Høgetveit om David Irving

Intervju med Jørgen Høgetveit, i AKF – Intervjuet av Svein Villy Sandnes i Norge IDag – oktober 2008


Nylig ble det kjent at arrangørene bak Litteraturfestivalen på Lillehammer hadde invitert David Irving som taler under deres årlige festivalen. Irving er en meget omstridt historiker fra England som mener at jødeutryddelsen under krigen ikke fant sted og at Adolf Hitler var en bra mann.  Jørgen Høgetveit gikk kraftig ut mot dette i Norge I DAG med bakgrunn i STERN-striden i åttiåra. Like etterpå fulgte en rekke kristenledere opp med det samme standpunktet som Høgetveit.  Resultatet ble at arrangørene strøk Irving fra talerlisten. Nå er det klart at Irving likevel skal til Lillehammer og holde sin tale på sitt leidde hotellrom.

1. Vi har spurt Høgetveit om hvordan han ser på at arrangørene strøk Irving fra listen over talere under denne festivalen. Og slik svarer Høgetveit:

Det var jo gledelig at de stoppet han. Og det viser at det nytter å engasjere seg mot at slikt får rom og vinner innpass i det offentlige Norge. Både kristenfolket, forfattere og Sigrid Undsets familie ga sitt bidrag med til at det ble stoppet.

2. Hvordan tolker du det at noen i det hele tatt setter en mann som dette opp som taler på en konferanse?

Å be en som er utestengt fra flere land, dømt til fengselsopphold og fradømt all ære p.g.a. holocaustfornektelse m.m., vitner om – slik jeg ser det – at man enten har svært liten dømmekraft eller at man bevisst var ute etter å fremme nasjonal-sosialismens tankeverden. Å be en slik løgner å tale om sannheten om løgnen – gjør at man for fremtiden bør holde nøye øye med dette forum som jo har innflytelse i landet. Trodde man virkelig at man skulle få sannheten fra en slik mann?

3. Er det at Irving ble strøket som taler et signal om at det går an å stå på og kjempe kampen mot det nazistene står for?

Ja, det har jeg jo allerede bekreftet, og jeg vil gjerne understreke at dette burde gi oss alle frimodighet til å be, arbeide og tale for sannheten. Før krigen kjempet mange radikale forfattere for nedrivning av kristenarven og for marxisme og sosialisme. Undset, Falkberget og Duun befant seg på den andre siden, men ikke i aktiv kamp mot de ideologiske kreftene som da invaderte oss. Bare Ronald Fangen forstod nasjonal-sosialismens farer. Han talte om Luther og samlet masse folk, neste år om Nasjonal-sosialismen som ny religions-dannelseog nesten ingen viste interesse – men Fangen var første forfatter tyskerne tok. De forstod. Nå må vi også forstå før det er for sent.


4. Hvordan ser du på at Irving likevel kommer til Lillehammer og skal holde sin tale på sitt hotellrom?

Det kan kanskje få de norske innbydere til bedre å forstå hvilke krefter man her har involvert seg med. Det er ikke krefter som lar seg stoppe uten bevisst og velorientert kamp. De suger til seg mediaoppmerksomhet og forandrer folk innvending. De er livsfarlige – ikke minst i det klima vi har i Norge og Vesten nå, og som tidsånden har skapt.

 

5. Hva bør folk nå gjøre som følge av at han skal holde sin tale på sitt hotellrom?

De bør holde seg borte. Det samme bør media gjøre, men aller helst burde myndighetene gjøre det samme som man har gjort i flere andre land. Nekte han adgang til landet. Det har ingenting med ytringsfrihet og Gr.1. § 100 å gjøre – i allefall ikke den gamle § som var klart forankret i et ”evangelisk-luthersk” syn på mennesket og myndighetene. Det er noe som er sant og godt og noe som er farlig ondt og bærer av onde åndskrefter.


6. Hvordan bør strategien legges opp slik at man ikke skal få flere episoder der denne mannen holder taler på aktuelle steder for å få folk til å tro på Hitler og nazismen?
Man bør ruste opp forkynnelsen og kristendomsforsvaret (apologetikk) på en rekke områder som har ligget brakk i mange år. Ikke minst det Bibelen sier om troens første artikkel om Gud som skaper og styrer av denne verden og nasjonene (Ap. gj.17) må gjenreises. Darwinismen og flere andre ideologier reiser sine tankebygninger om mennesket og nasjonene - mot Bibelens tankeverden som skapte Norge og dets frihet og velstand. Det gjelder hovedrelasjonene til Gud, til min neste i familien, menighet og samfunn og til natur og ting som vi alle lever i og er avhengige av. Den SANNE rett går under og kjærligheten blir kald - om vi ikke våker. Disse tankebyggninger må rives i bønn og grundig undervisning – så kanskje det enda er håp. Ellers går dette forferdelig galt. I boken ”Norges frigjøring. Jørgen Løvland og 1905” har jeg prøvd å risse vårt gamle velprøvde fundament.