jørgen Løvland, seg av denne litteraturen, men også mange, mange flere bygde Norge med denne lutherdom.

 

 

Arndt`s drøm:

   ”-Det ble en tung og vanskelig tid for Arndt i Braunschweig. Dette skyldtes ikke bare forfølgelsene mot hans person. Byen Braunsohweig var på denne tid utsatt for en grufull beleiring fra hertugens side. Under denne ble Arndt så mishandlet av en rå soldat mens han var ute i sykebesøk, at han selv ble syk og sengeliggende. En tid var feberen så høy at hans trofaste hustru fryktet det verste. Under dette sykeleiet hadde han en underlig drøm som gjengis her, slik den er nedtegnet av dr A. Wildenhahn.”

   

”Jeg drømte.” begynte Arndt sin fortelling, «at jeg var på en lang reise i et land som ennå var fullstendig udyrket. Jeg bar en stor vandringsstav og en pilegrimsdrakt og gikk hurtig og utrettelig opp de bratteste fjell. Da kom jeg til slutt inn på en vidstrakt fjellslette som var omgitt av mektige trær rundt omkring. Jeg følte meg nå trett og satte meg i det bløte graset, hvis blomsterprakt overgikk all skjønnhet som mitt øye noensinne hadde sett. Plutselig fikk jeg øye på et høyt kors foran meg, og på det hang Guds døende sønn. Øynene hadde han lukket, men fra sidene hans rant fremdeles enkelte bloddråper Da jeg i smertelig andakt var liksom hensunket i dette syn, oppsto det en støv på begge sider. En stor flokk mennesker viste seg og dannet en ring om  korset og midt i kretsen reiste det seg en dommerstol, som en mann  med et selsomt utseende steg opp på.

   ”Tal!” ropte han til mengden, ”hvem er det som henger på korset der oppe?”

   Og nå hørtes de forskjelligste stemmer om hverandre. Men mannen på stolen vinket med hånden, påbød stillhet og befalte at hver enkelt skulle avgi sin stemme.

   ”Han er tømmermannens kjødelige sønn,” sa nå den ene.

   ”Han er Marias naturlige barn.” sa en annen.

   ”Han bedrar seg selv og holder seg for Guds sønn.” sa en tredje.

   ”Ja, han er det som alle vi andre er,” sa en fjerde.

   ”Han er inntatt av jødiske fordommer,” sa en femte.

   ”Han fornedrer mennesket under dets verdighet.” sa en sjette.

   Nå trådte det fram mange unge kvinner, som var halvt kledd som menn. De rakte opp hendene og sa, den ene etter den andre:

   ”Han innskrenker kvinnens naturlige frihet.”

   ”Han gjør ekteskapet til et tvangsforbund.”

   ”Han vil oppdra våre barn til svake uslinger.”

   ”Han utelukker kvinnen fra folkets råd.”

   ”Han gjør menneskeheten til kristelige tjenere.”

   ”Vil hans ord,” spurte mannen på stolen, ”bestå i all evighet?”

 

   ”Aldri!” ropte mengden. ”Menneskeheten vil vel bære disse lenker en lang tid; men den frie kjærlighet vil gjøre den fri fra troens trykk!”

 

   Nå oppsto en stillhet, og alle så opp til korset.

   Da smilte Herren mildt, men med dyp smerte. Så bøyde han sitt hode og døde.

   Da folkemengden så det, fòr en mektig skrekk gjennom dem, og før de virkelig kunne fatte hva som skjedde, var alle jagd bort liksom av en stormvind, og ingen  

   kunne sees på noen kant. Den døende Frelsers smil hadde fordrevet korsets fiender.

   Men domstolen var blitt stående, og en engel steg opp på den og bredde ut vingene sine. De vokste, som vingene på den nyfødte sommerfugl, og bredde seg

   snart så vidt ut at de dekte hele jorden og nådde helt til himmelen. De lot det bare være plass til korset. Og over dette strålte et gyllent lys, hvis glans ikke har sin  

   like på jorden. Og engelen rakte opp sin høyre hånd og sa:

 

  ”Se det Guds lam som bærer all verdens synder! Han vil komme for å dømme de levende og de døde!”

    Derpå hørte jeg en himmelsk sang, liksom av tusen og atter tusen stemmer. De sang Johannes' ord: ”Verdens riker er blitt vår Herres og hans

    Salvedes, og han skal regjere i all evighet!”

    Og da det nå lød et mektig amen gjennom det uendelige himmelrommet, så jorden skalv, sank jeg ned på kne og sang med i de himmelske

    hærskarers store halleluja.

    Da våknet jeg.” (Uthevelser av undertegnede.)