Farsopprøret, slimklumpen og sedcellen

 

 

Av Jørgen Høgetveit, i www.Kommentar-Avisa.no – 13.06.08

 

Satans fremrykking her i verden – hvor han er verdens fyrste – har som mål å myrde, stjele og ødelegge. Han er i tillegg løgnens far. Denne ånd er den vi finner i det gamle Babel – som betyr forvirring. Forvirring er han en mester til å skape - legge et tåketeppe over enhver klar tanke – dermed kan han kjøre en sak dit han vil.

Dette ser vi igjen og igjen – ikke minst når det gjelder de verste fremstøtene mot Gud og Hans planer og vilje. Spesielt ser en det når det gjelder Gudsbildet – barnet og Guds fremste skaperordning, ekteskapet, hvor vi som medskapere skaper nytt liv, og foreldrene er det grunnleggende riket som alle riker må bygge på om de vil bestå.

 

Nå har vi i flere titalls år hatt et Farsopprør som primært retter seg mot Far i himmelen – men også den jordiske far og Fars jordiske skaperordning. Vi ser det gjennom de mange angrep på Skriften fra oversettelser til diverse merkelige angrep på undrene og mye annet som anfekter Bibelens autoritet. Deretter angriper man Hans representanter på jord, presten hvor kvinnene stiller seg fram i Fars sted – der kommer nå kvinnene inn som ”Far” hvilket er en praktisk vranglære av dimensjoner når hun står som Far på prekestolen og lærer Guds Ord som hun i det samme Ord er direkte forbudt.

 

Og opprøret stopper ikke der, men fortsetter i en ombygging av teksten som ”Fader Vår” som får sin feminine vri, osv. osv. Dette er så listig og snikende utført at det er denne verdens fyrste som primært står bak og kobler denne ”likhetstenkningen” til alle disse sakene som liksom får rettferdighetens og barmhjertighetens skinn på vei til det virkelig frie riket (Utopia), mens det er det stikk motsatte som vil møte oss. Vår kultur vil gå under i død og ødeleggelse.

 

Nok en del av dette farsopprøret er at far skyves ut av hjemmet som en unødvendig og brutal og ubarmhjertig person. Over 70 % av kvinnene tar initiativet til å forlate hjemmet og søke skilsmisse. Hva hun har gjort med sin mer subtile vold mot mannen – snakkes det lite om. Og den vold som utføres mot barna med at de blir farløse – synes ikke å affisere dem det minste. Og det stopper ikke der med Fars- og farsopprøret – når kvinnens ”attrå” er rettet mot mannen og hun etter hvert forlater sin kvinnelighet og vil likestilles med mannen og dermed må få legalisert fosterdrapet. Hun beveger seg inn i en løgnverden om seg selv – og slutter å kjempe for sin kvinnelighet og vil bli mer og mer en kopi av mannen – for etter hvert å overta mer og mer av hans oppgaver og til slutt hive han ut. På sin vei mot dette ”paradis” må alle bevege seg inn i løgnens rike om fosteret som en ”slimklump” og at dette er en abort og ikke et drap osv. Så blir man likestilt. Kvinnene så det som sin største seier når denne loven var trumfet gjennom – selv om man ved en smule ettertanke måtte forstå det som sentralbankdir. Skånland skrev: at det var den første sivilisasjon som frivillig tok livet av seg selv. Vi går mot en demografisk vinter - og fred og velstand forsvinner med nedsatte barnefødsler både p.g.a. fosterdrapet og nå homofilien som begge springer ut av den løgnaktige besettelse om likestilling. Og dette kaller man likestilling og likeverd! Det er dødsdansen mot undergangen – og endatil den evige undergang om det ikke skjer en oppvåkning og omvendelse.

 

Og heller ikke her stopper farsopprøret mot døden. Far er nå blitt helt skjøvet ut av bildet både for mor og barn. Matriarkatet – morssamfunnet (Engels) er det virkelige gode, mener man. Han blir – som fra en hvilken som helst okse på en oksestasjon – bare leverandør av en eller flere sedceller. Og det er jo ikke noe, mente en feminist her om dagen - for sedcellen kan jo ikke drive omsorg for et barn, synge godnattsanger, i det hele vise empati og godhet. Det har hun per definisjon enerett på. Selvskryt skal en lytte til – for det kommer fra hjertet.

 

Tanketomt er det selvsagt også - for mannens sedcelle er for det første det som dirigerer om det skal bli en mann eller en kvinne ved unnfangelsen. Er det ikke forferdelig at mannen fortsetter å ”sjefe” også det? I tillegg inneholder sedcellen like mye kunnskap som 1000 bøker a 500 sider med minste skrift og kopieres ved celledeling på 20 minutter. Bare en Far av uendelige dimensjoner kan etterlate seg en slik velfungerende kunnskap.

Nei, far er ikke bare, og barnet heller ikke bare en slimklump og sedcellen heller ikke bare noe betydningsløst. Med enkjønnet samliv forsvinner også en vesentlig del av barnets identitet og personlighet i møte med denne grenseløse egoisme som sirklingen om sitt eget kjønn representerer.

 

Barnet og vi alle trenger far og mor, det kvinnelige og det mannlige – uten det blir vi amputerte personlik-heter. Slike utsagn kan kun komme fra dåren som sier i sitt hjerte: ”det er ingen Gud.” Men det vil de nok snart merke, at også det er en del av fyrsten for løgnens og ødeleggelsens verdensherredømme.