Ideologi og lovgivning

 

Likestillingsloven – Ot. Prop. nr. 1/77-78

 

 
Foredrag ved prof. dr. theol Erling Danbolt på

Organisasjonenes Fellesråds årsmøte på Geilo 12. januar 1978

 

Ved første øiekast kan det se ut som om det emne som er satt opp for dette foredrag: Ideologi og lovgivning ligger nokså langt fra den oppgave man har gitt meg: Å redegjøre for det nye forslag til ”Lov om likestilling mellom kjønnene”. (Ot. Prp. nr. 1 1977/78)

 

Hva betyr likestilling?

Men saken er den at ordet likestilling er mangetydig. I den voldsomme debatt omkring de såkalte ”kjønnsrollemønster” i fortid og fremtid -  og ikke minst i den nutid vi lever i – og om den likestilling mellom mann og kvinne i hjem, arbeidsliv, kulturliv og kristenliv som man ønsker gjennomført, hevder alle de stridende parter at de streber mot det samme store mål – likestilling.

Når kampen tross dette er så skarp, er det fordi de ikke mener det samme med den likestilling de kjemper for. Alle parter hevder at det er med tvilsom rett de andre bruker ordet likestilling.  Når man krever likestilling, innebærer det et stilltiende krav om tilslutning, for alle er jo enig i det. Men i det øyeblikk man vil utforme kravet om likestilling i lovparagrafer, viser det seg at det stilltiende krav om tilslutning fører til høylydt protest mot den forståelse av begrepet likestilling som kommer til uttrykk gjennom loven. Motstanden kommer ikke av at der ikke lenger er enighet om likestilling. Men det kommer av at der er hundrede meninger om hva likestilling er og hva det krever. For det er et ideologisk begrep som får sitt innhold fra det kjønnsrollemønster man tenker ut fra. Prop. taler om ”det nye kjønnsrollemønster”, som skal gjennomføres i motsetning til det gamle. Det er dette saken gjelder, selv om det skjuler seg bak ordet ”likestilling”. For loven er en lov om det eneste lovlige kjønnsrollemønster.

Det er ingen lett sak å definere et ideologisk begrep. Der vil alltid bli en mangfoldighet av forsøk på definisjoner, og de vil ofte komme i loddrett motsetning til hverandre.

 

Lovens tittel misvisende

I Forslag til ”Lov om likestilling” har man ikke forsøkt å definere hva likestilling betyr. Derfor tror enhver at han kan oppfatte det som han vil. Men deri tar han feil.

Når man utformer likestillingskravet i lovs form, slik at likestilling blir et krav som stilles under trussel av straff, kreves der en forklaring av hva likestilling er, ellers får loven intet klart meningsinnhold. Da får ikke lenger hver enkelt rett til å forstå begrepet likestilling som han finner det riktig. Det stilltiende krav om tilslutning blir et høylydt krav om godkjennelse av en bestemt oppfatning av hva likestilling er, og ingen har lov til å ha en annen oppfatning av hva likestilling mellom kjønnene krever av den enkelte eller av samfunnet, eller om hvilket kjønnsrollemønster likestillingskravet skal utformes efter. (I dag vet vi det. Red. merknad)

 

”Det nye kjønnsrollemønster”

Lovforslaget definerer ikke den likestilling det krever, men det forutsetter et bestemt helhetssyn som alle skal være enige i – det såkalte ”nye kjønnsrollemønster”. Loven skal virke ”holdningsskapende” slik at de som har en annen holdning til spørsmålet efterhvert skal ”modnes” til å dele det syn på kjønnsrollemønsteret og likestillingen som loven forutsetter. Det sies gang på gang at loven skal ”påvirke holdningene til kjønnsrollene, forplikte myndighetene til aktivt arbeide for likestilling gjennom virkemidler som ikke omfattes av loven” s. 5 b. Det foreslås at der blir gjort unntak for enkelte foreninger. ”Dette vil gi foreningene mulighet til selv frivillig (!) å endre vedtektene. Departementet vil ikke se bort fra at det i en overgangsperiode (!) kan være påkrevd med unntak også for andre former for foreninger”. S. 7 a., sitat fra Ot. Prp. 33 1974/75 s. 23 a. Foreninger som ”Frimurerne, Odd Fellow, Rotary, Lions, Zonta, og Soroptimistene” bør få ”den tid de trenger til å innstille seg på en ny utvikling”. 9 ab. ”Likestillingstanken bør her få sjansen til å modnes noe.” 9b. En ”rekke ”enkjønnede” foreninger gis rimelig tid til å innrette seg etter de nye forholdene”. 19b.

”Loven skal ikke håndheves for så vidt angår familieliv” heter det i § 2. Men den gjelder altså også der. Også i hjemmet er lovens likestillingsideologi pålagt som forpliktende norm.

For alle som kjenner seg samvittighetsforpliktet på Guds ord, er Bibelens syn på forholdet mellom foreldre og barn, etter det 4de bud, og mellom ektefeller, etter Ef. 5, 21-33 og 1. Peters brev 3,1-2, 7-8. forstått i sin bibelske sammenheng ikke i strid med reell likestilling mellom mann og kvinne. For dem blir kravet om å gjennomføre den likestillings-ideologi som loven forutsetter et direkte overgrep på deres trosfrihet.

Som sagt er ordet ”likestilling” mangetydig og altfor ubestemt til å være anvendelig i en lov. Kravet om at lovens ideologiske likestillingsbegrep skal gjelde i hjemmet griper derfor inn i mange menneskers tros- og samvittighetsfrihet. Om de er mange eller få, om man mener de har rett eller urett, er ”kloke” eller ”dumme”, gir ikke rett til å forby dem – og det endog i lovs form – å følge  sin samvittighet. Dette er i strid med første passus i Grunnl. § 2, den som ble vedtatt av Stortinget i 1964: ”alle Indvaanere av Riget have fri Religionsøvelse.”

 

Loven skal altså virke holdningsskapende også i hjemmet, slik at det gamle kjønnsrollemønster overvinnes uten direkte tvangsinngrep, sml. Prop. 33 1974/75 s. 25 b og prop. Nr. 1 1977/78 s. 6. Man skal ta hensyn til ”anstendighetsfølelse knyttet til kjønnsforskjellen” for eks når det gjelder egne sovevogner og toaletter for menn og kvinner.  Men dette moralsyn som med et ”gammelmodig uttrykk” kalles bluferdighet – endres etter hvert. Sst. S. 10b. Sml. Henvisning til prop. 74/75 s. 31. Utviklingen går i retning  av å tillegge slike forhold mindre og mindre vekt. Sst. S. 30b. Under henvisning til disse ”typeeksempler” fra prop. 33 1974/75 sies det  i den nye prop. 1, 1977/78 s. 10b. at ”Avgjørelser her vil ofte senere måtte endres på grunn av endrede oppfatninger.”

 

Gradvis endring av ”likestilling”

Den gjentagne henvisning til ”overgangsperiode”, ”inntil videre”, ”tid til modning” og ”endring” i moralsyn, viser at i denne lov vil man lovfeste noe som loven ikke nevner. Det skal komme når folk er modne til å tåle det. Og da ikke gjennom fornyet debatt og lovarbeid i Stortinget, men gjennom den fullmaktsnevnd (Likestillinsgrådet eller Nevnden, for enkelthets skyld bruker vi hele tiden betegnelsen Nevnden) som får rett til å definere det begrep som loven ikke definerer, ut fra det syn Nevnden til enhver tid vil fastslå. Det bør . . ”være Nevnden som avgjør hvordan loven best håndheves”, Prop. 33 1974/74 s. 71 a.

Det sies like ut: ”likestillingsloven er ment å bli brukt som et middel til å påvirke utviklingen. Loven skal ikke bare anvendes i vanlig forstand, men også gjennom en gradvis endring av praksis være et redskap for å oppnå økt likestilling mellom kjønnene. En slik oppgave passer ikke for domstolene”. Ot.prp. 33 1974/75 s. 48 nederst (sitat fra begrunnelsen fra arbeidsgruppen).

Det heter videre: ”Reglene skal brukes til å påvirke utviklingen”.

”Likestillingsombudet” skal være en selvstendig institusjon som utøver sin virkesomhet uavhengig av Kongen.” Prop. Nr. 1 1977/78 s. 21b, sml. Prop.74/75 s. 49a.

Denne lille oversikten tør være nok til å vise oss at vi må lese det nye lovforslaget med stor oppmerksomhet. For loven gjelder altså ikke bare det som direkte er nevnt, men meget mere. Loven skal gjelde på ”alle livsområder”, også de som ikke er nevnt, for eks. den del av vårt kultur- og kristenliv som gjelder de kristelige organisasjoner. De er ikke nevnt.

* * * * *

 

Videre siterer jeg bare overskriftene, men de som ønsker det, kan be om en kopi av hele foredraget. Den kan også leses som pdf-filewww.Kommentar-Avisa.no

 

Meget snever høringsrunde s.4

Ny proposisjon ikke til høring! s.4

Nevnden – et ideologisk styringsorgan s.5

Foreningsfriheten avskaffes s.5

Foreninger under offentlig overvåking s.6

Nevndens myndighet større enn domstolenes? s.7

Inngrep i trosfriheten s. 7

”Indre forhold i trossamfunn” underlagt Nevnden s.8

Lovens sikte: ”Det nye kjønnsrollemønster” s. 8

Loven og hjemmene s. 9

Ordet ”ekteskap”utgår s. 10

Likestilling og morsbestemt abort s. 10

Innskrenkning i organisasjonenes frihet s. 10

Opphever trosfriheten s. 11

Mot Grunnloven s. 12

Kristne friskoler og barnehaver s. 12

Eneveldig nevnd s. 13

Nevndens uinnskrenkede makt s. 13

Lovens lange perspektiver s. 15

 

Mot tros- og tankefriheten s. 15

Bakgrunn: Stat/kirke-utredningen s. 16

Staten skal styre alt religiøst liv s. 17

Lovens navn har avsporet debatten s. 18

Sammendrag s. 19

 

Hva skal vi gjøre s. 20

Vi må protestere mot at lovforslaget ikke er sendt ut til høring til dem det gjelder – foreninger og kristelige organisasjoner, og kreve at det blir gitt god tid til uttalelser før loven behandles i Stortinget.

Og så må vi sørge for at kristenfolket får vite at vi står i fare for å miste religionsfrihet og samvittighetsfrihet og komme under et formynderstyre med uinnskrenket makt til å gripe inn mot alt og alle som ikke kan godta ”det nye kjønnsrollemønster”, skjult bak betegnelsen ”likestilling”. Vi må kreve frihet til å følge vår samvittighet bundet av Guds ord i vitnesbyrd og forkynnelse, i oppdragelse, undervisning og livsførsel.

Og så må vi ikke glemme å be for ”Stortinget, kongens råd og all vår øvrighet”.

 

* * * * *

 

Du kan få kjøpt en god del stoff fra AKF/Krossen Media om dette dypt alvorlige stoffet for vår felles framtid:

Adr.: Pb. 196 Evje. Tlf. 379-31053 e-mail: akf-evje@online.no

1.     Foredraget til Danbolt i A5 kopi kr. 20,-

2.     ”Nå må vi våkne. Familien, staten og nye lover.” CD + manus

     kr. 100,- Jørgen Høgetveit

3.     ”Kampen om menneskerettene” Sigurd Opdahl kr. 179,-

 

Ønsker du vår komplette bok, hefte og CD-liste, så bare si fra og vi sender.

Du kan også plukke opp mye stoff om disse spørsmålene på www.Kommentar-Avisa.no