Tekstboks:  KRAKK, et forvarsel?

 

 

Av Jørgen Høgetveit, i www.Kommentar-Avisa.no -10.10.08 (Første gang publisert i LYS nr. 5 / 1998)

 

I en verden som slår av alle bremser i sitt jag etter internasjonalisering og globalisering av styringsmakten, økonomien, språk, kommunikasjon osv. - en gjentagelse av Babels opplegg med en moderne vri - prøver man å forstå hva som må skje for at ondskapens våpen skal bremses. Da ser man ikke minst til den økonomiske makten - som både i Norge og verden ligger til grunn for at mennesket kan finne på det helt utrolige. Derfor skal vi se litt på den.

 

Den avbildede boken til høyre kom ut i Norge 1989. Den ga meg en rasjonell forklaring på hva vi hadde i vente - og som en ut fra  Skriften hadde ant lenge. Det er boken om å «få lønn i hullet pung», og «legg merke til hvorledes det går eder», (Haggai 1,7-12). Her skildres Herrens domsakter med nedgangstider, at «brødstaven» knekkes osv. og fortsettelser er «rovdyr, pest og krig.»

 

Siden har jeg vendt tilbake til boken en rekke ganger - og den har ligget mye på min kontorpult - som et nyttig utgangspunkt for en fornuftig og realistisk samtale med folk en skulle prøve å rådgive om utbygging for fremtiden. Etter hvert er den også blitt fylt opp med avisartikler som signaliserer at nå er depresjonen under oppseiling. Boken har et forord av prof. A. Strømme Svendsen som også anbefaler den.

 

Budskapet til Ravi Batra

Han hevdet allerede først i 1980 at verden gikk mot en ny stor depresjon.

Han påpekte at den økende konsentrasjonen av ressursene vil skape et vaklevorent banksystem med påfølgende spekulasjonsfeber. Videre ville man få en dominoeffekt. Han nevnte også at vi ville få flere små «krakk» - «jordskjelv» før det store kom. Vi har hatt 2-3 til nå, hvorav den største i okt. 1987 og nå.

                            

I korte trekk gjennomgår den amerikanske prof. dr. Ravi Batra et stort statistisk materiale fra ca. 150 år tilbake. Han mener å se et «sosialt kretsløp eller sykluser, det at det finnes visse regelmessige rytmer innenfor viktige områder av det moderne samfunnsliv.» Særlig har han sett på inflasjons- og reguleringssyklusen. Disse to har forsterket hverandre og «brakt oss mot sammenbruddet».

«Utviklingen fremover mot en ny tragedie etter mønster av 1930-årene er ikke bare mulig, hevder Batra, men den er uunngåelig» summerer proff. Strømme Svendsen i forordet.               

 

Batra selv sier «Jeg har ikke skrevet denne boken for å skremme, men for å advare om det kommende sammenbruddet.» Ut i fra sitt statistiske materiale mener han å se de korte og lengre sykluser hvor «historien gjentar seg» gjennom forskjellige personer og institusjoner, men dog gjentar seg.

Han går gjennom en del økonomiske hovedvariabler som: penger, inflasjon, reguleringer og depresjoner. Nok en viktig faktor for den økonomisk-sosiale ustabilitet som oppstår, er ikke minst konsentrasjonen av rikdom på få hender - som vi så det i 1920-årene.

 

Avslutningsvis kommer han med en del gode råd:

  - sett sparepengene i forskjellige banker.

  - ha nok kontanter hjemme så du kan klare deg minst en mnd.

  - har du høy gjeld på boligen, bør du selge mens du kan og leie leilighet i stedet.

  - kjøp litt gull (helst gullmynter), ikke for å spekulere, men for å ha som betalingsmiddel.

  - spar så mye som mulig.

Han presenterer seg ikke som noen astrolog eller mystisk medium, men som «økonom og historiker» og legger fram målbart bevismateriale.

    

Den videre historie

Siden har jo bremsene blitt mer og mer demontert i nasjonal og internasjonal økonomi. Sentraliseringa av makt og penger har foregått med uhemmet kraft, så kraftig at endog en av deres store guruer og spekulanter Soros nå frykter for at «det globale kapitalistiske system er i ferd med å rakne.»(Nationen 18.sep.-98).

Man ser for seg at man er på vei tilbake til Wall Street 1929 og de mareritt som derfra utspant seg framover til man nådde bunnen og det snudde fram mot 1940 da instabiliteten viste seg med full tyngde i verdenskrigen.

 

Krisene i Asia synes ingen ende å ville ta, den har flerfoldige årsaker. «Noen asiatiske børser har hatt større nedgang de siste månedene enn Wall

Street under krakket i 1929, med påfølgende økonomiske sammenbrudd.» (Nationen 18. sep.d.å.)

Russland makter ikke å få fart på økonomien. Korrupsjon, manglende produksjon både i landbruk og industri er kraftige. Man forespeiler at ca. 70 millioner russere vil sulte i vinter, samt at de multiresistente tuberkelbakterier eter seg inn i og svekker folket sammen med alkohol osv.osv.

   

Så spørs det da om «det tyske mirakel» overlever situasjonen som nå avtegner seg. Men også her er det stor uro. De sliter ennå med integreringen av Øst-Tyskland, russernes store lån o. a.

Sør-Amerika har til nå holdt stand - stort sett, men nå holder man nøye utsikt til Brasil. Rakner det der også er det lite som holder igjen.

Kan så resten av Vesten med USA i spissen motstå presset, med en sterkt svekket president i USA og lite styrke i statsledelsen i England? President Clinton fikk så vidt med seg Kongressen på å styrke det internasjonale valutafondet med 18 milliarder dollar, men er det nok?

Jeg frykter verden er kommet til et nytt «point of no return».

 

Dypere årsaker

Hvem er det som til syvende og sist styrer verdenshistorien - nettopp i de lange sykluser som Batra taler om.

Umiddelbart vil en svare at det er generasjoner av mennesker. Det er for så vidt rett - og ansvaret er vårt - med våre holdninger - eller mangel på sådanne både med hensyn på at «mye vil ha mer» og «skitt i verden, leve Toten». Når Gud drar til ansvar, så vil han ikke minst spørre etter om vi ga de lidende mat, klær, vann og husly. Jakob 2,15: «Om en bror eller søster er naken og fattes føde for dagen, og noen av eder sier til dem: Gå bort i fred, varm eder og mett eder! men ikke gir dem det som legemet trenger, hva nytter det?» Les også Nehemias kp. 5.

Når Herren ser mennesket gå inn på sine grådige, egoistiske selvvalgte veier som vi gjør det i dag, da lar Han dem fare vill for å stoppe oss. På godt norsk «møte veggen»

 

Han bøyer mannens hovmod og tross mot Guds vilje for sin skapning. Når Han ikke fram med «vet du ikke eller skjønner du ikke at Guds godhet driver til omvendelse», så kommer Guds mektige slag mot nasjonenes velstand og folkelykke.

Og slaget kommer oftest slik at vi ikke har noen andre å skylde på enn oss selv og vår egen «havesyke» og grådighet» hvor vi har fjernet oss milelangt fra «når I har mat og klær skal I la eder nøye».

Vi som etter hvert ganske kynisk kunne se på at Guds skapning, medmennesket kunne mangle brød, vann og klær uten å bry oss noe særlig mer enn å gjøre det som Øverland sa vi ikke skulle gjøre: «bare si stakkare de» og ikke gjøre noe mer.

    

Fundamentet for økonomien er naturen: skaperverket.

Til slutt noen ord om det aller alvorligste med hensyn til verdens

økonomien - og det er det som World Watch Inst. har påpekt i flere år; ødeleggelsen av skaperverket og landbruket. De sier:

«Verdensøkonomien hviler på tre biologiske systemer: dyrket jord, skog og beiteland. Bortsett fra fossilt brensel og mineraler, gir de tre systemene alle de råvarer industrien trenger. Og bortsett fra sjømat, bidrar de med all nødvendig mat. - - Alle disse biologiske systemer har fotosyntesen til felles, d.v.s. plantenes evne til å bruke solenergi for å danne karbohydrater av vann og karbondioksyd.

Selv om man har anslått at 41 % av den fotosyntetiske aktivitet foregår i havet, er det de 59 landbaserte prosentene som danner grunnlaget for verdensøkonomien. Det er tapet av fotosyntesen på land, forårsaket av miljøskader, som undergraver mange nasjonale økonomier - Når man leser aviser, får man lett inntrykk av at endringer i økonomiske indikatorer som brutto nasjonalprodukt (BNP), rentenivå og råvarepriser gir nøkkelen til fremtiden.

   Men det er forandringen av det biologiske produkt som former sivilisasjonene. Det er endringer i størrelsen av fotosyntesens produkt som i siste instans avgjør hvor mange jorda kan fø på, og hvilket forbruksnivå vi får.»

 

I strak motsetning til dette sier Nordisk Råd, tre dep. i hvert av landene, at alt etter rammebetingelsene man er villig til å gi landbruket, vil man redusere det dyrka arealet i Norden med 9-45 millioner da, dvs. hele Norges jordbruksareal en eller fem ganger!

I sofistikerte rekker i Oslo o.a. steder har man lite til overs for de som sliter med jorda i bygde-Norge, man ler og bruker utrykket at de er helt «Harry», og de gjør det sammen med politikere, handelstanden m.fl. Det er helt andre karer de som er internasjonalt og globalt orientert og driver i business og finans».

Vel de skal snart merke noe annet. Statens Helsetilsyn med Helsedirektøren har nylig fått øynene opp i forbindelse med høringen til NY Landbruksmelding. Det kommer vi muligens tilbake til.