Etiopia tørster og sulter igjen og igjen

 

 
Av sivilagronom Jørgen Høgetveit, i www.Kommentar-Avisa.no03.11.08

Igjen og igjen, år etter år kommer nyhetsoppslagene om Etiopias tørke og sult. Sannheten er at det er ikke noen nyhet lenger. Det har kommet igjen og igjen med jevne mellomrom – minst siden 1973-74 da den første store hungersnøden oppstod, som førte til keiserens fall 12. september 1974, og bl.a. undertegnede laget to hovedprogrammer og et grundig notat for Konsoområdet om hva som burde gjøres. Noe ble gjort, men aldri slik og med slik kraft at det forandret situasjonen for millionene som stadig oftere og farligere kommer nær til den totale undergang. Nå skriver NOREA v/ Harald Endresen på deres hjemmesider, den 24.10.08 følgende:

”Tøft for misjonærer når krisen rammer
Etiopia står foran en stor hungersnød igjen, og misjonærer hjelper ofte til i nødhjelpsarbeidet. Møt en av dem i dagens websending. Han forteller om sterke inntrykk og harde prioriteringer.

Frank Ole Thoresen er idag lærer på Fjellhaug Misjonshøgskole i Missiologi og Islam. Han var nettopp reist ut med familien til Etiopia som misjonær, da krisen inntraff i 1999 og 2000. Han ble kastet ut i nødhjelpsarbeidet, og hjalp Kirkens Nødhjelp med å hjelpe dem som trengte det mest. Det var harde prioriteringer, og det preger ham fortsatt forteller han i dagens intervju.

 

At det er ”tøft for misjonærene” er selvsagt, men langt fra farlig i forhold til millionene som tørster og sulter og dør foran øynene deres. Så er det nødhjelpsarbeid igjen – som en selvsagt ikke kommer utenom når situasjonen ikke er avverget. Men hvorfor er det umulig å legge kraft i arbeidet med å avverge slik elendighet som nå bare tiltar i styrke etter som matunderskuddene ute i verden øker, klimaet forverres og naturen i Etiopia brytes ned med økende hurtighet under et voksende befolkningspress?

 

Man måtte vite at dette ville komme, stadig oftere og stadig verre. Hvorfor har man ikke fulgt opp forslaget som kom allerede i syttiåra med å bygge store kornlagringsanlegg tvers over Afrika som sikring? I alle fall kunne Etiopia fått opp slike anlegg langs de store hovedveiene som skjærer gjennom landet. Josef i Egypten var jo langt klokere og velorganisert da han lagret korn for 7 år og reddet store deler av Midtøstens befolkning.

 

Vi vet at å borre brønner og bygge sisterner bare trekker stadig flere folk til området, som igjen fører til ytterligere press på naturgrunnlaget som bryter sammen og det blir enda mindre regn. Dessuten er nomadenes vandringer brutt, og de er verre ute enn før. Grunnvann er noe som fornyes sakte, og ved hard bruk synker det – kanskje titalls meter, og sisternene er jo helt avhengig av at det kommer regn. Nei, det er helt andre ting som gjenreiser mulighetene for liv og bærekraft i landskapet, og det er gjenreisning av den naturen de skal leve av og som via jord, luft og vann og planter skaper alt av mat og råstoffer. Uten skog intet liv heter det. Og jødene har forstått det – men det synes langt fram til erkjennelse av skaperverkets fundamentale betydning blant teologer og andre utdanningsgrupper som kan sette seg til sine veldekkede bord, mens folk sulter og dør utenfor dørene.

 

Når skogen forsvinner fra landskapet, skjer følgende:

  1. Landskapet blir varmere og skyende må høyere opp (pga økt varmeutstråling) og lengre inn før kondensering skjer og regnet faller. Det skjer da på steder der det er mye regn fra før, og det blir storflommer med vannvegger i elvene på opptil 8 m som subber med seg det meste i skadeflommer.
  2. Jordoverflaten blir så tørr og hard at kanskje bare ¼ av vannet trenger ned i grunnen, resten flommer bort i avskogede områder. Er skogen der, skjer det motsatte, ¾ av nedbøren forsvinner ned i jorda til planterøttene og fornyer grunnvannet. Erosjonen blir kraftig redusert slik at ikke det gode næringsriket toppsjiktet sopes vekk og skaper problemer der det bunnfelles.
  3. Skogen transporterer også fuktig luft videre innover i landskapet. Den senker temperaturen under skogdekket med opptil ca 18 ºC. som vi kan registrere det i limanene i Negev.
  4. Skogene skaffer det som trengs av brensel, byggemateriale og fòr for husdyra, mange andre nyttige ting for husholdet, etc. etc.
  5. Ved etablering av en rekke små planteskoler i nærheten av bekker og elver kan en masseprodusere planter for utplanting i gode plantegroper som samler vannet. Alle teknikker for slike opplegg er utarbeidet av jødene i Negev-ørkenen og har vist sine gode resultater der. I tropene og Etiopia gror det så det spruter. Svære furuer – som her i Norge ville kreve kanskje 70 – 80 år – gror der opp på ca30 år!

 

Mangt mer faglig kunne vært nevnt, men det som er saken, er at dette er ikke gjort på noen få år – men er et langsiktig arbeid som de gjorde det i Norge fra 1920årene da Norge også var kraftig nedbeitet. Vi var også et forferdelig fattig u-land på 1800-tallet, men med god forvaltning av naturkapitalen la vi et grunnlag for den økonomiske utviklingen som gjorde steinrøysa om til en velstandsnasjon lenge før olja kom inn i bildet og vi vandret inn i aksjevanviddet.

 

Men skal denne elendigheten noen gang snues i Etiopia – er tiden for lengst ute for de stadig tilbakevendende ”nyhets- og elendighetsmeldinger”. Nå må en få inn folk som forstår landbruk og naturforvaltning – ellers bryter ”Det Afrikanske Horn”, ja store deler av Sahel sammen med sine godt 1 milliarder mennesker. Innsamlingsaksjoner er vel og bra – men ”stakkars de”  holdningen  med skippertak og nødhjelp – har bevist at det ikke får landene ut av elendigheten, men det utvikler seg bare fra ille til verre.

 

Det ene må gjøres og det andre ikke lades ugjort. Godt er det å registrere at Verdensbanken nå innrømmer at de har neglisjert landbruket i u-landene alt for lenge – og at fokus og innsats må rettes på dette fundamentet for alle nasjoner, om det ikke skal gå helt galt.