Kristus og bonden – verdens viktigste yrke

 

 

Av Jørgen Høgetveit, i www.Kommentar-Avisa.no11.07.08

 

Bondeyrket er verdens viktigste yrke – som forvalter av skaperverket for å skaffe folk mat, råstoffer, naturmiljø og for vedlikeholdet av skaperverket det som er helt fundamentale for liv og helse. Hans forvaltning av jorden, vann, plantene, dyrene og sollyset i fotosyntesen er det som skaffer oss alt av mat og råstoffer fra 58 % av landarealene. Fisk og mineraler kommer til fratrekk, for det kommer fra havet og fjellet.

 

For store deler av jordens befolkning er dette langt fra selvsagt. Likevel tar de fleste velnærte folk dette som en selvfølge at man skal få nok og så billig mat til alle tider. Og etter hvert kan det utvikle seg slik i kulturer at man begynner å forakte bonden og hans ressurser, og presse han til mindre og mindre betaling for sine produkter så de skvises ut av yrket. Og tjener man rikelig på andre ting – som man meget feilaktig kaller næringsveier som det aldeles ikke er etter betydningen av ordet næring – så regner man med at man kan kjøpe maten fra utlandet og blåser bonden og sikkerhet en lang marsj.

 

Jeg har spurt meg selv mange ganger hvorfor denne blandingen av forakt og misunnelse skal ramme bøndene?  Den synes å ha noe til felles med det som rammer kristne, jødene og alt som står Gud og Hans rike nær – og selvsagt også en så fundamental gjerning som bonden står i. Synd er irrasjonell! Alt frafall og Gudshat har noe dypt destruktivt ja, selvdestruktivt i seg, men det skal vi la ligge i denne omgang, og heller spørre: hvorfor bonden er jordens viktigste yrke og søke begrunnelse fra flere synsvinkler:

 

Først Skriftens ord om bonden og hans gjerning
Bibelen taler om den fundamentale oppgave på en rekke steder bl.a. i 1. Mosebok hvor mannen får sitt kulturoppdrag: ”Og Gud velsignet dem og sa til dem: Vær fruktbare og bli mange og råd over fiskene, osv. ” fra 1. Mos. v. 26-30 står det om det fulle forvalteransvar som mennesket ble gitt – og som endog ble innskjerpet etter syndefallet.

 Flere andre steder i Bibelen er Herren opptatt av bondens virke bl.a. i:

- 2. Krønikebok kp.  26, 10 ”Han bygget også tårn i ørkenen og hugg ut mange brønner; for han hadde stor buskap både i lavlandet og på høisletten, og han hadde jordbrukere og vingårdsmenn på fjellene og i havene; for jordbruket lå ham på hjertet.”

- Predikeren. 5,8 NB-88: ”Tross alt er det til gagn for et land, at det har en konge som sørger for at landet blir dyrket.”

- Salomos ord 28,19: ”Den som dyrker sin jord, mettes med brød; men den som jager etter tomme ting, mettes med armod.”

- Jeremias, Kapittel 52,16: ”Bare nogen av de ringeste i landet lot Nebusaradan, høvdingen over livvakten, bli tilbake som vingårdsmenn og jordbrukere.” Her ser man hvordan hedningene tenkte om bonden og naturforvalteren.

Hellig Olav åpnet Mosterloven av 1024 med: ”Det første i vår lov er at vi skal bøye oss mot øst og be til Kvite Krist om godt år og fred, at vi må få holde landet vårt bygd og drotten vår ved helse, Han være vår ven og vi hans vener, og Gud være ven åt oss alle.”

 

Jonas Dahl (1848-1919) formulerte dette helt bibelsk riktig i Bondesangen da han skrev: ”Underlegge eder – jorden, sae Gud, Ennu alle steder – det er første bud. Først i plogens spor – åndens grøde gror; bonden er og var – all kulturens far.” Dette er mer enn oppblåst idealistisk munnhell i festlige forsamlinger.

Aleksander Solsjenitsyn har også slike dype tanker om hva respekten for jorden og rett forvaltning betyr for folket.

Arne Garborg skrev: ”Denne jordi er forunderleg. Svart og fæl og ser inkjes ut, men skaper med guddomsmakt det himmelske fagre, og det jordiske ganglege”. Et annet sted skrev han at man kunne ha lommene fulle av pening, men svelta, tyrsta og frysa om det ikkje var mat, drykke og klede å få! Han forstod forskjellen på realverdier og mammon.

Jøden Caspari skrev i Norge mitt Norge: ”Da red meg en seng i din hellige jord,-”

Dette som bonden daglig forholder seg til og forvalter for å fremskaffe mat, vann og miljø for at menneskelivet skal få det det trenger for å overleve. Nå vil selvsagt noen sitere: Mennesket lever ikke av brød alene, men av hvert ord som utgår av Guds munn.” Men det står alene – og ikke uten – og Jesus selv lærte oss som den første jordiske bønn: ”Gi oss i dag vårt daglige brød,-” hvor brød har en grunnbetydning som taler om korn – og knapt kan tolkes ut i det uendelige av hva vi måtte ønske oss. Når I har mat og klær skal vi nøyes – minner Skriften oss om – og dette holdt de gamle seg til, de som bygde landet i det nittende århundre.

 

Russeren Dostojevskij en av de mest dyptloddende forfattere i verden - ble aldri trett av å minne det russiske folk om at det russiske ord for bonde var ”krestjanin” avledet av ordet for kristen ”khristianin” hvilket skulle vise til en dypere, mystisk forbindelse mellom ”Den hellige russiske jord” og Kristus, altså noe av det samme som vi ser hos Jonas Dahl m.fl.

Forfatteren Inge Krokann så det som et dypt forfallstegn når bondens og nasjonens viktigste grunnlag ble gjort til handelsvare og spekulasjonsobjekt. Da ville det gå oss galt sa han.

Kjærup Bjørneboe sier: Da vi ble troløse mot himmelen, forrådte vi jorden.” Nettopp det er det vi holder på med i kirke og organisasjoner, og vi ser hvordan det går med skaperverket og matforsyningen i verden.

 

Og så til slutt litt mer av Dahl:

Og dukker vi dypere i hele skaperteologien og jødisk økologisk tenkning finner vi at deres monoteistiske tro og hustenkning (euccos) ligger i bunnen av hele den økologiske tenkning som du finner hos jødene – men ikke hos de som har et annet utgangspunkt. Deres nasjonal-symbol – menorahen – har endog sin modell fra salvieplanten som vokser på Tempelfjellet og de sier: ”The Emblem of the State of Israel. Røttene i naturen og arven til Israel” Og det er den guddommelige arven fra himmelen som hele denne økologien taler om fra skaperverket. Dette er vel dokumentert i flere av deres fundamentale skrifter.

Der er også kilden til KKL/ JNF som står bak hele gjenreisningen av naturen og landet Israel i moderne tid. De er også den eneste nasjon som har maktet å gjenreise et land av ørken og sump til å bære et folk på over 6 millioner med en selvdekning på mat på over 90 % samt tilplanting av store skoger på ca 250 millioner trær.

 

Jødene har også en tenkning om jorden som Guds bolig (hus, euccos) for menneskene og interessante betraktninger om de syv hellige frukter – hvorav de to første er hvete og bygg – to grasarter som bærer mesteparten av livet til menneskeheten.

Adam ble for øvrig skapt av jordens muld og betyr både menneske og rød jord. Dessuten kommer human av humus (mold)!

Sivilagronom Trygve Haugeland sa ofte: ”De beste av dere blir bønder”. Og når en var frekk nok til å spørre hvor mange av hans 7 barn var blitt bønder, var svaret 6.  Fra biografien hans henter vi også: ”Dersom de blir flinke på skolen skal de bli bønder, om de gjer det så måteleg, kan de bli lærarar, men er de dumme, kan de bli forretningsfolk.” Man minnes uvegerlig Jesus med svepa i Tempelet!

 

Man kunne fortsatt med klare utsagn fra norske medisinere og historikere som viser at de store folkesykdommene i Norge i stor grad forsvant lenge før medisin og legevitenskap hadde noe særlig å fare med. Det var framvoksteren av rett naturforvaltning som ga nok og rett ernæring, god hygiene, beskyttelse mot kulde og varme og miljø osv. Med andre ord den sosioøkonomiske utviklinga som ga helse og velstand og overskudd.

Dette er en nyttig bakgrunn av århundrenes vurdering av bonden og hans jord og hvordan vi i dag steller oss med dette livsviktige yrke og denne fundamentale ressurs.

 

Hvordan steller vi oss i dag med bonden og vår jord?

Man skal ikke se seg mye rundt i Norge eller i verden før en får øye på forakt for bonden, en forferdelig jordødeleggelse, ødeleggelse av skaperverket generelt og nedbygging av jord spesielt, men også ved rovdrift som ødelegger arealene ved erosjon o.a. fordi bonden presses til hardere og hardere utnyttelse inntil han gir opp. Dette igjen fordi yrket og ressursene blir nedvurdert og underbetalt. Og bondestanden i Norge er så hardt presset at den i løpet av ca 30 år er redusert fra ca 150 000 til knapt 50 000. Landbruksproduksjonen i verden har vaklet fra den ene katastrofen til den andre med kugalskap, svinepest, multiresistente bakterier – økende tørke og natursammenbrudd, (flere u-land som Etiopia, og si Australia), og nå tvinges Verdensbanken til å rette fokus på landbruket og de enorme kornunderskudd som møter verden. Dette midt i en tid med fattigdomsbekjempelse akkurat som det er penger som er grunnproblemet – og ikke naturforvaltningen og produksjon av mat, råstoffer og miljø.

 

Og når man leser biografien om Trygve Haugeland, må en undre seg over hvordan denne meget intelligente og velutdannede mannen og hans arbeid ble behandlet. Han var utdannet fra Universitet for biovitenskap og naturforvaltning på Ås og hadde innstilling til kongen dvs. bedre enn 1,5 i hovedkarakter. De var ivrige etter å få han inn i forskningen, men han ville heller bygge i Guds rike. Videre var han god venn av statsminister Per Borten og bekledte en rekke viktige posisjoner fra lektor under oppbyggingen av Tomb landbruksskole, og senere Lyngdal landbruksskole og senere Wondo Genet i Etiopia. Viktige posisjoner som styremedlem i NORAD og NVA, og i politikken ble han også statsråd m.m.

 

Først litt fra det som fortelles om da han var med på oppbyggingen av Tomb som var eid av Indremisjonen. Under munn- og klauvsjuke epidemien fortelles det på s. 114: ”Det kom brev frå Wisløff med eit brev frå ei dame at ein skulle gi kyrne løk og henga løk om halsen deira. Nokre ville ha tjæretønner i fjøset, nokre einarlog. Hallesby hadde høyrt frå Danmark at ein skulle henga flasker med saltsyre i fjøset så dampen skulle desinfisera lufta. Det skulle gjerast her. Ja, ja det kosta ikkje noko og gjorde ingen skade. Betre var det nok å slutta med kraftfòr ei tid. Men det var ikkje verdt å legga seg bort i slikt. Eg hadde begynt å læra ”halde fingrane av fatet.” (Uth av meg) Dette er i beste forstand null forståelse – og i verste fall ingen respekt for faget og fagmannen.

Det samme gjentar seg i ei større byggesak, og Haugeland sa minst mulig enda han var fagmannen. ”Eg undra meg stundom også på kva eg burde legga meg ut i?” Nok en episode dukket opp om sjukdom og Haugeland trakk samme konklusjonen: ”Men eg fekk akta mitt, og ikkje legga meg bort i noko”. (Uth. av meg)

En begavet mann ble ikke hørt selv om han også eidde den åndelige teften som kommer fram av ett dagboksnotat hvor han skriver: ”at han aldri må gløyma at sjelesorga er den viktigaste oppgåva hans på Tomb. Vidare nemner han at han må vara seg slik at ikkje fagmannen i han trenger bort medmennesket.”

 

Hans vidsyn kommer godt til uttrykk i samarbeidet med statsminister Per Borten da Borten utnevnte han som leder av den bredt sammensatte ressurskomite av topp fagfolk innen en rekke vitenskapelige felt. De mente begge at det ville være ”skjebnesvangert” for et folk ikke å ha oversikt over naturressursene en kunne forvalte for å ta vare på folket med mat og råstoffer. De leverte Ressursmeldinga den dagen Borten gikk av i 1971 med innstilling på å lage et Naturressursdepartement. Ap tok over og laget et Miljøverndepartement som stort sett har skadet landbruket og naturforvaltinga i Norge.

 

Haugeland bygde opp en landbruksskole i Syd Etiopia som het Wondo Genet. Jeg er fullt klar over at det ikke var lett å beholde denne store eiendommen for Mekane Yesus kirken under revolusjonen. Her er Haugelands syn på saken etter at han hatt samtaler med synodeledelsen i Awasa og sentralt, etter at de hadde overlatt skolen til myndighetene – og så vidt jeg vet – ikke søkte om å få overta den igjen eller bygge en ny skole i et land i katastrofal matnød.

Haugeland skriver på s. 368: ”Eg drog i sterk tvil om kyrkja lenger kunne drive utviklingsarbeid i landbruket når dei mista jordbruksskolen. Eg kunne ikkje tenkja meg at det gjekk å driva eit slikt arbeid utan ein stad å gjera dei enklaste prøvedyrkingar, utan ein skole til å utdanna personale, og utan ein stad der norske landbruksfolk kunne få noka røynsle i tropejordbruk før dei tok til med å rettleia andre.

Eg var òg i tvil – sterk tvil – om kyrkja var i stand til å driva slikt arbeid med det tolmod som måtte til. Når dei, som eg skjønte, hadde gått aktivt inn for å bli kvitt jordbruksskolen, meinte eg dei var så lite mogne for slikt arbeid at dei betre kunne la det vera. Eg sa ikke alt dette, men eg sa klart i frå at eg tykte det var ille at den einaste landbruksskolen landet hadde skulle bli drepen når dei kunne trenga 500 slike skolar.” (Uth. av meg)

 

For å oppsummere

kan en vel konkludere med at det er mye uforstand ute og går både i stat, men også i misjons-sammenhenger. Folk bruker sin makt og posisjon langt utover sitt kompetanseområde og dermed bereder grunnen for enorme katastrofer som vi nå ser de vokser opp over horisonten i Afrika og andre steder i verden.

Det er ekstra trist når en må sitte og se hva som blir gjort – eller helst ikke blir gjort – mens mennesker i millioner er på vei mot den sikre undergangen ved å sulte og tørste i hjel. Noe som spesielt kunne vært unngått om man ville ha hørt på norske fagfolk, lest norsk historie fra Hans Nielsen Hauge og oppover, men enda mer lyttet til jødene som har gjenreist sitt land fra ørken og sump til et land med stor bærekraft.