Jødene, misjonen og evangeliet?

 

 

Av Jørgen Høgetveit, i www.Kommentar-Avisa.no -13.10.08

 

Skal jødene få evangeliet?

Det er mer enn merkelig at det snart ikke går an å drøfte dette spørsmålet på en rolig og opplysende måte, uten å bli blandet inn i mangt slags ondt munnhuggeri av u-saklige beskyldninger. Det synes svært vanskelig ikke å gå i en eller annen ”grøft” som gjør at en svikter på en eller annen måte. Skal jødene få forkynt evangeliet om Jesus Kristus eller skal de ikke? Det er kjernen i saken, og her kan ikke en kristen svare noe annet enn det oppdraget Jesus gir oss i misjonsbefalingen, bla. i Lukas 24. v. 47-48: ”og at i hans navn skal omvendelse og syndenes forlatelse forkynnes for alle folkeslag, fra Jerusalem av. I er mine vidner om det.” Eller vi leser Markus 16 v. 15: ”Gå ut i all verden og forkynn for all skapningen”.

 

Bakgrunn for å gi jødene evangeliet?

Og da er det klart det som gen. sek. Hallaråker sa under en tale til jøder hvor han ble utfordret om misjon til jødene: Jeg kan ikke la være å gi dere det beste jeg har og vet, evangeliet.

Det er vi også pålagt – men jøder regnes ikke til ”hedningefolk” – så både deres kjennskap til GT og blodige historie krever at det gjøres med ”skjønnsomhet” med all mulig kjærlighet med innsikt og dømmekraft. Endog en velutdannet og finslepen diplomat som Abba Eban, skriver om Europa i sin bok om jødene, at Europa er et forferdelig ”blodtørstig kontinent”. Og det kan vi ikke snakke oss fra. Og Norge er i tillegg belastet med ca 740 Holocaustoffer, samt Osloavtalen. (Før arrestasjonene av i 1942 var det omkring 2 200 jøder i Norge. Totalt 767 jøder ble deportert fra Norge til tyske utryddelsesleire. Bare 27 overlevde. 230 familier ble helt utryddet. Wikipedia)

 

Egne opplevelser av jødens historie

For en del år siden kom jeg ufrivillig til å snike i en bankkø i Natanya. En gammel jøde påpekte det, og jeg slo meg ned ved siden av han. Han satt i en sommerskjorte, og på den ene underarm stod klart og tydelig fangetallene fra en tysk konsentrasjonsleir. Han hadde bare to fjerne slektninger igjen i Holland. Da kom tårene mine, og jeg tenkte; Hvordan ville jeg ha forholdt meg til folk og nasjoner som ville fortelle meg om en kjærlig Jesus – men som hadde tatt livet av hele slekta mi? Svaret gir seg selv. Dessuten er det bare Den Hellige Ånd som kan overbevise den enkelte om synd og om nåden i Kristus – så her kreves det skjønnsomhet, ikke lurerier og makt, men oppriktig bibelsk kjærlighet. ”Kjærlighet med innsikt og dømmekraft.” Her rører vi ved et åndelig kompleks som bare Guds kan hjelpe oss å handtere på rett måte med meget bønn, handling og de rette ord i den rette tid. Jøden er selvsagt hudløs i disse spørsmål, følsom og husker godt.

 

Hva sier og vitner GT?

GT er gjennomstrømmet av en rød tråd og ett vannmerke: Jesu blod og bilde. Dette ser ikke de fleste jødene enda. Men de er likevel Guds utvalgte folk, og Gud angrer ikke på Sitt kall og nådegaver. De er rike! Nå samler Gud dem hjem for sitt navn og sin æres skyld alene – for å avslutte denne husholdning som Han har lovet. Gud taler om dette mange steder i GT, bl.a. i Esaias 43 som rystet meg til bunnen av min sjel da jeg las det i Etiopia i 1975 og forstod hva Gud ville gjøre med både Egypt og Etiopia fordi Han nå ville hente hjem sitt folk derifra etter over 2 000 år i eksil. Han tok dem ut fra slavekår i Egypt under nådens blod og løfter – og handterte både egypterne og nabofolkene med store gjerninger som inngjød dem frykt på deres vandring mot Kanaan/ Israel. Han hentet dem ut fra Babel og nå fra det andre eksil etter store trengsler. Vi skal få se at Gud gjennomfører sine løfter og sin plan med dette sitt folk for Sitt navns og æres skyld alene – selv om de enda ikke ser at Jesus var Messias. Han har gitt dem store gaver og løfter. Gud handler suverent med dem, og vi skal passe oss, for riktignok straffet Gud dem for frafall og forfall, men hedningefolkene kom til og gjorde straffen verre enn Gud hadde tenkt, sier profeten. Og det kommer Herren til å ta et oppgjør med! Vær sikker.

 

Luther angripes – farlig både for jøden og oss

Luther rakkes ned på av mange i dag – selv om han gjenoppdaget evangeliet. Han lot også apostlenes opptreden fornyes blant oss: at man skulle lyde Gud mer enn mennesker og lot det skje mot den forferdelige vranglære som katolikkene stod og står for. Han heiste ORDET alene med nåden og troen alene. Dette helt i tråd med Jesu Ord om at ikke en tøddel av Ordet skal forgå og det er kun det som frelser. Han viste oss den sikre tro på Ordet alene om rettferdiggjort av tro på Jesus som frelser. Ordet som holder både meg og jødene i live.

 

Hvorfor prøver man likevel å avvikle Luther? Her er det mang en skjult agenda – fra menneskesyn til dåpssyn, trossyn, til en rekke andre læreavvik fra Skriften. At hans ord ble kraftig misbrukt av Hitlerfolket som trengte Luthers autoritet for å forføre folket – er lett forståelig. Vi kjenner fenomenet fra våre egne diktere. På den tiden brukte man dessuten et kraftig språk – og Luther var selvsagt også barn av sin tid på flere måter. Men kanskje den dypeste grunn for det grove språket var at han ble dypt rystet over opprøret som spredde seg i folket mot myndighetene. Både bønder og jøder gjorde kraftig opprør mot undertrykkende myndigheter – forståelig nok, men Bibelen aksepterer det ikke - heller ikke Luther. Bondeopprøret kostet 100 000 liv! Luther – som Hans Nielsen Hauge (Norges Luther) bøyde seg under myndighetenes sverd og var mot opprør, bortsett fra at Guds Ord skulle ha fritt løp, som apostlene krevde det. De visste at det var den eneste vei til frelse og sant fritt liv, ikke blodig kamp i nasjonen. Folket og nasjonen måtte forandres innenfra. Også det bondeopprøret K. Lofthus fra Moland ved Arendal drev, var et høyst rettferdig opprør i Norge fram til 1797. Da ble han fanget av myndighetene, lagt i jern og døde på Akershus festning s.å. - uten å ha skapt frihet.

 

Men H. N. Hauge gikk til folk med Guds Ord fra 1776, lidelsens vei med Ordet. Han gikk fri i 8 år men med 11 fengselsopphold for endelig å bli satt fast for godt i 1804, samt masse annen grov urettferdighet. Men opprør talte han aldri for. I 1814 ringt frihetsklokkene både for han og folket. Norges Grunnlov ble vedtatt og friheten ble sakte men sikkert bygd også for vårt folk – ledet av hans folk – uten opprør og blodbad og på sikkert fundament.  Kanskje vår frafalls- og forfallskultur kunne gjøre et lite forsøk på å forstå dette i Luthers samtid og sammenheng – i stedet for å mene at Hitler brukte Luther rett. Både Faye Hansen – A. Bergs gode venn – var begge de beste jødevenner Norge har hatt – men Faye Hansen var absolutt ikke med på denne nedrakkingen av Luther. Det har jeg skrevet om før.

Svekkelsen av vårt ”evangelisk-lutherske” fundament vil skade både oss selv og kampen for jødene og Israel.

 

Men hvordan trøster og hjelper vi jødene rett?

Men hovedsaken er fortsatt: Hvordan nærmer en kristen seg jøden i sann kjærlighet med evangeliet i åpenhet og uten lurerier og uten å svikte verken jødene eller Jesu befaling om ”alle folkeslag”. Lurerier og maktovergrep av religiøs og politisk art har vært og er jødens daglige kost med bl.a. opplevelsen av 8 påtvungne kriger. Man må i alle fall ha klart for seg hvem man selv er, egne historiske røtter fra Europa og Norge - og at jøden spør etter sant vennskap utholdene i bibelsk kjærlighet til Guds folk.

Det er stadig nok av de som er ute etter å fjerne Guds folk fra jordens overflate fordi de hater Gud, alt Hans vesen og Hans representanter på jord. Særlig Guds plan med Sitt folk som avspeiler seg ved deres samling – gjør dem ekstra aggressive.

Det er religiøse mennesker som ikke forstår jødens historiske og tunge lidelsesbakgrunn. I den harde åndskampen som nå går over verden. En må ikke glemme at Gud har utvalgt seg særskilt folk for Sin sak - som nå ondskapen i verden – styrt fra avgrunnen – forstår at Gud samler til storverk igjen inn i endens tid etter Bibelens løfter. Djevelen tror og skjønner dette og skjelver. Han og hans folk brenner gjerne kirker, Bibler, kristne og jøder. Selvsagt vil de stoppe jødenes overtagelse av landet Israel, deres forening med og gjenreisning av landet – på deres vandring fram mot oppfyllelsen av deres antagelse av Jesus Kristus. (Se bl.a. trippel-profetien i Esaias 53) Da blir de et presteskap for verden under Fredsfyrstens ledelse!

 

Hvordan når vi jøden – forsøk på en skisse

Ja, hvordan når vi jødene? I alle fall ikke ved å svikte Skriften og evangeliet. Vi kan nå dem ved åpent å vitne for sannhet ved Ordet og våre liv på en omsorgsfull måte i praksis over tid. Ydmykt fortelle hva Gud har gjort for en synder som meg selv, og at Jesus er den som hele GT taler om. Forestillelse og tvang er selvsagt ikke forenelig med Sannhets ånd, heller ikke i den ”gode hensikt.” Apostelen Filip brukte Esaias 53 overfor tjenestemannen fra Etiopia, og det bar rike frukter. Deres eget Ord forklart - gjerne med Ord fra Jeshuas og jødeapostlenes munn i rette tid, kan gjøre det. Uansett er det bare Ordet og ånden som kan overbevise om synd og nåde i Jesus Kristus.

I denne sammenheng minnes jeg en historie som H. E. Nissen fortalte om et ektepar – jeg tror det var i New Zeeland. En jødefamilie flyttet inn ved siden av, og de ble omgangsvenner med middag og kaffe sammen osv. Etter et år ble jødinnen redd for at de skulle få rede på av andre at de var jøder, så hun sa det like godt til den andre kvinnen som svarte: Men det har vi da visst hele tiden. Et oppriktig vennskap! Det gjorde tydeligvis ingen forskjell for deres vennskap. Etter tre år ble jødene kristne. Man spurte hvordan det kunne gå til – og fikk svaret: man kunne ikke ”bo ved siden av Jesus” i tre år uten å komme til tro på Han. Denne familien hadde fungert som ”brev” om Jesus til verden – som jødene las og trodde. Ja, det er dette med å være Jesu brev til verden som alle kan lese og tro er sannhet og godhet. Når broen over til det andre hjertet er bygget i tillit – så er tiden inne til å dele hjertets innerste og dypeste skatter – det beste en har som en ikke kan holde for seg selv.