Den nye skoleloven

 

 

Intervju med sekretær i AKF, Jørgen Høgetveit, av Svein Villy Sandnes – nov. 08

 

1. Hvordan har det kristne fundament i skolen utviklet seg fram til nå?
I Akademi for Kristen Folkeopplysning har vi fulgt denne utvikling gjennom de snart 60 år organisasjonen har eksistert – og enda lengre tilbake gjennom lesning av historien. Og det vi ser, er at fra vekkelsene ved H. N. Hauge og de store vekkelsene senere, ble den norske befolkning gjennomkristnet. Rettsvesen og skole og andre institusjoner ble gjennomsyret av kristen tenkning fra Grunnlov, skolelov og det meste av andre lover. Men allerede rundt 1870 skjedde det et ”jordskjelv” ved at den danske jøden Georg Brandes kom til Norge med darwinismen og fikk med seg de store dikterne og brødrene Sars, som studentene etter hvert flokket seg om. Surdeigen var innført, og flere av de dominerende ideologiene som fikk makt her i landet, bygde på denne ”vitenskapen.” Brutalt sagt så fortalte den at ”det er ingen Gud, det er all deres tanke” (Salme 10 og 14) Videre forkynner den at verden og mennesket ikke er skapt av Gud men har utviklet seg gjennom en blind evolusjon, og at mennesket egentlig stammer fra dyrene og ikke står til ansvar for en Skaper.

 

En av disse ideologiene fikk stor makt da Ap og sosialistene fikk inn sine første 5 representanter på Stortinget i 1903, og senere har de motarbeidet kristen tro og tenkning med økende kraft i kirke og skole. Ikke minst har de jaktet på levende kristendom i lekmannsorganisasjonene som var de drivende krefter for å bygge landet fra 1800. Interessant er det å se at Kong Håkon den 7. forstod dette da han ved en audiens for Abraham Vereide i 1946 sa følgende: ”Jeg har ofte været skuffet over presteskapet. Men de som har skapt nytt liv og åndskraft til Norge, er emissærer og lekmenn. Ja, lekmannsbevegelsen har i det hele vært en nyskapende og frelsende faktor i landet.”

Den evangelisk-lutherske arven i Grunnlov til skolelov m.fl., har og blir systematisk bygd ned som verdifundament i landet vårt. Og i stedet for at stat – kirke samarbeider til folkets beste på basis av Grunnloven som ivaretar begge regimenter på beste måte for folket – skiller de nå lag - og i disse dager går kirken til rettssak mot staten!
Det norske hus er i dyp indre splid – og det peker mot undergang. Det er dypt tragisk, når en vet hva det har betydd for å frelse den enkelte og skape en god frihet rundt livet for liten og stor og en velordnet velstandsnasjon man knapt finner maken til. Leser man historie – vet man det!

Utviklingen fram til statsråd Sivertsen og videre fram til nyere tid, er bl.a. godt dokumentert av grunnleggeren av IKO Bjarne Hareide og hans bok ”Skal kristendommen ut av skolen?” AKF har for noen år siden utgitt heftet ”Kristendomsfaget i norsk grunnskole og videregående skole” av tidligere prost Stein Henriksen.

 
2. Hva er det som har skjedd?
Ja, det har jeg vel allerede skissert i første svaret mitt, men det må vel tilføyes at det fra kristent hold har vært reist lite motstand i form av kristendomsforsvar (apologetikk) fra da de første angrepene kom på troens første artikkel og troen på Gud som jeg nevnte over. I stedet tilpasset teologien seg steg for steg gjennom liberal teologi, tilbaketrekning fra konfront-tasjoner med ideologier (tankebygninger) og vitenskap, forkvaklet sådan som W.Churchill omtalte vitenskapen til nasjonal-sosialistene. Vi har nå utviklet en kultur - tilpasset tidsånden - som oppløser ekteskapet (det grunnleggende riket), like-stiller det med homofili m.m., og tar livet av etterslekta slik at den europeiske sivilisasjon gradvis tar livet av seg selv som sentralbanksjef Skånland skrev i Aftenposten i 2001.

 

Frafallet fra Gud på de teologiske læresteder og i kirken og langt inn i organisasjonene fører til at vi ikke lenger er det ”salt og lys” og ”sannhetens støtter og grunnvoll” som vi skulle være i hjem, menighet, samfunn og skole. Når kristendommen forsvinner ut – skrider hedenskapets tanker inn. Det vitner Bibelen om, og det ser vi. Det er bare en redning og det er at man igjen med frimodighet og lidelse våger å stå på ”Skriften alene” og ”lyde Gud mer enn mennesker.”

 

3. Hva med lovligheten av et slikt vedtak?
Den aktuelle nye lovparagrafen lyder: ”Opplæringa skal bygge på grunnleggjande verdiar i kristen og humanistisk arv og tradisjon, som respekt for menneske-verdet og naturen, på åndsfridom, nestekjærleik, tilgjeving, likeverd og solidaritet, verdiar som òg kjem til uttrykk i ulike religionar og livssyn og som er forankra i menneskerettane.”

Dette minner meg om det samme svada som vi finner om ”kristent humanistisk” i forslag til ny Grunnlov § 2 som før hadde klar forankring i ”evangelisk – luthersk” og derfor videre ned til Sinailoven. Kong Harald gjennomskuet hulheten. Forfatter Finn Jor skriver om Kongens Nei til endring av Gr.l. s § 2 og 4 slik: ”Alt dette forstod Kong Harald. Han gjennomskuet den skjulte agenda under den pyntelige formuleringen, og så at den vasne selvfølgelighet om verdigrunnlaget i den nye § 2 åpner for det rene ingenting.”

 

Rent bortsett fra at Gr.l. § 2 enda ikke er endelig vedtatt endret – er det selvsagt ulovlig å lage en grunnskolelov som gjelder hele folket uten at den er i samsvar med Gr.l. Alle lover hviler på lov av første rang som er Gr.l. Videre er det et klart feil å lage en slik lov som bryter med Gr.l. § 112 (110) som sier at man ikke må lage forandringer som bryter med Gr.l. ånd – som man like selvsagt ser av § 2, altså ”evangelisk- luthersk.”

Går en konkret inn i lovteksten, så er det første som faller en i øynene at ”kristen” står for Kristus og ”humanistisk” har rot i human (mennesket) av humus (jord) og det er selvsagt som ild og vann!

Hadde man holdt seg til Gr.l.s bestemmelser om ”evangelisk – luthersk kristendom” er fundamentet for sant menneskeverd på plass, sann tilgjeving og åndsfridom også. At man satte inn en bestemmelse om ”religionsfrihet” i Gr.l. lenge etter 1814 – viser bare at det var få virkelige tenkere igjen da, og enda færre i dag. Formuleringen i Gr.l. om at foreldrene som bekjenner seg til evangelisk luthersk tro ”ere forpliktede til at oppdrage dere børn i samme”, de andre gis full frihet. Dessuten er synger vi ofte at ”tvang til tro er dåres tale”.

Så har vi uttrykket ”solidaritet” som er et sosialistisk ord som betyr ”samhold mellom likesinnede”. Hvor blir det da av nestekjærlighet, likeverd etc.?

Så sies det at de samme verdiene kommer til uttrykk i ”ulike religionar og livssyn”, men det gjør de da aldeles ikke. Det er det lett å konstatere ved å lese historie og se seg om i verden på de ulike religioner.

Og endelig er alle disse sammenrotede ”verdiene” ”forankra i menneskerettane”, men spørsmålet kommer umiddelbart. Hvor er den absolutte verdien av menneskerettene forankret for at de skal være absolutt gyldige? Nå henger de i løse luften. Menneskerettene er det forøvrig ikke nødvendig å skrive inn i loven om man hadde holdt seg til Bibelen. Det er på den basis de er utviklet. Så vidt jeg vet, så finner du ikke tilsvarende formulert på annen religiøs eller ideologisk grunn med helt andre menneskesyn.

 

4. Hva blir resultatet av dette?
Oppsummert kan en si at med denne nye loven akselerer forvirringen, frafallet og forfallet. Går man grundig inn på denne lovteksten er den i beste fall tanketom – i verste fall gir den åpning for videre omtolking og nedrivning av restene av vår kristen arv som SV opplever som ”et gufs fra fortiden”. Man må være naiv om man tror noe annet i denne tiden og med disse folkene ved makten. Deres ideologiske basis, den historiske utvikling de har bak seg, samt det andre de gjennomfører i dag tilsier en retning.  Her er nok flere, ja mange ”skjulte agendaer” som burde vært gjennomskuet og ikke vedtatt.

 

Frihet og velsignelse var og er innebygd i vår gamle velprøvede tro og lover med sann basis, men denne dyrkjøpte frihet vil snart ta slutt under de nye regimer og tanke-bygninger. Bare vent og se og se deg om i verden!

 

I AKF har vi utmerket litteratur om disse temaene. Bl.a. nevner jeg boken Kampen om menneskerettene” av Sigurd Opdahl som er en grundig gjennomgang av mye av det vi her har skrevet om.